Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

u

Entry preview:

Án s for ðan ðe se u is lang, Ælfc. Gr. Z. 178, 7. Add

be-lecgan

Entry preview:

Add: to cover with material þe mé ( a book ) frætewum belegde, Nap. 35, 18

ceorl

Grammar
ceorl, <b>; II.</b>
Entry preview:

add: — Fram þám dysigum ceorla folce wæs weorþod se hǽþena god, Gr. D. 121, 19

sáwere

(n.)
Grammar
sáwere, es; m.

A sower

Entry preview:

A sower Út eode se sáwere his sǽd tó sáwenne, Mt. Kmbl. A. 13, 3.

weald

(n.)

power

Entry preview:

power Se wæs on his wealde (gewealde, MS. L. ), Ors. 4, 11; Bos. 97, 23

on-riht

(adj.)
Grammar
on-riht, adj.

Right, proper

Entry preview:

Right, proper Se wuldorcyning gesette ýðum heora onrihtne ryne, Cd. Th. 10, 35; Gen. 167

on-wendedlíc

(adj.)
Grammar
on-wendedlíc, adj.

Changeable

Entry preview:

Changeable Gyf se midwinter byþ on Frigendæge, ðonne byþ onwendedlíc winter, Lchdm. iii. 164, 8

orgel-word

(n.)
Grammar
orgel-word, es; n.

An arrogant, insolent speech

Entry preview:

An arrogant, insolent speech Ðá cwæþ se ealdorbiscop mid orgelworde, Homl. Th. ii. 248, 21

a-wendan

(v.)
Grammar
a-wendan, ic -wende, ðú -wendest, -wenst, he -wendeþ, -went, pl. -wendaþ; p. -wende; pp. -wended, -wend, -went.

To turn away or offavertremoveto turn upside downturnchangetranslatepervertavertereverteremutaretransferresubvertereTo turn or direct oneself to turn fromgodepartse vertereire

Entry preview:

Ðeáh ðe seó bóc on Englisc awend sý though the book be translated into English, 118, 5. Ne nim ðú lác, ða awendaþ rihtwísra word nec accipies munera, quæ subvertunt verba justorum, Ex. 23, 8. v. intrans.

seomian

(v.)
Grammar
seomian, siomian, semian; p. ode
Entry preview:

Hé siomian geseah segn, Beo. Th. 5527; B. 2767. Geseah deorc gesweorc semian, Cd. Th. 7, 20; Gen. 109. to remain supported, to lie so as to press, lie heavily, lie securely Se wong seomaþ eádig and onsund, Exon. Th. 199, 2; Ph. 19.

Linked entry: semian

hwettan

Entry preview:

Hweteð on [h]wælweg, Seef. 63. Ic hig hwette tó fleánne, Shrn. 41, 25

fæger

(n.; adj.)
Grammar
fæger, fægr; comp. m. fægerra; f. n. fægerre; sup. -est, -ost, -ast, -ust; adj. [fæger beauty, fairness]

FAIR, beautiful, joyous, pleasant, pleasing, sweet pulcher, dĕcōrus, lætus, jucundus, dulcis

Entry preview:

Se ǽðela geaf giestlíðnysse fægre on flette the noble gave a fair entertainment in his abode, 112; Th. 147, 29; Gen. 2447: Exon. 123 b; Th. 474, 27; Bo. 37.

offrung

(n.)
Grammar
offrung, ofrung, e; f.

the offering of a sacrifice or giftan offering, sacrifice

Entry preview:

the offering of a sacrifice or gift Hit wæs gewunelíc on ealdum dagum, ðæt man Gode ðyllíce lác offrode on cucan orfe; ac seó offrung is nú unálýfedlíc. Homl. Th. ii. 456, 35. an offering, sacrifice:- Ic áxige hwǽr seó offrung (victima) sig . . .

níwe

(adj.)
Grammar
níwe, neówe; adj.

newnot yet usednewrecentnot of long standingnot long madenew (to anything)inexperiencednewnoveldifferent from what has gone before

Entry preview:

Se níwa neophytus, ii. 60, 64. Seó ( the English Church ) núgyt is níwe on geleáfan, Bd. 489, 41. Ðy læs se steall swá níwre cyricean tealtrian ongunne, 2, 4; S. 505, 11. Ðis gelimpþ seldon, and nǽfre búton on níwum mónan, Lchdm. iii. 242, 23.

Linked entry: níwung

heord

keepingcustodycareguard

Entry preview:

(See above under III.)

land-hláford

(n.)
Grammar
land-hláford, es; m.

a land-lord

Entry preview:

a land-lord, an owner of land, lord of the manor Tódǽle man ða eahta dǽlas on twá and fó se landhláford tó healfum tó healfum se bisceop sý hit cynges man sý hit þegnes [cf. H.

Linked entry: hláford

mǽg-gemót

(n.)
Grammar
mǽg-gemót, es; n.

A meeting of kinsmen

Entry preview:

Ðæt tácnode ðæt on his dagum sceolde beón geboren se se ðe ús ealle tó ánum mǽggemóte gelaþaþ, Ors. 5, 14; Swt. 248, 18

réceleásness

(n.)
Grammar
réceleásness, e; f.
Entry preview:

Ongeán ðam wíslícan rǽde se wiðerrǽda deófol sǽwþ réceleásnesse, and eác gemacaþ ðæt se man þurh leáse hiwunge déþ swylce hé rǽdfæst sý, 53, 7. Ic andette mínes módes réceleásnessa Godes beboda, L. Edg. C. 8; Th. ii. 262, 32

á-biterian

(v.)
Grammar
á-biterian, -bitrian.
Entry preview:

to grow bitter Ábiteraþ se líchoma eall, Lch. ii. 10, 15 : 106, 22. On ðám magan se mete ábiteraþ, 160, 1. Ábitriaþ (-biteriaþ, Hat.

bifian

(v.)
Entry preview:

Wæs se munt bifigende mid ormǽtre cwacunge, Hml. Th. i. 504, 28. Biuende treme*-*bundus, pavidus, An. Ox. 2994. Se bifigenda dóm the tremendous judgement. Wlfst. 227, 14: 228, 31: Bl. H. 57, 20. Fryhtendo ł bib*-*giende trementes, Rtl. 122, 16. Add