Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tácnian

(v.)
Entry preview:

Add Seó eá geáhnode þone ryne þe se Dryhtnes wer mid ðǽra racan tácnode on þǽre eorðan aqua fluminis sibi alveum ubi tracto per terram rastro vir Domini signum fecerat, vindicavit, Gr. D. 193, 4. <b>IV a.

late

Entry preview:

Heó wile late áþreótan þæt heó fǽhðo ne týdre, Sal. 447. <b>II a.</b> late in the day, at a late hour :-- Ðá þá hí eft late (lator þonne hí sceoldon, v. l. ) gecyrdon tó mynstre, Gr. D. 126, 28. <b>II b.

hálwende

(v.; adj.)
Entry preview:

Ox. 374. conducive to well-being Scildend þára hálwendra (þǽre hǽlo, Ps. Th.) Crístes his pretector salutarium xp̃i sui, Ps. Vos. Srt. 27, 8. Hálwende prosperos (successus ), An.

leán

Entry preview:

Se consul forseah þá sægene þe þá hlyttan him sǽdon, and him lógan ꝥ hé æt þǽm gefeohte ne cóme wið Gallie contemtis auspiciis quibus pugnare prohibebatur adversum Gallos, Ors. 4, 7; S. 184, 27 : Nar. 6, 27 (in Dict.).

carte

Entry preview:

Sum hrefen þá cartan genam . . . geseah hé þone hrefen þá cartan beran . . . hangode seó carte on þám hreóde. . . and hé sóna féng tó þǽre cartan, Guth. 48, 22-50, 18. Hé sceáwode þá cartan and clypode tó ðám wífe: 'Þeós carte is ádílegod,' Hml.

brýd-búr

Entry preview:

On þǽre nyhte þá heó wæs ingelǽded on þone brýdbúr, 149, 22. Gibloetsa, Drihten, brýdbúre ( thalamum ) ðis, Rtl. 110, 38. His brýdbúras and his heáhcleofan talami cubiliaque, Nar. 5, 2

cille

(n.)
Grammar
cille, an; f.
Entry preview:

Gefyllde hé mid wætere ealle þǽre cyrcean ciellan (cillan, cyllan, v. ll., lampades; cf. leóhtfatu, 43, 18), Gr. D. 44, 14

dearnunga

Entry preview:

Hé begeat mid his sméhwrencan eall dyrnunga æt Steorran ꝥ him gewearð se þridda penig of þǽre tolne, C. D. iv. 56, 29. Add

dweorg

(v.)
Entry preview:

. :-- Dweorg on weg tó dónne ... syle etan þám untruman men ǽr þǽre tíde hys tócymes, swá on dæge swá on nihte, swæþer hyt sý, his tógan(g) bið ðearle strang, Lch. i. 364, 13-17. (The disease meant is convulsions, Cockayne.)

ge-les

Entry preview:

Betwyx geleso (-leoso, v. l. ) þǽre godcundan leornunge, 3, 13; Sch. 249, 11. Add

Indisc

Entry preview:

Þǽra Indiscra kyning ásende tó sécenne sumne wyrhtan ... 'Sende mé þyder þe þú wille búton tó þám Indiscum' ... 'Þú mé gestrýnst þá Indiscan, Hml. S. 36, 18-25. Þá bodan cómon fram ðám Indiscum, Hml.

rǽding

Entry preview:

Wé rǽdaþ ðǽs rǽdinge æt þǽra hálgena mæssan þe wé hátaþ Confessores, Hml. A. 50, 26. Nú cwyð sum man ongeán ðǽs rǽdinge ( this text), Hml. Th. i. 54, 30. consultation, deliberation.

scín-cræft

Entry preview:

Antecríst winð ongeán Godes gecorenan . . . mid gedwyldlicum scíncræftum, Wlfst. 196, 20. a magical apparatus, cf. cræft; Hé wearð gelǽd tó þám lífleásum godum . . . þá hét hé þone scuccan þe on þám scíncræfte wunode ꝥ hé út eóde of þǽre anlícnysse him

á-wácian

(v.)
Entry preview:

Áwácyge þǽra stapela ǽnig, sóna se stól scylfð, Wlfst. 267, 17. Hý willan þurh deófles láre áwácian, II, 14. Áwácian for wítum, Hml. S. 5, 22. Bið ðæt mód áwácod mens in mollitiem vertitur, Past. 143, 8. Ásolcene and áwácode tepidi, R. Ben. 44, 22.

Linked entry: wácian

á-wringan

Entry preview:

Háwiað hú bóceras áwringað up þæne saltus on heora cræfte, Angl. viii. 314, 12. Áwrang expressit, Wrt. Voc. ii. 145, 58. Þonne hió gesoden sié, áwring þá wyrt of, Lch. ii. 30, 24: 18, 13. Ele áwringan of byrgum, Gr. D. 250, 22.

Linked entry: wringan

hider

to this worldto this lifein this worldto this pointhither and thitherto and fro

Entry preview:

Se aldor þǽm heaðorincum hider wísade, B. 370.

Linked entry: hider-cyme

æt-hrínan

Entry preview:

Heó æthrán hys reáfes fnæd, 9, 20. case uncertain Hé cwæð þæt hé hyre nǽfre ne æthrine, Hml. A. 135, 660. Ǽr þon þe hé eorþan æthrine, Bl. H. 165, 19

án-gild

Grammar
án-gild, l. án-gilde,
Entry preview:

Mana þone byrgean þæs ángyldes; gif hé næbbe, gyld þú ꝥ ángylde, 116, 11-12. Forgylde he ꝥ ángylde, and ꝥ wíte swá tó þám ángylde belimpe, 66, 3.

bí-leofa

(n.)

subsistencemaintenanceprovisionvictuals

Entry preview:

Þæs mannes bíleofa is tó besceáwianne, Lch. ii. 210, 18: R. Ben. 64, 3. Ne sý regoles stræc gehealden on heora bíleofan (alimentis), 61, 15. Sýfre on bigleofan sobrii, Hml. A. 52, 52.

dust

Grammar
dust, l. dúst,
Entry preview:

Fǽrlíce áhreás þæt templ mid eallum his anlícnyssum tó dúste áwende, Hml. Th. i. 72, 6. Genim þás wyrte and cnuca tó swíþe smalan dúste, Lch. i. 240, 4.