fær-riht
fare
Entry preview:
.), ne forwyrnþ þé heora ǽnig. " Ðá cwæð ic tó him : " Bróðor, næbbe ic nán færriht (færeht, v. l.) tó syllanne, ac ic wille faran and án þǽra scypa ástígan " then said he: "If you have the fare, not one of them will refuse you."
ge-scrépe
Entry preview:
Seó þrfih wæs swá gescreópe (-scrépe, v.l.) þǽre fǽmnan líchaman geméted ita aptum corpori uirginis sarcofagum inuentum est, 4, 19; Sch. 451, 14. Gehýþlic, þæslic vel gescrǽpe commodus, i. congruus, utilis, aptus, Wrt. Voc. ii. 131, 81.
Linked entries: -scrépe un-gescrépu ge-scroepe
ge-titelian
Entry preview:
Add: to assign, a person to an office, nominate Ymbe náne worldbysgunge ábysgode, búton mid þǽre þe hig tó getitolode beóð ( nisi illos cuinominati sunt ), Ll. Th. ii. 198, 22. something to a person, ascribe, v.
Hagustaldes-eá
Entry preview:
Sum Godes þeów of þám bróþrum þǽre cyricean æt Heagostealdes-eá (Hæge*-*stealdes-, Agostaldes-, v. ll. ) quidam de fratribus Hagustaldensis ecclesiae, Bd. 3, 2; Sch. 196, 19.
mæsse-preóst
Entry preview:
sceal þrafian þá mæssepreóstas ꝥ hié*-*healdan Godes ǽwe on riht, and þone híred þe hié ofer beóþ, and þá lǽwedan men þe hié aldormen ofer beón sceolan ; for þon se góda láreów sægde, þonne se mæssepreóst wǽre gelǽded on éce forwyrd, þonne ne mihte hé þǽre
murnan
Entry preview:
., and add: Oferfyll bið þǽre sáwle feónd . . . hit ne murneð for nánum men, ne for fæder ne for méder ne for bróðter ne for swustor, Wlfst. 242, 6.
á-wreón
Entry preview:
Be þǽre deópnysse þe him Drihten áwreáh, Ælfc. T. Grn. 13, 1. Swefne sint gewisse, nelle þú áwreón, Lch. iii. 186, 19. On áwrigenre béc in apocalypsi, An.
lufian
Entry preview:
Th. i. 378, 21. to take pleasure in the existence of a virtue, practice, seate of things (acc. or clause) God lufað þæt man sí mildheort (miseri- cordiam diligit Dominus, Ps. Th. 83, 12. Ðú ðæt ne lufedest þæt ic þé bernelác brengan móste, Ps.
ǽt
Entry preview:
Swylce þá gebrocu þæs hláfes þurh þone ǽt (per esum) weóxon, 252, 23. v. ǽr-, flǽsc-, un-ǽt
anda
Entry preview:
Anda is twyfeald, þæt is yfel and gód. Yfel bið se anda þe andað ongeán gódnysse, and se anda is gód ðe mid lufe andað ongeán yfelnysse, Hml. Th. ii. 54, 22-24. Þá heáfodleahtras sind . . . anda ( invidia ), 592, 6: Wlfst. 245, 14.
á-lúcan
Entry preview:
Hit álúcð þæs mannes mód, Wlfst. 242, 9. Þý lés álúcæ ( eradicetis ) þone hwéte, Mt. R. 13, 29. Áweg álúcan discludere, Wrt. Voc. ii. 27, 51. Of ðám munte álúcan ꝥ hreósende clif ruituram rupem ex monte evellere, Gr. D. 213, 16.
Linked entry: lúcan
cyre
Entry preview:
Þæt folc hæfð cyre tó ceósenne þone tó cyninge þe him sylfum lícað, Hml. Th. i. 212, 7. free will in a theological sense Hwí wolde se Scyppend þone mannan tó his ágenum cyre lǽtan cur homo factus est in liberum arbitrium?, Angl. vii. 24, 232: An.
eáwunga
Entry preview:
Þæt hé ǽnige sprǽce wiþ hý áge, eáwunga oþþe dearnunga, R. Ben. 141, 1. Ðá synfullan sýn eáwunga (-e, v. l.) geþreáde beforan ealre geférrǽdenne peccatores coram omnibus arguantur, 129, 17. Eáwunga manifestum, Mt. L. 12, 16.
ge-heald
Entry preview:
Þæt mynster beó þám bisceope underþeód, and hé beó þǽrtó geheald and mund, Cht. Th. 391, 17. Þar in ich habbe god ihold, O. and N. 621.] Cf. ge-hild
ge-sundfulnes
Entry preview:
A. 40, 410. good fortune, prosperity, happiness of condition þæt hé óðres mannes ungelimp besárgige and on his gesundfulnysse fægnige, Hml. Th. i. 584, 6.
ge-cirredness
Entry preview:
Se deófol nam graman ongeán þone Godes man for þæs folces gecyrrednysse fram his fúlum biggengum, 29, 185. Geefenlǽce hé Paules gecyrrednysse, Hml. Th. i. 56, 24: 578, 30. Mid sóðre gecyrrednysse Dryhten gesécan, Hml. A. 53, 82.
ge-feccan
Entry preview:
Hé wolde þæs beornes beágas gefecgan, By. 160
ge-þungennes
Entry preview:
Add: maturity, v. ge-þungen; Þæs geþungennes hine ne geþafige worian cuius maturitas eum non sinat vagari, R. Ben. I. 112, 6. growth, progress, advancement Of geþungenysse processu ... conuersationis (v. R. Ben. I. 6, 8), An.
húru-þinga
Entry preview:
On eallum tídum gedafenað crístenum mannum þæt hí góde weorc begán, . . . and swíðost on þisum fæstene. Sé ðe on óðrum dagum sleac wǽre tó gódnysse, hé sceal húruðinga on ðisum dagum ácucian on gódum bígengum. Hml. Th. ii. 100, 23 : Hml.
hwílum
Entry preview:
H. 195, 4-5 : 203, 14-15. hwílum in the second clause only Þǽr hé hæfþ weallendne lég and hwílum cyle þone grimmestan, Bl. H. 61, 35. of a single past event, once, some time ago Sétnung hwílum ł for longe áworden seditio quondam facta Lk. R.