ge-miltsian
to shew mercy, have compassion, to pity, pardon ⬩ mĭsĕrēri, propĭtiāri ⬩ to make mild, make kind, soften ⬩ propĭtium reddĕre, mītĭgāre
Entry preview:
Bos. 8, 2: Ælfc. Gr. 27; Som. 29, 56. Árleásnýssum úrum ðú gemiltsast impietātĭbus nostris tu propĭtiābĕris, Ps. Spl. 64, 3: 24, 12. Gemiltsode se Hǽlend him mĭsertus eōrum Jēsus, Mt. Bos. 20, 34.
Linked entries: miltsian ge-mildsian
sundor-sprǽc
Entry preview:
Swá swá him (Moses) God silf dihte on heora sundersprǽce, Ælfc. T. Grn. 3, 14. Cornelius Asina gefór tó Hannibale tó sundorsprǽce ad colloquium, Ors. 4, 6; Swt. 172, 7. Ðá nam Eugenia hí on sundorsprǽce, Homl. Skt. i. 2, 48.
tapor
A taper; also the wick of a lamp
Entry preview:
Ælfc. C. 14; Th. ii. 348, 4. Se sacerd gehálgodne tapor in ðæt wæter déþ, Wulfst. 36, 5. Taperas cerei, Anglia xiii. 402, 529: 403, 541. Ðrítig teapera, Chart. Th. 473, 32. Ðá com ðæs landes menigu mid leóhtfatum and mid taperum, Homl.
Linked entries: tapor-berend teaper
þurh-wacol
Very watchful ⬩ vigilant ⬩ very wakeful ⬩ quite sleepless
Entry preview:
Þurhwacol pernox, Ælfc. Gr. 9, 65; Zup. 71, 15. in reference to persons: Þurhwacol emhídignys pervigil sollicitudo, Hpt. Gl. 426, 51. Hé ábád on ðam legere ... Þurhwacol on gebedum, Homl. Th. ii. 516, 30.
Linked entry: þurh-wacian
un-weder
Bad weather ⬩ tempest
Entry preview:
F.) tempestatibus acti, Ælfc. Gr. 44; Zup. 260, 12. Hé geðreáde ðæt wind and hroeðnise ł unwoeder ðæs wætres increpavit ventum et tempestatem aquae, Lk. Skt. Lind. 8, 24: p. 5, 18. Eów unwæstm þurh unweder gelóme gelimpeþ, Wulfst. 133, 7.
Linked entries: un-geweder un-widere
friþian
Entry preview:
L. 54, 27. to protect an operation, keep from unfavourable conditions Héde sé ðe scíre healde ꝥ hé friðige and forðige ǽlce (tilþe) be ðám ðe hit sélest sý, Angl. ix. 259, 14. to grant immunity to a criminal Gif Philippus wolde gefæstnian mid áþe ꝥ
ná-hwæþer
Entry preview:
</b> as a grammatical term, neuter :-- Neutrum is náðor cynn . . . ðis cyn gebyrað oftost tó náðrum cynne, Ælf. Gr.
hærfest
Harvest, autumn ⬩ autumpnus ⬩ autumn ⬩ autumnus ⬩ autumn
Entry preview:
Harvest, autumn Hærfest autumnus, Ælfc. Gl. 95; Som. 76, 9; Wrt. Voc. 53, 23. Autumnus is hærfeste, Lchdm. iii. 250, 11. Se hærfest welig on wæstmum the autumn rich in fruits, Bt. 14, 1; Fox 40, 27 : 21; Fox 74, 22; Bt. Met.
Linked entry: herfest
ofen
An oven, a furnace
Entry preview:
Ðás þrí cnihtas hét se cyning áwurpan intó byrnendum ofne the fiery furnace, Ælfc. T. Grn. 8, 26. Geond ðone ofen, Cd. Th. 238, 13; Dan. 354. On fýres ofen (ofn, Lind.) in caminum ignis, Mt. Kmbl. 13, 42.
Linked entry: ofn
HLÚD
LOUD, ⬩ sonorous
Entry preview:
Hlúddra sang chorea, Ælfc. Gl. 34; Som. 62, 47; Wrt. Voc. 28, 28. Ðæt ár ðonne hit mon slihþ hit biþ hlúdre ðonne ǽnig oðer ondweorc aes dum percutitur amplius metallis celeris sonitum reddit, Past. 37, 3; Swt. 267, 24. Hlúdast, Menol. Fox 467; Gn.
tó-dǽledness
Division, ⬩ distinction, ⬩ separation ⬩ a division, ⬩ one of the different kinds of parts into which a whole may be divided ⬩ one of the parts into which a whole is divided ⬩ division, ⬩ separation, ⬩ break of connection or of continuity, ⬩ intermission ⬩ interruption ⬩ a division, ⬩ dividing-point, ⬩ break, ⬩ pause
Entry preview:
Ben. 39, 14. a division, dividing-point, break, pause Idus tódǽleanyssa ðæs mónðes, Ælfc. Gr. 13; Zup. 85, 6. Cesuras, ðæt synd ða tódǽlednyssa on ðám versum . . . Ða tódǽlednyssa on ðám versum synd feówer, Anglia viii. 313, 38
Linked entry: -dǽledness
wénunga
Perhaps ⬩ haply ⬩ by chance
Entry preview:
Perhaps, haply, by chance Wénunge(-a) farsan, forsitan, fortassis, fortasse Ælfc. Gr. 38 ; Zup. 229, 1: Wrt. Voc. ii. 150, 23. Wénunga forsitan Ps. Spl. 80, 13.
fersc
fresh ⬩ fresh ⬩ fresh
Entry preview:
Ne ete fersce gós, ne ferscne ǽl, ne fersc swín . . . gif hé hwilc þissa ete, sié ꝥ sealt, 88, 7-10
CYN
every being of one kind, a kindred, kind, race, nation, people, tribe, family, lineage, generation, progeny, KIN ⬩ genus, gens, natio, populus, stirps, tribus, familia, natales, origo, generatio, proles, progenies ⬩ Gender ⬩ genus ⬩ a sex ⬩ sexus
Entry preview:
Masculine gender is ðes wer this man, Ælfc. Gr. 6; Som. 5, 27, 28. Ǽlc nýten biþ oððe he, oððe heó every animal is either he, or she, 6; Som. 5, 34.
feran
to go on ⬩ proceed ⬩ to fare ⬩ go on ⬩ succeed ⬩ to come ⬩ be derived
Entry preview:
Férde ǽlc man him hám, Chr. 1016; P. 147, 24. Hí him férdon onbúton swá swá hí sylf, woldon, 1001; P. 133, 27.
denu
A plain, vale, dale, valley ⬩ vallis, convallis
Entry preview:
Ǽlc denu biþ gefylled omnis vallis implebĭtur, Lk. Bos. 3, 5.
fóre-áþ
A fore-oath ⬩ an oath first taken ⬩ antejūrāmentum ⬩ præjūrāmentum ⬩ præjūrātio
Entry preview:
</b> If the fóre-áþ of the accuser failed, the charge was quashed and the accused set at liberty Ofgá ǽlc man his tíhtlan mid fóreáþe let every man begin his charge with a fore-oath, L. Ath. i. 23; Th. i. 212, 5.
Linked entry: fór-áþ
ge-lícnes
a likeness ⬩ image ⬩ resemblance ⬩ similitudo ⬩ imago ⬩ a parable ⬩ proverb ⬩ parabola ⬩ proverbium
Entry preview:
Ǽlc man hæfþ þreó þing on him sylfum untodǽledlíce and togædere wyrcende, swá swá God cwæþ, ðáðá he ǽrest mann gesceóp. He cwæþ, 'Uton gewyrcean mannan to úre gelícnysse.' And he worhte ðá Adam to his anlícnysse.
teóðian
Entry preview:
Gif gé nellaþ teóðian ǽlc ðæra þinga ðe eów God lǽnþ, 297, 2: Homl. Th. i. 178, 30; ii. 608, 21. <b>II a.
Linked entries: tegðian teigðian ge-teóþian
fácen
Entry preview:
Ǽlc fracodlic fácn áweorpan, Wlfst. 73, 17. Ꝥ hé þǽr nán fácn (fácen, v. l.) gefremede, Ll. Th. i. 50, 31. Þéh hié him eft fácen gelǽsten though they played him false afterwards, Ors. 2, 5; S. 82, 12.