a-rédian
Entry preview:
Þone circul þás iunge preóstas ne mihton nǽfre áredian, for þám þe ys uneáðe cúð þám ealdum witum, Angl. viii. 319, 9. Nabbe gé ná gódne tíman áredodne, mín dohtor is nú swíþe bisig, Ap. Th. 20, 5
crístnian
Entry preview:
Hé nǽfre þá þénunge tó crístnienne (crístigenne, crístienne, v. ll.), oððe tó fullianne geleornian mihte nullatenus potuit cathecizandi uel baptizandi ministerium discere, Bd. 5, 6; Sch. 580, 19. to perform the ritual that precedes baptism On ðǽre crístnunge
fore-sceáwian
to foresee ⬩ to provide for ⬩ to provide ⬩ give for use
Entry preview:
I. 106, 17. to foresee, have knowledge of the future Wé sculon ús ondrǽdan ðone endenéxtan dæg, þone þe wé ne magon nǽfre foresceáwian, Hml.
ge-néþan
Entry preview:
Mé forgif ꝥ ic nǽfre unmedeme ne untrum tó þínum líchoman and tó þínum blóde ne genéþe ( presume to take the Sacrament ), Angl. xii. 507, 6
in-geþanc
Entry preview:
Ne gehwyrfde hine nǽfre ðæt unryhtwíse ingeðonc (intentio perversa) tó ðǽm wón andgiete, 365, 18. On swelcum . . . ǽlces mennisces módes ingeþanc bið geswenced in talibus humanorum actuum volorumque versatar intentio.
dysig
An error, ignorance, folly, foolishness ⬩ error, stultĭtia, insānia. insĭpientia
Entry preview:
Ne lócaþ nǽfre to ídelnesse, ne to leásungum, ne to dysige non respexit in vanĭtātes, et insānias falsas, Ps. Th. 39, 4. Míne wúnda rotedan and fúledon for mínum dysige computruērunt et deteriorāvērunt cicatrīces meæ, a făcie insĭpientiæ meæ, 37, 5.
inn
In ⬩ within
Entry preview:
Æt hám gebring and nǽfre in on ðone mon bring it home and never into the man's presence, L. M. 2, 65; Lchdm. ii. 292, 26. Ðæt land beág ðǽr súþryhte oððe seó sǽ in on ðæt land, Ors. 1, 1; Swt. 17, 18.
lǽwede
Lay ⬩ laic ⬩ lewd
Entry preview:
Ðæt hit nǽfre on lǽdu hand ne wende that it should never pass to a lay hand, Chart. Th. 166, 21. Ealle ge bescorene ge lǽwede, Bd. 3, 5; S. 526, 36: 5, 7; S. 621, 14.
Linked entry: lǽwed
búgan
Entry preview:
Heó nǽfre ne wolde on hús búgan, Lch, iii. 34, 29, Wæs him in bogen báncoða, Gú. 997. <b>III a.</b> of retirement, withdrawal :--- Hé forlét woruldþing and beáh tó ðám mynstre þe is Magilros geháten, Hml. Th. ii. 348, 29.
ge-mang
Entry preview:
(l a) an assembly for business, a meeting :-- Hé wæs gód wer and ryhtwýs, and wæs nǽfre hys wylles þǽr man þone Hǽlend wrégdon onnánum gemange (cf. hic nan consenserat concilio (gisomnunge.
hrínan
Entry preview:
Fære ne móston wætres brógan hrínan, Gen. 1396. to reach, attain to Nǽfre hió heofonum hrán, Rä. 40, 20
ge-wita
Entry preview:
H. 177, 14. one that attests Ne beó gé nǽfre on nánre leásre gewitnysse, for þon se leása gewita ne bið hé nǽfre ungewítnod, Ll. Th. ii. 422, 38. Leáse gewitan stǽldon on mé, Ps. Th. 34, 12.
ge-rád
Entry preview:
Hí wurdon sehte on þá gerád ꝥ hé nǽfre eft Englisce ne Frencisce intó þám lande ne gelógige, 1093 ; P. 228, 28. <b>IV a.
a-lecgan
to place ⬩ lay down ⬩ throw down ⬩ suppress ⬩ lay aside ⬩ cease from ⬩ ponere ⬩ collocare ⬩ prosternere ⬩ deponere ⬩ abjicere ⬩ relinquere ⬩ omittere ⬩ to impose ⬩ inflict upon ⬩ imponere ⬩ immittere ⬩ to diminish ⬩ take away ⬩ refuse ⬩ imminuere ⬩ deprimere ⬩ reprimere
Entry preview:
He nǽfre ða leán alegeþ he never refuseth the reward, Exon. 33b; Th. 107, 23; Gú. 63
LEÓÞ
A song ⬩ poem ⬩ ode ⬩ lay ⬩ verses
Entry preview:
Hé for ðon nǽfre nóht leásunga ne ídeles leóþes wyrceanne mihte unde nihil unquam frivoli et supervacui poematis facere potuit, Bd. 4, 24; S. 596, 42. Ðý betstan leóþe geglenged optimo carmine compositum, S. 597, 37.
scort
Entry preview:
Scyrtest, Anglia viii. 306, 8. marking duration, short-lived, brief Ðeáh se hlísa ðara foremǽrena monna hwílum lang sié, hé biþ ðeáh swíðe scort tó metanne wið ðone ðe nǽfre ne geendaþ. Bt. 18, 3 ; Fox 66, 18.
sceþþan
Entry preview:
Nǽfre him deáþ sceþeþ, 203, 23; Ph. 88. Ðonne þunorrád biþ, ne sceþeþ ðam men ðe ðone stán ( agate ) mid him hæfþ, Lchdm. ii. 296, 30: 162, 19. Ne sceþ ðé nán wiht, iii. 178, 25. Eów seó wergþu sceþþeþ scyldfullum, Elen. Kmbl. 619; El. 310.
Linked entry: sceaþan
þweán
to wash ⬩ to anoint.
Entry preview:
.: ðwǽs, Rush.) ðú nǽfre míne fét.' Se Hǽlend cwæþ: ' Gif ic ðé ne þweá (áðóa, Lind.: ðwǽ, Rush.), næfst ðú nánne dǽl myd mé, Jn. Skt. 13, 8. Ðú ðwehst (ðwés, Surt.) mé lavabis me, Ps. Lamb. 50, 9.
ge-wis
Entry preview:
what is certain. certain information Ðá úþwitan þe sǽdon þæt nǽfre nánwiht gewisses nǽre búton twæónunga, Solil. H. 20, 22. Ne mæg ic nán gewis bringan tó mínum geférum, Hml. S. 23, 577.
hnesce
Nesh, ⬩ soft, ⬩ delicate, ⬩ tender, ⬩ effeminate
Entry preview:
Drihten nǽfre ne forsyhþ ða eáþmódan heortan ne ða hnescestan the Lord never despises the humble heart nor the weakest, Blickl. Homl. 99, 5