Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

HEÁWAN

(v.)
Grammar
HEÁWAN, p. heów, pl. heówon; pp. heáwen

To HEW, cut, strike, smite

Entry preview:

Mǽst ǽlc óðerne æftan heáweþ mid scandlícum onscytum almost all men calumniate [lit. strike from behind] each other with shameful attacks, Swt. A. S. Rdr. 107, 84.

sófte

(adv.)
Grammar
sófte, cpve. sóftor, séft; adv.

Softly, gently softly, quietly, without disturbancecalmly, at ease, without troublegently, not harshlywithout discordeasily, without opposition facile

Entry preview:

Softly, gently Sófte suaviter Ælfc. Gr. 38; Zup. 228, 6: gradatim Wrt. Voc. ii. 41, 37: pedetemtim 81, 39: sensim 120, 41. Ðone sófte langan morosam 32, 6. of sleep, rest, etc., softly, quietly, without disturbance Hé sófte swæf Cd.

Linked entry: sófte

HÁD

(n.)
Grammar
HÁD, es; m.

personpersonasexdegree, rank, order, conditionstate, condition, kind, nature, formmanner, wayhonourpersona, sexus, ordo, gradus.

Entry preview:

Ælfc. P. 34; Th. ii. 378, 1 : L. Ælfc. C. 10; Th. ii. 346, 25. Monige sindon hádas under heofenum many are the conditions under the heavens, Exon. 33 a; Th. 104, 3; Gú. 2.

æfstigian

(v.)
Grammar
æfstigian, æfestigian; p. ode.

to envy, be envious of to took with envy or ill will on, have envy towards

Entry preview:

Similar entries v. ge-aelig;f(e)stigian

mǽl

(n.)
Entry preview:

a measure, & c. add: v. crístel-mǽl. add: v. undern-m ǽl. Add Nýtenu etað swá ǽr swá hí hit habbað, ac se gesceádwísa man sceal cépan his mǽles, Hml. S. 16, 318.

FÆT

(n.)
Grammar
FÆT, es; pl. nom. acc. fatu, fata; gen. fata; dat. fatum; n.

A vessel, cup, VATvas, călix

Entry preview:

Adrifene fatu graven or embossed vessels, Ælfc. G1. 67; Som. 69, 99; Wrt. Voc. 41, 49. Ne mæg man ðone strangan his ǽhta and his fatu bereáfian, and on his hús gán nēmo pŏtest vāsa fortis ingressus in dŏmum dirĭpĕre, Mk. Bos. 3, 27.

Linked entries: fatu ge-fǽtan

frinan

(v.)
Grammar
frinan, part. frinnende; ic frine, ðú frinest, he frineþ, pl. frinaþ; p. ic, he fran, ðú frune, pl. frunon, frunnon; impert. frin, pl. frinaþ; subj. pres. frine, pl. frinen; p. frune, pl. frunen; pp. frunen

To askinquireconsultinterrŏgāresciscĭtāriconsŭlĕre

Entry preview:

Ic frine ðé consŭlo te, Ælfc. Gl. 86; Som. 74, 15; Wrt. Voc. 49, 38. Hwæt frinest ðú me what askest thou of me? Andr. Kmbl. 1257; An. 629. Frineþ he hwǽr se man síe he will ask where the man is, Rood Kmbl. 221; Kr.112: Salm. Kmbl. 117; Sal. 58.

Linked entry: FRIGNAN

GANGAN

(v.)
Grammar
GANGAN, gongan, gancgan; part. gangende, gongende; ic gange, gonge, ðú gangest, gongest, he gangeþ, gongeþ, pl. gangaþ, gongaþ; p. geóng, gióng, giéng, géng, pl. geóngon, gióngon, giéngon, géngon; imp. gang, gong; pp. gangen, gongen

To gowalkturn outīremeārevādĕreambŭlāreingrĕditendĕreevĕnīre

Entry preview:

To go, walk, turn out; īre, meāre, vādĕre, ambŭlāre, ingrĕdi, tendĕre, evĕnīre Ic gange ambŭlo, Ælfc. Gr. 19; Som. 22, 41. Gáng hider accēde, Gen. 27, 26 : Num. 11, 21. He heonon gangeþ [gangaþ MS.] he goes from hence, Andr. Kmbl. 1782; An. 893.

Linked entries: gongan GÁN gancgan

HRÍM

(n.)
Grammar
HRÍM, es; m.

RIME

Entry preview:

RIME, hoar-frost Hrím pruina, Ælfc. Gl. 94; Som. 75, 102; Wrt. Voc. 52, 52. Hrím and forst háre hildstapan, Andr. Kmbl. 2516; An. 1259. Se hearda forst-hrím heorugrimma, Exon. 111 a; Th. 425, 12; Rä. 41, 55.

láreów-dóm

(n.)
Grammar
láreów-dóm, es; m.

mastershipgovernanceteaching

Entry preview:

Ælfc. P. 10; Th. ii. 368, 3. Ðætte unlǽrde ne dyrren underfón láreówdóm ne venire imperiti ad magisterium audeant, Past. 1, arg; Swt. 25, 14: Homl. Th. ii. 320, 12

leóf

(n.)
Entry preview:

used as a form of address to one or to many, cf. modern 'dear sir' Wé biddap ðé leóf ðæt ðú hlyste úre sprǽce oramus, domine, ut audias nos, Gen. 43, 20: 3, 10 : Ælfc. Gen. Thw. 1, 5, 14.

mǽst

(adv.)
Grammar
mǽst, adv.

mostchieflyespeciallyalmostnearly

Entry preview:

Swá swá ealle mæst ðyssere declinunge, Ælfc. Gr. 9, 7; Som. 9, 9. Ða óðre ealle mǽst almost all the others, 9, 4; Som. 10, 24. Ealle mǽst ðás word, 30; Som. 38, 35. Similar entries v. má, and micel

stincan

(v.)
Grammar
stincan, p. stanc, pl. stuncon ; pp. stuncen
Entry preview:

Stincendi, 108, 76. where the smell is a pleasant one Ic stince swóte oleo, Ælfc. Gr. 37 ; Zup. 220, 13. Swecca swétast, swylce on sumeres tíd stincaþ wyrta geblówene, Exon. Th. 178, 22 ; Gú. 1248. Stanc redolet, Hpt. Gl. 516, 41.

stefn

(n.)
Grammar
stefn, stemn, es; m.
Entry preview:

a stem of a tree Hwæt wénst ðú for hwí ǽlc sǽd grówe innon ða eorþan and tó wyrtrumum weorþe on ðære eorþan, búton for ðý ðe hí tiohhiaþ ðæt se stemn and se helm móte ðý fæstor standon ...

þridda

(num.; adj.)
Grammar
þridda, þirda (in North.)

third

Entry preview:

third Se ðridda tertius, Ælfc. Gr. 49; Zup. 282, 16. Grammar þridda, as an ordinal Se forma ... se óðer ... se þrydda (ðirda, Lind.: þridde, Rush.), Mt. Kmbl. 22, 26. Se þridda (ðirdda, Lind.: ðirda, Rush.), Mk. Skt. 12, 21.

Linked entry: þirda

wlǽta

(n.)
Grammar
wlǽta, wlǽtta, an; m.

nausealoathingwhat produces nausea an object of loathingdefilementdisfigurement

Entry preview:

Bútan hláfe ǽlc mete tó wlǽttan byþ gehwyrfed, Coll. Monast. Th. 28, 35. Seó ofering ðé wurþ oþþe tó sáre oððe tó wlǽttan, Bt. 14, 1; Fox 42, 16. Wlǽttan sentina (ab omni spurcitiae sentina immunes, Ald. 10), Ánglia xiii. 28, 28.

Linked entries: wlǽtung wlott

beód

Entry preview:

Bútan cræfte mínon ( the baker's ) ǽlc beód ǽmtig byþ gesewen, Coll. M. 28, 33. Be abbodes beódes gereorde de mensa abbatis, R. Ben. 93, 2. Críst gehál-gode on his beóde þá gerýnu úre sibbe, Hml.

efen

(n.)
Entry preview:

Ǽlc þǽra þinga þe man mæg tódǽlan on feówer on emne everything that can be divided into four exactly, Angl. viii. 306, 30

ge-cnǽwe

Entry preview:

S. 30, 274. cognizant of Ðyssa þinga is gecnǽwe ǽlc dohtig man on Kænt, Cht. Th. 313, 18.

ríht

(adj.)
Grammar
ríht, adj.
Entry preview:

Add Þǽr is ǽlc treów swá riht swá bolt, E. S. viii. 477, 13. Gif mon on his wege biþ gedwolod, sleá him ánne spearcan beforan, biþ hé sóna on rihtan ( in the right way ), Lch. ii. 290, 18.