beód
Entry preview:
Se leása freónd bið mannes geféra tó beóde, and ná tó neódþearfe, Sal. K. p. 206, 4. <b>Ib.</b> food eaten at table :-- Ic selle þis lond Agustines hígum intó hiora beóde, Cht.
carian
Entry preview:
Gé cariað embe eówerne bigleofan, and ná embe þǽra sceápa, Hml. Th. i. 242, 2. Ðá sýn emhýdige and cariende embe heora ealdorscypas qui sotticitudinem gerant super decanias suas, R.
efen
Entry preview:
Hé démð rihtne dóm and emne dóm, Wlfst. 253, 20: 254, 9. equal, of like condition Sé ðe conn wel emn bión wið óðre menn, ond hé hine ná bettran ne déð qui scit ceteris aequalitate componi, Past. 113, 23.
ge-gódian
Entry preview:
Ben. 108, 12. to increase the dignity of, enhance Ne byð seó þénung þæs ná þe wyrse. Ne eft nis ǽnig swá mǽre . . . þæt áðor ðǽra þénunga gegódian oððon gemycclian mæge, Wlfst. 34, 11
færeld
going ⬩ walking ⬩ a going ⬩ course ⬩ journey ⬩ a way ⬩ road ⬩ the run ⬩ carriage ⬩ vehicle ⬩ a train ⬩ retinue ⬩ course ⬩ proceeding
Entry preview:
Hé bebeád þæt nán crísten mon ne cóme on his hiérede ne on his færelte omnes Christianos e palatio suo jussit expelli, 6, 30; S. 282, 29. of conduct, course, way of life, proceeding Ic ǽlcum sylle æfter his færelde do unicuique juxta viam suam (Jer.
ge-sund
Entry preview:
(l a) of spiritual health Wile fæder eahtan hú gesunde suna sáwle bringen, Cri. 1075. of things Swá swá sió nafu bið gesund . . . Se wǽn biþ micle leng gesund þe lǽs biþ tódǽled from þǽre eaxe, Bt. 39, 7; F. 222, 26-29.
furþor
Entry preview:
., Met. 11, 50) heora furþum nán búton óþrum beón ne mæg, Bt. 21; F. 74, 18.
gild
Entry preview:
Ðæs óðres gyldes nán þing, ne þæs wítes þe má, 354, 16. Gif mon wíf mid bearne ofsleá . . . forgielde þone wífman fullan gielde, and ꝥ bearn healfan gelde, 66, 24-68, 2. Ne forlǽte hé þá ǽscan . . . oþ þæt wé tó þám gilde cuman, 234, 27.
mid
Entry preview:
Náman hí him wealhstodas mid, Bd. 1. 25; Sch. 52, 13. cf. IV. Nimað þis hrægl and scrýdað eów mid, Gr. D. 202, 28.
hǽþen-gild
Entry preview:
Nis nánum crístenum menn álýfed þæt hé his hǽle gefecce æt nánum stáne . . . sé ðe elles déð, hé begǽð untwýlíce hǽðengild, Hml. Th. i. 474, 33. On þǽre óþerre ylde man árǽrde hǽðengild wíde geond þás woruld, Ælfc. T. Grn. 4, 15: Jul. 15.
for-búgan
to avoid ⬩ to pass by ⬩ pass over ⬩ shun ⬩ eschew ⬩ To avoid
Entry preview:
Hé ná ne forbeág mid his nebbe monna spát], Past. 261, 8. Ðá suelcan wé magon ealra betest geryhtan mid ðý ðæt wé hié forbúgen, 293, 22. Hié sindon swǽ micle wærlícor tó ferbúgonne (? oferbúganne, Hatt.
níwe
Entry preview:
Ꝥ geár hæfð twelf níwe monan, 248, 25. other than the former or old, different from that previously existing, known, or used Bið ús geset níwe nama; swá swá se wítega cwæð, 'God gecígð his ðeówan óðrum naman.'
gafol
Tax ⬩ tribute ⬩ rent ⬩ interest ⬩ vectīgal ⬩ trĭbūtum ⬩ census ⬩ ūsūra
Entry preview:
Ða dæt gafol námon qui didrachma accipiēbant, Mt. Bos. 17, 24, 25 : 22, 17 : Lk. Bos. 20, 22 : 23, 2. Gafol sellan to give tribute, Cd. 93; Th. 119, 12; Gen. 1978.
Linked entries: gæfel gafel gaful gauel gauel-sester gæfel gafol-gilda gafol-rand
streón
Entry preview:
Of God, nat of the streen of which they been engendered, Chauc. Cl. T. 157. Spenser uses the form strene in this sense.] power (?)
under-bæc
backwards ⬩ back ⬩ behind ⬩ back
Entry preview:
Deófles nama is gereht, nyðerhreósende. Nyðer hé áhreás and underbæc hé eode ðá ðá hé wæs áscyred fram ðære heofonlícan blisse, Homl. Th. i. 172, 30-35: Wrt. Voc. ii. 71, 70.
Linked entry: BÆC
wésten
Entry preview:
On ða wéstenu middangeardes in desertas orbis terrarum solitudines Nar. 6, 5. Gynd wéstnu per auia Germ. 391, 40
duguþ
Entry preview:
Nar. 19, 17. Þǽr gelífde sum ríce man mid ealre his duguðe, Chr. 627; P. 25, 24. Dugheþe senatu, An.
georn-full
Entry preview:
Hié cwǽdon ꝥ wé genóg raðe tó þǽm mere becwóman, gif wé geornfulle wǽron, Nar. 11, 28: Met. 19, 27. desirous, eager Geornful cupidus (castitatis amator ), An.
ge-wilnian
Entry preview:
Sé ðe biscepháde gewilnað, Past. 53, 8. with clause Hé gewilnode tó Gode ꝥ hé hine ne léte lybban náne hwíle æfter his leófan fæder, Chr. 1038; P. 161, 31. to desire to do. with infin.
samnian
to collect, assemble, bring together, gather ⬩ to draw together, join, unite ⬩ to get materials together for a poem to compose ⬩ to collect, assemble, come together ⬩ to draw together, join, unite ⬩ to glean
Entry preview:
Nát hwam hit gaderaþ ł somnaj ða, Ps. Spl. 38, 10. Hé ðyder folc samnode, Cd. Th. 230, 5 ; Dan. 228 Hié here samnodon, Andr. Kmbl. 2250 ; An. 1126. Wé somnadon ł geadredon ða colligimus ea, Mt. Kmbl. Lind. 13, 28.
Linked entry: samode