Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-bycgan

Entry preview:

<b&gt;1 a.</b&gt; to buy as a trader :-- Wilt þú syllan þingc þíne hér, ealswá þú hí gebohtest þǽr? Ic nelle, ac ic wylle heora cýpan hér luflicor þonne ic gebicge (emi) þǽr, Coll.

ge-treówan

(v.)
Grammar
ge-treówan, -triówan, -triéwan; p. de; pp. ed.

to trustbelievehave confidencehopeconfiderecrederesperareto make true or credibleto persuadesuggestto make one's self out to be trueto clear one's self

Entry preview:

Ðú in écne god ðínne getreowdes thou hast trusted in thy eternal God, Exon. 72 a; Th. 268, 21; Jul. 435.

ge-hwyrfan

(v.)
Grammar
ge-hwyrfan, -hwerfan, -hwirfan, -hwierfan; p. de; pp. ed

To changeturnconvertmutareconvertere

Entry preview:

Hwylc ðonne géna gehwyrfed byþ quoadusque justitia convertatur in judicium, Ps. Th. 93, 14. Hí gehwyrfde synd conversi sunt, Ps. Spl. 77, 46 : Exon. l0 b; Th. 12, 20; Cri. 188.

ge-wanian

(v.)
Entry preview:

Gl. 441. Gewane[dum] locca fexe dempta cincinnorum cesarię, An. Ox. 5047. Gewanedum dempta, Wrt.

ge-innian

(v.)
Entry preview:

Add: to put into a place. to restore property to rightful ownership Gyf hwá genyrwe ðæt ic . . . on éce yrfe geseald hæbbe, Drihten his andweald genyðrige . . . nymðe hé . . . geinnige ðæt hé on úrum Drihtne gereáfod, C. D. v. 331, 8.

ge-sib

Entry preview:

Freóndum swǽsum and gesibbum, Gen. 1612.

ge-feón

(v.)
Grammar
ge-feón, -feohan, -feagan, -feagian ; ic -feó, ðú -fehst, he -fehþ, -fiþ, -feaþ, pl. -feóþ; p. -feah, -feh, pl. -fǽgon; pp. -fegen [The Northern Gospels have weak forms]

To be gladrejoiceexultlætaridelectarigaudereexultare

Entry preview:

Cd. 72; Th. 88, 21; Gen. 1468. Bona weorces gefeah the destroyer rejoiced at the work, Exon. Th. 464, 17; Hö. 88 : Elen. Kmbl. 220; El. 110. Secg weorce gefeh the warrior in the work rejoiced, Beo. Th. 3143; B. 1569 : 3253; B. 1624.

ge-feormian

(v.)
Grammar
ge-feormian, p. ode; pp. od. v. a.

to entertainharbourreceive as a guestfeedcherishsupportsusciperehospitio suscipereepularefoverecurareto feed ondevourvescicomedereto cleansefarmcleanse outmundare

Entry preview:

We ðé gefeormedon we entertained thee, Cd. 127; Th. 162, 24; Gen. 2686. Ðonne mon monnan betýhþ ðæt he ceáp forstele, oððe forstolenne gefeormie when a man charges another that he steal cattle, or harbour the stolen, L. In. 46; Th. i. 130, 13.

ge-ládian

(v.)
Entry preview:

(gen. ) Gyf se landman ǽniges fácnes gewita sý, þonne sý hé wítes scyldig, búton hé hine þǽre gewitnesse geládie, Ll.

ge-mang

Entry preview:

Gl. 449, 61.

ge-efenlǽcan

Entry preview:

Gl. 59. Se abbod geefenlǽce þá bysene þæs árfæstan hyrdes pastoris boni piunt imitetur exemplum, R.

ge-rihtlǽcan

Entry preview:

Gif hwylc bróðor . . . nelle his þeáwas gerihtlǽcan ( non emendaverit), R. Ben. 52, 6. Hí noldon heora synna gerihtlǽcan. Hml. Th. ii. 352, 22. used absolutely Gif hé þurh mynegunge gerihtlǽcan nelle, R. Ben. 113, 14

Linked entry: rihtlǽcan

ge-feoht

Entry preview:

Gif preóst óðerne man ofsleá of fighting by priests. If a priest slay a man. Ll. Th. i. 74, 18. Be gefeohte. Gif hwá gefeohte on cyninges húse ... Gif hwá on mynstre gefeohte ...

ge-hæftan

Entry preview:

gif hé gehæfted (captiuus ) wæs, Bd. 1, 27; Sch. 98, 6-11. Gehæftum heora feóndum captis hostibus, 5, 12; Sch. 620, 7.

ge-þolian

(v.)
Entry preview:

Nis mé earfeðe tó geþolianne þeódnes willan, . 1039. to tolerate what is not approved, bear what is not pleasing, endure a condition Hé earfoðlíce geþolode þæt hé dógora gehwám dreám gehýrde hlúdne in healle, B. 87.

ge-aclian

(v.)
Grammar
ge-aclian, p. ode, ade; pp. od, ad

To frightenexciteterrēreterrōre percellĕre

Entry preview:

To frighten, excite; terrēre, terrōre percellĕre Ðá ðæt folc gewearþ egesan geaclod then was the people terrified with fear, Andr. Kmbl. 1609; An. 805 : Elen. Kmbl. 2255; El. 1129. Cyning wæs egsan geaclad the king was excited with terror, 113; El. 57

ge-acsian

(v.)
Grammar
ge-acsian, -acsigan; p. ode, ade; pp. od, ad

To find out by askingdiscoverlearnhearresciscĕrediscĕreagnoscĕreaudīre

Entry preview:

Gif hine mon geacsige if he be discovered, L. In. 39; Th. i. 126, 9, MS. B

ge-ádlian

(v.)
Grammar
ge-ádlian, p. ode, ede; pp. od, ed [ádlian to be sick, to languish]

To be sickto languishbecome impotentlanguescĕre

Entry preview:

To be sick, to languish, become impotent; languescĕre On ðám porticon læg mycel menigeo geádledra in his portĭcis jăcēbat multĭtūdo magna languentium, Jn. Bos. 5, 3. Ðæt úre mód þurh wærscipe wacole beón, ðæt hí þurh orsorhnysse ne asleacion, ne þurh

Linked entry: ádlian

ge-æféstian

(v.)

to envy

Entry preview:

to envy Giæfístiaþ invidet, Rtl. 122, 1

ge-æhtendlíc

(adj.)
Grammar
ge-æhtendlíc, adj.

Valuableestimableæstĭmābĭlis

Entry preview:

Valuable, estimable; æstĭmābĭlis, Som. Ben. Lye