georn
Entry preview:
Wæs þǽre wífgifta guma georn on móde, Jul. 39. Ic wæs symles willan þínes georn on móde I was ever eager in my heart to do thy will, An. 66: Gú. 839: El. 268. of that which is to be got Ne sceal hé beón tó georn deádra manna feós, Bl. H. 43, 12.
ge-coren
Entry preview:
Þæt gecoreneste lectissima (uirgo ), 95, 43: 52, 66. approved, held in high esteem Ðysse wyrte syndon twá cynrena ... óþer ys tó lǽcedómum swýþe gecoren, Lch. i. 298, 6. (2 a) with dat. of person approving :-- Wæs ðæt Gode swíðe gecoren man on his dǽdum
ge-tynge
Entry preview:
Þǽre getyngan lepida (libelli textum lepida urbanitatis facundia digestum, Ald. 80, 32), 88, 38: 50, 43. Mid getincgere urbana (verborum facundia fretus ), An. Ox. 1501. Getyngere urbano (libello ), 4, 88.
ge-uferian
Entry preview:
Wæs þæs cnihtes deáð twá niht geuferod ofer ꝥ per biduum mors eius dilata est, Gr. D. 301, 2. Gif wé fæstað and ꝥ underngereord tó þám ǽfengifle healdað, þonne ne biþ ꝥ nán fæsten, ac bið seó metetíd geuferad and bið ꝥ ǽfengyfel getwifealdad, Ll.
on-búgan
Entry preview:
Hé wæs ꝥ folc cwielmende tó ðon þæt hié him anbugen, Ors. 1, 12 ; S. 54, 19. Hí nellað onbúgan ðám leahtrum . . . ac winnað him tógeánes, Hml. S. 17, 62.
on-ginnan
Entry preview:
Nát ic hwæðer máre wundor wæs, þe þæt hé swá mid lytle fultume þone mǽstan dǽl þisses middangeardes gegán mehte, þe ꝥ hé mid swá lytle weorode swá micel anginnan dorste (adgredi ausus fuerit), Ors. 3, 9; S. 124, 16. with infin.
sóna
Entry preview:
Hine nǽnig mann mihte gebindan, ac sóna instæpe ( continuo ) þá bendas tóslupan, Bd. 4, 22; Sch. 457, 15. followed by eft, efter Hér Rómáne þǽm pápan, his tungon forcurfon and his eágan ástungon . . . and þá sóna eft Gode fultomiendum hé meahte geseón
wyrcan
Entry preview:
Byrgenne swelce hiera þeáw wæs þæt mon rícum monnum bufan eorðan of stánum worhte, Ors. 4, 10; S. 202, 5. Wyrtgemang wyrcan, Gr. D. 318, 3. (l a β) add :-- Ǽgwilc treíw gód gódne wæstmas bereþ ł wyrceþ omnis arbor bona fructus bonos facit, Mt.
á-standan
to stand ⬩ to stand up ⬩ arise, ⬩ to stand ⬩ continue, ⬩ not to be overturned, destroyed ⬩ to persist ⬩ continue to act ⬩ to stand ⬩ support ⬩ endure ⬩ to stand ⬩ stop
Entry preview:
Hé bæd ðá weras þæt hí ástódon and heora sealmas sungon, 96, 35. Hí ealle ástódon þe ǽr lágon, Hml. S. 10, 21. Uton ástandan exsurgamus, R. Ben. 2, 4. Up ástandan emersisse, An.
ge-lǽdan
Entry preview:
Ꝥ hé gelǽdde ungeligne gewitnesse þæs, Ll. Th. i. 158, 19. Godwine hæfð gelǽd fulle láde æt ðan unrihtwífe ðe Leófgár bisceop hyne tihte, Cht.
lǽdan
Entry preview:
hine and lǽceð, oð þæt his eáge bið æfþancum ful, Sal. 496.
hwæt
Entry preview:
H. 123, 21: Cri. 510: An. 1318: Jul. 505. (1 a) strengthened by ǽfre :-- Hwæt þú ǽfre wilt aldre lǽtan þæne þe hér leofað rihtum þeáwum, Gen. 2642. as a particle of interrogation Hwæt lá nis hé fæder þín? numquid non ipse est pater tuus?, Cant.
ende-mes
together ⬩ coincidence ⬩ straightway ⬩ at once
Entry preview:
Þæt hit eal ne forwurde endemes ætgædere, Wlfst. 86, 1: 198, 10. Hý forwyrndon ealle tógædere endemes, Cht.
fæstan
to fast ⬩ to abstain
Entry preview:
Þæt fæsten þe þá Ninivete fæston, fæstað þá, 227, 29. Fæstað eówer lenctenfæsten tó nónes, 136, 16
for-faran
To perish ⬩ To destroy ⬩ to blockade
Entry preview:
Micel gesǽlð bið þé þæt þú on ðínre gesǽlðe ne forfare, Hml. Th. ii. 392, 33. Fýse hí man út of þissan earde, oþþe on earde forfaran hí mid ealle, Ll. Th. i. 378, 9. Gé sceolon forfaran, Hml. Th. ii. 494, 13. trans.
Linked entry: fór-faran
ge-brúcan
Entry preview:
D. 145, 11. to have or possess what gives pleasure, profit, &c. to enjoy Gangað gé and þæs horses mid góde gebrúcað, forþon ic his þearfe næbbe, Gr. D. 15, 24.
geap
Entry preview:
Þás hofu dreórgað and þǽs teáfor geápu ( these vaulted and red-tiled roofs ?), tigelum sceádeð hróst-beáges róf, Ruin. 31. curved (of a boat), v. sǽ-geáp. rounded (of a mountain) Munt is hine ymbútan, geáp gylden weal (or under ?)
hádianv
Entry preview:
Þæt hé hine hádian sceolde tó ƀ intó Lundene, 1048; P. 172, 17.
hleápan
to run ⬩ rush ⬩ to jump ⬩ spring ⬩ to leap ⬩ to mount ⬩ jump about
Entry preview:
Hér Ródbert þæs cynges sunu hleóp fram his fæder, Chr. 1079; P. 213, 32. Hleópon (so in the [facsimile of the] MS. not hleówon) hornboran, hreópan friccan, El. 54. Gif hé út hleápe . . . And gif mon þone hláford teó ꝥ hé be his rǽde út hleópe, Ll.
hwǽte
Entry preview:
Hé oferseów hit mid coccele onmiddan þám hwǽte (in midle þæs hwǽtes, R. in medio tritici ), Mt. 13, 25.