Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

forþlíce

(adj.; adv.)
Grammar
forþlíce, adv.

In a slate of forwardness

Entry preview:

In a slate of forwardness Swá hit ǽfre forðlícor beón sceolde swá wearð hit fram dǽge tó dǽge lætre and wyrre, Chr. 1066; P. 199, 37

fóstor-módor

(n.)
Grammar
fóstor-módor, f.

A foster-motheraltrix

Entry preview:

A foster-mother; altrix Ðæs mǽdenes fóstormódor into ðam búre eóde the maiden's foster-mother went into the chamber, Apol. Th. 2, 7, 11. 12, 15, 19, 23: Nar. 40, 7

gin-

(v.; prefix)
Grammar
gin-, gynn-wísed; part. p.

Well-directedwise

Entry preview:

Well-directed, wise Nǽnig monna wæs godes willan ðæs georn ne gynnwised no man was so eager for God's will nor so wise, Exon. 45 a; Th. 154, 8; Gú. 839

ságol

Entry preview:

His óðer fót wearð fæst on ánum ságle (sáhle, v. l.) þæs geardes pes in sude sepis inhaesit, Gr. D. 26, 27. Add

út-weardes

(adv.)
Grammar
út-weardes, adv.

Outwardstowards the outside

Entry preview:

Outwards, towards the outside Suá bið sió costung ǽresd on ðæm móde, and ðonne féreþ útweardes tó ðære hýde, ód ðæt nió út ásciét on weorc, Past. 11; Swt. 71, 5

on-tíned

(adj.; part.)
Grammar
on-tíned, (-tímed ?)

well-supplied

Entry preview:

well-supplied Gif .vii. dæge sunne scíneþ, mycele wæstmas on treówum beóþ ... Gif ðí .x. dæge sunne scýneþ, ðonne byþ sé and ealle æá mid fixum ontíned, Lchdm. iii. 166, 13

Linked entry: -tíned

siððan

(adv.; con.)
Grammar
siððan, siððon, syððan, seoððan. [From síþ ðam ; cf. Ger. seit*-*dem.]
Entry preview:

ælþeódige wǽron, siððon se ǽresta ealdor Godes bebodu ábræc we have been exiles, since Adam broke God's commands, Blickl. Homl. 23, 4. Hú lang tíd is, syððan him ðis gebyrede ? Mk. Skt. 9, 21.

Linked entries: seoððan syððan

CARR

(n.)
Grammar
CARR, es; m.
Entry preview:

Scot. cairn: Wel. carn: Corn. carn, m: Ir. carn: Gael, carr, m: Manx carn, m.]

Linked entry: Carrum

cyne-ríce

(n.)
Grammar
cyne-ríce, cyne-rýce, es; n.

A royal region or possession, a kingdom, realm regnum

Entry preview:

He ge-eóde ealle ða cynerícu ðe on Crécum wǽron he over-ran all the kingdoms which were in Greece, Ors. 3, 7; Bos. 58, 39. Cyneríca mǽst greatest of kingdoms, Exon. 85a; Th. 321, 1; Wíd. 39.

Linked entry: cyning-ríce

for-spillan

(v.)
Grammar
for-spillan, -spyllan; p. de; pp. ed [spillan to spill, spoil, destroy]

To spilllosewastedestroydisperseperdĕredisperdĕredissĭpāre

Entry preview:

Alýfþ reste-dagum wel to dónne, hwæðer ðe yfele? sáwla gehǽlan, hwæðer ðe forspillan lĭcet sabbătis benefăcĕre, an măle? anĭmam salvam făcĕre, an perdĕre ? Mk. Bos. 3, 4.

frum-cenned

(n.; v.; adj.; part.)
Grammar
frum-cenned, -cend; def. se -cenneda; part.

first-begottenfirstbornprimogĕnĭtusprimitiveprimĭtīvus

Entry preview:

Ðe on ðæm lande frumcennede wǽron who were firstborn in the land, Ors. 1, 7; Bos. 30, 5. He ætbræd me míne frumcennedan primogĕnĭta mea tŭlit, Gen. 27, 36.

ge-séðan

(v.)
Grammar
ge-séðan, p. de; pp. ed [séðan to affirm]

To state as true, declare, prove, show, affirmeffāri, testĭfĭcāri, vērĭfĭcāre, contestāri, prŏbāre

Entry preview:

Ða wurdon mid manegum tácnum geséððe which were proved by many miracles, Homl. Th. ii. 130, 11

ge-néðan

(v.)
Grammar
ge-néðan, p. de; pp. ed

To venture, attempt, strive

Entry preview:

Sió sunne uncúðne weg nihtes genéðeþ the sun ventures on an unknown way by night, Bt. Met. Fox 13, 117; Met. 13, 59: Exon. 100 a; Th. 374, 1; Seel. 119. He genéðde under ánne elpend he ventured under an elephant, Ors. 4, 1; Bos. 77, 20: 8; 90, 8.

Linked entry: néðan

ge-mǽte

Entry preview:

[He wes of his speche sciene monne imete, Laym. 6584

ge-scrífan

Entry preview:

Gewát hé féran, swá him Scyppend wera gescrifen hæfde, 788. ' of the orders of secular or ecclesiastical law Symble se man þám óðrum byrigean gesette, and þám riht áwyrce þe tó hiom Cantwara déman gescrífen, Ll.

geára

Entry preview:

Sé wæs geára (gára, v. l.) and longe þǽm Godes were in wǽre geðeóded gástlices freóndscipes iamdudum uiro Dei spiritales amicitiae foedere copulatus Bd. 4, 29 ; Sch. 527, 16. Ná ealles full geáre (geáro, v. l.) non ante longa tempora Gr. D. 228, 5.

ge-wenian

(v.)
Entry preview:

</b> with complementary adjective, to make tame :-- Wudufuglas wel átemede þeáh heora láreówas him biódan þá ilcan mettas ðe hí ǽr tame mid gewenedon (with which they made them tame.

gewrixlian

(v.)
Entry preview:

</b> to give in requital Hé forgeaf éce dreámas, bið him heofonríce ágiefen; swá sceal gewrixled þám þe wel heóldon Meotudes willan, Cri. 1261. to get in requital Ne hé ne giéme hwelce hylde hé mid ðǽre ælmessan gewriexle (-wrixle, v. l.) ne impensae

wǽge

(n.)
Grammar
wǽge, (see also wǽg), an; f.

a weighta weyan implement for weighinga balancescale

Entry preview:

Hæbbe ǽlc man rihte wǽgan and rihte gemetu pondus habebis justum et verum et modius aequalis et verus erit tibi, Deut. 25, 15. as a definite weight, a wey Gá seó wǽge (wǽg, MS. G.) wulle tó .cxx., and nán man hig ná undeóror ne sylle, L.

Linked entries: wége wégi

smítan

(v.)
Grammar
smítan, p. smát, pl. smiton; pp. smiten

to daub, smear, smudgeto defile, pollute to smear, anoint to cast linerestrike

Entry preview:

Ðissa (oil, grease, and tar) ealra emfela and ðara dusta ealra emfela, gemeng eal ceald tósomne, ðæt hit fram ðám wósum eal wel smítende [sí] (may be adapted for smearing) smire mid Lchdm. ii. 126, 11. [ Ofersmít mid ele 180, 28.] to defile, pollute