scír-mann
Entry preview:
Hwæt elles meahte beón getácnod þurh Eze-chiel búton ða scírmenn per Ezechielem praepositorum persona signatur, 21, 3 ; Swt. 153, 24. an inhabitant of a district (v. scir, ) Gregorius befrán, hú þære scíre nama wǽre, ðe ða cnapan of álǽdde wǽron.
ge-leáfful
Entry preview:
., believers, Christians, the faithful :-- On þǽre gesihðe wesað ealle geleáffulle, Bl. H. 13, 28: 81, 16. Mid geleáffullum hé gefylde þysne middangeard, 11, 8. Heó bróhte eallum geleáffullum éce hǽlo, 5, 30.
ge-beót
Entry preview:
Add: a promise to do great things, a boast, boasting Ðá bóceras gýmaþ tó gebeótes þǽra fíf stafa þe synd vocales gecíged the grammarians make a boast of taking care of the five letters that are called vowels, Angl. viii. 327, 35.
hefe
importance ⬩ a burden ⬩ a weight
Entry preview:
Th. i. 286, 12-15. weight in a high degree: Hefe wæstma brycð bóh pondus fructuum frangit ramum, Scint. 85, 4. figuratively. oppressive effect or influence Þonne gehwylce synfulle menn óðre geólǽcað, and mid gegaderodun hefe þǽre wyrstan lyffetunge
hú-hwega
Entry preview:
Voc. ii. 24, 35. of space measurement Is ꝥ eáland fram þǽre cyricean feor út on gársecge seted húhugu (-hwega, húru, v. ll.) on nygan mílum (nouem ferme milibus passuum ), Bd. 4, 27; Sch. 511, 7.
on-ufan
Entry preview:
Add: with dat. local Hié hæfdon wæter genóg onufan þǽre dúne, Ors. 6, 13; S. 268, 16. Onufa lehtfæte supra candelabrum, Lk. L. 11, 33: 20, 18: 13, 4: Jn. p. 4, 16. ꝥ tácon se groefa gesette ofer ł onufa ðǽr róde (super crucem) Jn. L. 19, 19.
ge-sellan
Entry preview:
L. 22, 17, to give up, surrender, lose Þǽr hé his feorh gesealde, Chr. 855; P. 66, 18: Gen. 1739. Manig man his feorh for cyle gesealde, Bl. H. 213, 32.
efen
Entry preview:
Ǽlc þǽra þinga þe man mæg tódǽlan on feówer on emne everything that can be divided into four exactly, Angl. viii. 306, 30
feónd
an enemy ⬩ foe ⬩ fiend ⬩ devil
Entry preview:
Feóndum emulis, 5367. of things, what is prejudicial: Bewreóh hine wearme, for þon þe cile biþ þǽre ádle feónd, Lch. ii. 234, 1. a malevolent person (or animal) Hé (Nero) wǽs witena gehwelcum láð. . . .
án-lípig
Entry preview:
Þæt ánlípige Godes tempel wæs wundorlíce gecræft, Hml. Th. ii. 574, 24-29. For ðám þrím rǽdingum sý án ánlípig (ǽnlýpig, v.l. ) rǽdincg gerǽd, R. Ben. 34, 11. Án ǽlpi mónð, Angl. viii. 320, 11. Nán ánlípig ( ne ana quideni ) tó láfe ne wunode, Gr.
gaderian
to join, unite ⬩ to bring together ⬩ to bring together ⬩ collect ⬩ accumulate, amass ⬩ to bring ⬩ garner ⬩ to gather ⬩ to gather ⬩ compile
Entry preview:
Hé ongan gadrian folc ofer eall his eorldóm, Chr. 1052; P. 175, 8. used reflexively or intransitively Ær þám þe hé and þæt folc hý gaderade, Ors. 3, 9; Bos. 65, 29.
first
time ⬩ respite ⬩ (additional) time ⬩ in time
Entry preview:
Wolde ic gebétan, gif ic ábídan móste, . . . ic ne eom wyrðe þæs fyrstes, Hml. S. 26, 254. On medmycclum fyrste tó ende cuman, Bl. H. ill, 25. Hé hæfde fyrst áne feáwa geára, Hml. S. 12, 121. Áge hé þreóra nihta fierst him tó gebeorganne, Ll.
Linked entry: fyrst
ge-cynde
Entry preview:
Hé sǽde ꝥ Móyses wǽre þæs Jósepes sunu; ꝥ him wǽran fram hym drýcræftas gecynde (paternae scientiae haereditas), Ors. 1, 4; S. 34, 14. (4 a) native (country, language) :-- Ágen vel gecynde sprǽc idioma, proprietas linguae, Wrt. Voc. i. 55, 46.
feorm
provisions ⬩ stores ⬩ a feast ⬩ an entertainment ⬩ entertainment
Entry preview:
Aman unþances cóm tó þǽre cwéne feorme, Hml. A. 99, 247. Árás from ðǽr farma (feorme, R.) surgit a cena, Jn. L. 13, 4. Færma, 21, 20. Ðonne ðú feorme (forme, v. l.) gierwe on ælmessan cum facis convivium, Past. 323, 22.
fýr
fire ⬩ fire ⬩ fire ⬩ to be on fire ⬩ a fire, fuel in a state of combustion ⬩ a fire on a hearth ⬩ a piece of burning material ⬩ fire ⬩ lightning ⬩ a disease
Entry preview:
H. 35, 13. fire of hell Manna gítsung is swá byrnende swá ꝥ fýr on þǽre helle, Bt. 15; F. 48, 19. On þám écan fýre mid deófle, C. D. iv. 52, 9. On éce fýr sendan, Bl.
seht
Entry preview:
Ða férdon betwux Ródbeard eorl and Eádgár æðeling and þæra cinga sehte swá gemacedon. ( The terms are then given. ) On ðisum sehte wearð Eádgár eþeling wið ðone cyng gesæhtlad, 1091 ; Erl. 228, 1-8.
be-týnan
to enclose ⬩ surround ⬩ to shut in ⬩ out ⬩ shut up ⬩ to close ⬩ shut ⬩ to close ⬩ end
Entry preview:
Hí betýndon þǽre ceastre gatu, Bl. H. 241, 11. þá duru betýnan, 219, 16. Ðá duro wérun bitýnde, Jn. R. 20, 19, Betýndan wega gelǽtan competa clausa, Wrt.
mǽd
Entry preview:
On cuttes mǽd ; of þǽre mǽde, iii. 456, 30. Onbútan ðá mǽdewe, iii. 386, 5. On miclan mǽdua (or pl. ?), iii. 81, 7. Hé eóde on þá mǽdwe (mǽde, v. l.) pratum ingressus, Gr. D. 36, 11. On bulan mǽdæ, C. D. v. 112, 29. On clǽnan mǽde, 325, 17.
of-settan
Entry preview:
Helpað ofsettum, and steópcildum démað subvenite oppresso, judicate pupillo, 322, 8. the agent a thing. material, to overwhelm, crush Gelíce hí wurdon mid þám fýrenum flánum ofscotene, gelíce mid þǽra crístenra wǽpnum hindan ofsette (cf. on-settan),
eorl
a hero
Entry preview:
Þrǽl wearð tó þegene, and ceorl wearð tó eorle, 334, 8. used of Scandinavians, = Icel. jarl Ælfred gefeaht wiþ þára eorla getruman, and þǽr wearþ Sidroc eorl ofslægen se alda, and Sidroc eorl se gioncga, and Ósbearn eorl, and Hareld eorl, Chr. 871; P