Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-unnan

(v.)
Grammar
ge-unnan, ic, he -an; ðú -unne, pl. -unnon; p. -úðe, pl. -úðon; subj. -unne, pl. -unnen; p. -úðe, pl. -úðen; pp. -unnen

To givegrantallowconcedeconcedereindulgerepermitterelargiri

Entry preview:

To give, grant, allow, concede; concedere, indulgere, permittere, largiri Gif he us geunnan wile, ðæt we hine grétan móton if he will grant to us that we may greet him, Beo. Th. 698; B. 346: Chr. 1095; Erl. 231, 25.

scyld

(n.)
Grammar
scyld, e: scyldu (o); indecl. f.
Entry preview:

Hwílum biþ gód wærlíce tó míðanne his hiéremonna scylda ( vitia ), Past. 21, 1; Swt. 151, 9. a debt, due Ryhtlícor cweðan ðæt him gielden scylde ðonne him mildheortnesse dón justitiae debitum potius solvimus, quam misericordiae opera implemus,

Linked entry: GYLT

geond

(prep.)
Grammar
geond, giond; prep. acc.

Through, throughout, over, as far as, among, in, after, beyondper, trans, inter, post, ultraκατά

Entry preview:

Ðé we þanciaþ geond ungeendode worulde we will thank thee to all eternity, Homl. Th. i. 76, 7. Geond to dæg usque hodie, Bd. 1, 1; S. 474, 28.

stycce-mǽlum

(adv.)
Grammar
stycce-mǽlum, (sticce-, stic-); adv.
Entry preview:

by little we rowed with our feet, until they landed us on the other side of the river, Homl.

fore-sceáwian

(v.)

to foreseeto provide forto provide give for use

Entry preview:

I. 106, 17. to foresee, have knowledge of the future sculon ús ondrǽdan ðone endenéxtan dæg, þone þe ne magon nǽfre foresceáwian, Hml.

ge-neósian

(v.)
Entry preview:

S. 2, 130,' Ic wæs geuntrumod, and gé mé geneósodon (visitastis, Mt. 25, 36)' . . . ' Hwænne gesáwe ðé untrumne, and ðé geneósodon (venimus ad te, Mt. 25, 39) ?,' Hml. Th. ii. 108, 7-13. Utan seóce geneósian, Wlfst. 119, 9 : Guth. Gr. 163, 49.

ge-sceádwís

Entry preview:

Hwæt willaþ cweþan, gif ðá gesceádwísan nillaþ spyrian æfter wísdóme, 36, 6; F. 180, 36

ge-tíþian

(v.)
Entry preview:

Getídige ús God ꝥ magon eów secgan his láre, Hml. A. 12, 309. to grant, bestow (with acc. of object granted and dat. of person) Crístes deáð getíðað ús þæt éce líf, Hml. Th. ii. 240, 20.

hnesce

softtendersoftgentlesofttendergentleeffeminate

Entry preview:

Add: of material or its quality. soft to the touch, yielding easily to pressure habbað hrepunge þæt magon gefrédan hwæt bið heard, hwæt hnesce, Hml. Th. ii. 372, 32. Wæter wolde wíde tóscríðan wác and hnesce, Met. 20, 93.

hreám

Entry preview:

Gif þurhwuniað on úrum gebedum, þonne mage gedón mid úrum hreáme þæt se Hǽlend stent, Hml. Th. i. 156, 26. Þeáh ðe hé mid hreáme ðæs bǽde, ii. 500, 21. Heó mid hreáme clypode: 'Mǽre is se god . . .,' Hml. S. 22, 116

hungor

Entry preview:

geáxiað hungras wexende, Bl.

á-wiht

aloneany goodgood for anything

Entry preview:

sculon óðrum mannum áht fremian we shall somewhat benefit other men, Ll. Th. ii. 332, 3. Ne mid segle ne mid rówette ówiht (quicquam) fremian, Bd. 5, 1; Sch. 551, 16.

híd

Grammar
híd, hígid.

familia

Entry preview:

Th. i. 144, 5, 8. where status is fixed by the number of hides: Gif né he geþeó búton tó healfre híde, þonne sí his wer lxxx scill, Ll. Th. i. 188, 1.

Linked entries: hígid híwisc

tó-brecan

(v.)
Grammar
tó-brecan, p. -bræc, pl. -brǽcon; pp. -brocen

To break,break in piecesto break in two,to break to pieces,break up,to separate into parts by striking or pullingto overthrow,break down,ruin,destroy,put into confusion,rout,to destroy,crushto take by assaultto break a promise, pledge, etc.,to infringe,violateto break,interrupt

Entry preview:

Wed synd tóbrocene oft and gelóme, Wulfst. 161, 12. to break, interrupt tóbrecaþ úrne slǽp and gebiddaþ for eów. Homl. Ass. 51, 39

geongan

(v.)
Grammar
geongan, ic geonge, ðú geongest, he geongeþ; p. gang, pl. gungon.

To goire

Entry preview:

To go; ire He com to sele geongan he came to go [ = he came or went] to the hall, Andr. Kmbl. 2624; An. 1313. Wutun geonga eamus, Mk. Skt. Lind. 14, 42: 12, 3, Geongende ambulans, 16, 12: Jn. Skt. Lind. 1, 36.

ge-risenlic

Entry preview:

Ꝥ égo lǽreð blíðe wére gerisnelic oculum docet simplicem esse debere, Lk. p. 7, 10, 17. Ne wére gerisnelic ł reht tó unbindanne non oportuit solui, Lk. L. 13, 16.

hyngrian

(v.)
Grammar
hyngrian, hyngran; p. ode, ede

To hunger

Entry preview:

Hwænne gesáwe ðé hingrigendne quando te vidimus esurientem, Mt. Kmbl. 25, 37. Ðane hingriendan famelicum, Wrt. Voc. ii. 34, 27. Gé géfon hingrendum hláf, Exon. 27 b; Th. 83, 12; Cri. 1355. God gefylþ ða hingrigendan mid his gódum, Homl.

Linked entries: hungrian hingrian

lustbǽr-ness

(n.)
Grammar
lustbǽr-ness, e; f.

Desirepleasurepleasantness

Entry preview:

ðonne ne beóþ onǽlde mid ðære lustbǽrnesse úres módes ðonne bistilþ sió slǽwþ on ús óþ ðæt heó ús áwyrtwalaþ from ǽlcere lustbǽrnesse gódra weorca ipsa quippe mentis desidia, dum congruo fervore non accenditur, a bonorum desiderio funditus convalescente

starian

(v.)
Grammar
starian, p. ode
Entry preview:

on ðæt bearn foran breóstum stariaþ, Exon. Th. 21, 28; Cri. 341. Ðe gé hér on stariaþ, 33, 6; Cri. 521: 36, 3; Cri. 570. Him ðæt tácen wearð, ðǽr hé tó starude, Cd. Th. 260, 32; Dan. 718. Ðe hire an eágum starede, Beo. Th. 3875; B. 1935.

un-nyt

(n.)
Grammar
un-nyt, un-nytt, es; n.

a vain thingvanityfrivolityan evil thinginiquity

Entry preview:

lǽraþ ðæt man æt ciricwæccan ǽnig unnit ne dreóge, L. Edg. C. 28; Th. ii. 250, 13: 26; Th. ii. 250, 5: 65; Th. ii. 258, 12. Ðonne mæg hé ongitan ðæt yfel and ðæt unnet, ðæt hé ǽr on his móde hæfde, Bt. 35, 1; Fox 154, 26.