Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ymb-hygdigness

(n.)
Grammar
ymb-hygdigness, e; f.
Entry preview:

sceolon ða ymhídignysse fram ús áwurpan, Homl. Th. ii. 462, 12. Twá wiðerrǽde ðing geðeódde Drihten on ðisum cwyde, ymhídignyssa and lustas. Ymhídignyssa ofðriccaþ ðæt mód, and unlustas tólýsaþ, 92, 14.

á-ceorfan

Entry preview:

scylda mid láre anweg áceorfað, Past. 167, 7. Ácearf abscindet Ps. Spl. C. 76, 8. Hé his eáre of ácearf ( amputavit ), Mk. 14, 47. Se engel him ðá cennendan leomu of ácearf, Gr. D. 26, 27.

be-dydrian

(v.)

to deludeto conceal from (wið)

Entry preview:

God sylf forbeád ꝥ swefnum ne folgion, þe lǽs ðe se deófol ús bedydrian (bedrian, Glostr.

Linked entry: bedrian

á-wunian

(v.)
Entry preview:

geáxiaþ nǽnig gód áwunigende, Bl. H. 109, 2. Add

á-tyhtan

to stretchtendereattendereextenderein-tendereto persuadeincite

Entry preview:

L. 69. to persuade, incite átihtaþ suademus, R. Ben. I. 84, 10

Linked entry: á-tiht

clerc

Grammar
clerc, cleric.
Entry preview:

Ús þingð tó langsum ꝥ ealne þisne cwide on Englisc clericum geswutelion, 300, 7. Hé was underfange of þám hádesmannum þe him ealra uneáðest was, ꝥ was clerican, Chr. 995; P. 128, 20. Hé ongan tó tellende þám pápan eal embe þá clericas, P. 130, 31

ele-fæt

Entry preview:

Gé sceolan habban þreó ampullan gearuwe tó þám þrým elum, for ðan ðe ne durran dón hí tógædere on ánum elefate, Ll. Th. ii. 390, 8. Ampellan oððe elefæt legithum, Wrt. Voc. ii. 52, 76.

ge-nǽgan

Entry preview:

þec níða genǽgað, Gú. 201. Hearde genearwod, níða genǽged, B. 1439. (b α) of the attacks of illness, trouble, &c. :-- Hú gewearð þé þus, fæder, ferð gebysgod, nearwe genǽged ?, Gú. 986

ge-nesan

Entry preview:

Þú ðysne níð genesan móte, Lch. iii. 52, 17. to avoid an evil in which one might become involved Þ þurh þá ælmessan þá écan tintrega magon genesan, Ll. Th. ii. 394, 22. Cf. ge-nerian

ge-fadung

Entry preview:

gelýfaþ þæt mid þisse gefaduncge ǽgðres weorces tíma mæge beón geendebyrd hac dispositione credimus utraque tempora ordinari, R. Ben. 73, 7. Æfter þǽra hundseofontigra gefadunge according to the Septuagint, Angl. viii. 336, 10.

gúþ-fana

(n.)
Entry preview:

Gúðfanan gelea[fa]n beorað vexillum fidei ferimus, Ps Srt. ii. p. 203, 23. Beran þá gfiðfanan (vexilla) in on ðá ceastre, Prud. 74. ¶ in the following instances the form gúþ-fan ; n. seems to be used :-- Gúþfan labarum, An. Ox. 2130.

mǽnan

(v.)
Grammar
mǽnan, to lament. I.
Entry preview:

Mǽnende (dolentes) sóhton ðec, Lk. L. 2, 48. Woepende and mǽnende (-iende, L. ) flentes et heiulantes, Mk. R. 5, 38. Mǽnendeand woepende lugentes et flentes, 16, 10.

namian

(v.)
Grammar
namian, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Swá swá Abraham dyde . . . and ꝥ wíf Anna . . . and fela óðre men ðe ne magan namian, Hml. A. 34, 261. substitute: to call by some title or epithet Hwí namode Críst on his godspelle Abel rihtwísne tóforan óðrum ?

on-settan

Entry preview:

L. 9, 18. to oppress, impede Gemêtton ûs æ̂ghwanon gelîcne storm foran onsettende inuenimus nos undique-uersum pari tempestate praeclusos, Bd. 5, 1 ; Sch. 552, 10. Cf. â-settan, of-settan

á-styrian

(v.)

to move a thing from its placeto cause a living creature to move itself:--to stir up,to cause motion in somethingto cause emotion in a personto cause strifepassionTo stirmove one's self

Entry preview:

Heródes wearð micclum ástyred, Hml. Th. i. 78, 9. Wæs þis land swíðe ástirad, Chr. 1007; P. 222, 27. Wearð se cásere for þǽre wógunge ástyrod, Hml. S. 7, 301. Wearð þ folc ástyrod on swíðlicum hreame they cried out excitedly, 31, 281.

Linked entry: á-styrung

éfstan

(v.)
Grammar
éfstan, éfestan; p. éfstte, éfste, pl. éfston, éfstun; impert. éfst, éfste, pl. éfstaþ; pp. éfsted, éfst; v. intrans. [ófest, ófost, ófst haste]

To hasten, draw near, approach, make haste, be quickfestīnāre, propĕrāre, concurrĕre, appropinquāre, accelĕrāre

Entry preview:

Ðæt we to ðé mid ealre heortan éfston that we may hasten to thee with all our heart, Homl. Th. ii. 600, 3. To ðam ðe hit éfst wæs ad quam festīnātum erat, Prov. 20

Linked entries: ǽfstian éfestan

folgere

(n.)
Grammar
folgere, es; m.

aFOLLOWERattendantdiscipleasseclapĕdĭsĕquusassectātor

Entry preview:

Hwæt wille we sprecan be ðam cyninge, and be his folgerum what shall we say about the king, and about his followers? Bt. 29, 1; Fox 104, 10.

lícettan

(v.)
Grammar
lícettan, p. te

To feignpretendsimulate

Entry preview:

Nelle mid leásungum ðyllíc líccetan we will not feign such things with falsehoods, Homl. Skt. pref. 49. Monige sint ðe mon sceal wærlíce lícettan nonnulla prudenter dissimulanda sunt, Past. 21, 1; Swt. 151, 13.

Linked entry: líccettan

frum-sceaft

(n.)
Grammar
frum-sceaft, e; f.
Entry preview:

Geworhte hé týn engla werod . . . on micelre fægernisse, fela þúsenda, on þám frumsceafta þæt hí . . . hine wurðedon ealle líchamleáse, leóhte and strange, búton synnum on gesǽlðe libbende, swá wlitiges gecindes swá secgan ne magon, Ælfc. T.

ge-þrowian

(v.)
Entry preview:

Geðroued in líchoma alle passus in carne omnia, Mt. p. 13, 2. to suffer for, atone for, expiate Gif ðás gyltas sylfwilles on andwerdam lífe ne gebétað, sceolon neádunge on þám wítniendlicum fýre hí geðrowian, Hml.