Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-bod

Entry preview:

Bt. 41, 3 ; F. 246, 32. ' þis bebod se Hǽlend ús sealde . . . ' 'Gif þis gebod eów wǽre geseald fram eówrum Drihtne . . .' Bl. H. 233, 21. Drihten, eall ic hit áræfnie for þínum gebode, 241, 33

ge-belgan

Entry preview:

Lét hé of breóstum, þ á hé gebolgen wæs, word út faran, stearcheort styrmde, B. 2550. Hé wearð yrre gebolgen, Jul. 58. þonne hí weorþaþ gebolgen (gebolgene, Met. 25, 45),, of animals Eofore cénra, þonne hé gebolgen bídsteal giefeð, Rá. 41, 19.

medumlíce

(adv.)
Entry preview:

Hweln úre mæg áreccan medemlíce úres Sceppendes willan?, Bt. 34, 10; F. 150, 11. Bútan hé hit medomlíce gebǽte ǽr his ænde, C. D. vi. 35, 2

or-sorg

Entry preview:

</b> with gen. of that which might cause anxiety :-- Gif hé gebicgan mihte . .. ꝥ Ðæt hié swá micle ryhtlecor ðá hefonlican bebodo healden swá hié orsorgran bióð ðisses middangeardes ymbhogena ut praeceptis coelestibus eo rectius serviant, quo eos

sóþ-cwide

(n.)
Grammar
sóþ-cwide, es; m.

a true sayinga truth a righteous saying

Entry preview:

Hit is ǽlces módes wíse ðæt sóna swá hit forlǽt sóþcwidas swá folgaþ hit leásspellunga eam mentium constat esse naturam, ut quoties abjecerint veras, falsis opinionibus induantur, Bt. 5, 3; Fox 14, 16: Met. 6, 2: 8, 3. a proverb Ðás sóðcwide (-cuido,

HOL

(n.)
Grammar
HOL, es; n.

A HOLE, hollow, cavern, den

Entry preview:

Mec hæleþ út týhþ of hole hátne a man draws me out hot from a hole, Exon. 125 a; Th. 480, 6; Rä. 63, 7. On ðis dimme hol into this dark den [prison ], Bt. Met. Fox 2, 21; Met. 2, 11. Ðæt cúðe hol, Exon. 112 b; Th. 43l, 10; Rä. 45, 5.

Linked entries: holh holl

be-delfan

to dig a graveto dig aboutto buryput under ground,to buryput in a grave or tomb

Entry preview:

Bedealf ús (thecrosses) man on deópan seáðe, Kr. 75.

fundian

(v.)
Entry preview:

Cf. (1 d) Cýdde man mé ꝥ ús mára hearm tó fundode þonne ús wel lícode, Cht. E. 230, 1. Swá benne ne burston ne fundian ( not strike inwards?

ge-sellan

Entry preview:

Cýðnisse in godspell gesileð testimonium in euangelio datur, Jn. p. l, 4 Þ te ondsuære wé gesellæ ut responsum demus, Jn. L. R. i. 22.

cyte

(n.)
Grammar
cyte, cote,an ; f.

A cot, cottage, bedchamber, cell casa, cubiculurn, cella

Entry preview:

Hí hine lǽddon út of ðære cytan they led him out of the cottage, Guthl. 5; Gdwin. 36, 8. Gecyrde he to sumes hyrdes cytan he turned into a shepherd&#39;s cottage, Homl. Th. ii. 136, 14.

Linked entry: cote

GAMEN

(n.)
Grammar
GAMEN, gomen, es; n.

GAMEjoypleasuremirthsportpastimejŏcusoblectāmentumgaudiumjūbĭlumlætĭtialūdus

Entry preview:

Bǽdon híg sume, ðæt Samson móste him macian sum gamen præcēpērunt ut vocārētur Samson et ante eos lūdĕret, Jud. 16, 25. Gamena lūdōrum: gamene jŏco, Mone B. 2807, 2808

Linked entry: gomen

hweogul

(n.)
Grammar
hweogul, hweowol, hweohl, hweól, es; n.

A wheel

Entry preview:

Swá swá hweowol ut rotam, Ps. Spl. 82, 12. Wǽnes hweowol a waggon-wheel, Shrn. 32, 12. Swá swá yrnende hweowol, Hexam. 5; Norm. 8, 29. Ðære sunnan hweogul solis rota, Hymn. Surt. 22, 25. Hweól rota, Ælfc. Gl. 2; Som. 55, 48; Wrt. Voc. 16, 20.

Linked entries: hwǽl hweowol

in-land

(n.)
Grammar
in-land, es ; n.

terra tenementalisterra dominicalis

Entry preview:

'Demesne land, that part of a domain which the lord retained in his own hands, in contradistinction to út-land terra tenementalis, signifying land granted out for services; terra dominicalis, pars manerii dominica' Wulfége ðæt inland and ælfége ðæt útland

Linked entries: ge-neát-land út-land

ge-fremman

(v.)
Grammar
ge-fremman, p. -fremede; pp. -fremed

To promoteperfectperformcommit

Entry preview:

Ðæt hire mægen on untrumnesse gefremed and getry- med wǽre ut virtus ejus in infirmitate perficeretur, Bd. 4, 23; S. 595, 16. Ðæt gefremede mán the perpetrated crime, Th. Apol. 2, 5

sweotolian

(v.)
Grammar
sweotolian, swutelian, swytelian; p. ode.
Entry preview:

Þet hit sutelie in us hwuch was his lif, A. R. 382, 3.] to become manifest Ðín mycele miht manegum swutelaþ, Hy. 9, 32

á-sceádan

Entry preview:

Gl. figurative Bisceopas áscádað út of cyrican þá þe hý sylfe forgyltan, Wlfst. 104, 10. Hé hine ásceád ( v. l. -scéd) of ðám woroldríce, Past. 39, 21. Áscádan ðá forhæfdnesse from ðǽre ánmódnesse, 347, 2.

Linked entry: sceádan

á-gyltan

Entry preview:

Th. i. 68, 26. with object against which sin is done Swá swá wé forgyfað ðám þe wið ús ágyltað, 258, 23. Gif neáhgebür wið óðerne ágilte qui irrogaverit maculam cuilibet civium suorum , Lev. 24, 19. Hé ágylt hæfde ongeán Godes bebod, Hml.

Linked entry: ǽ-gylt

Cásere

Entry preview:

Nabbo cyning búta ðone cáser, Jn. L. 19, 15. Add

cweorn

Entry preview:

Se IIII. nihta móna, se byð gód þǽm ergendan hys sul út tó dóne, and þém grindere his cweorn, Lch. iii. 178, 1. v. pipor*-*cweorn. Add

cyn

(adj.)
Grammar
cyn, adj.
Entry preview:

Suá is cynn ðæt sió giémen sié ðám beboden dignum est, ut cura ei imponatur, Past. 43, 24: 45, 2, 5: 185, 6. Suá hit is cynn ðætte . . . 195, 20. Hit is cynn ( justum est ) ðæt wé ðæs gemǽnelíce brúcen, 337, 3.