Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tunece

(n.)
Grammar
tunece, an;
Entry preview:

Ðá sende him mon áne blace hacelan angeán him on bismer, and eft hié him sendon áne tunecan ongeán, ða ðe hié tó gehéton, ðæt hé ealles búton árunge tó Róme ne com ( the Latin seems to have been misunderstood, it is: Senatus sagurn, hoc est, vestern moeroris

Linked entry: tunice

wundorlíce

(adv.)
Grammar
wundorlíce, adv.

Wonderfully

Entry preview:

Drihten hine swá wundorlíce of eallum his earfoþum gefriþode, Ps. Th. 32, arg.: Ex. 11, 7: Past. 54; Swt. 423, 4: Bt. 33, 4; Fox 130, 35: Met. 20, 162: 13, 5. Wunderlíce, Bt. 33, 4; Fox 128, 5. Hié wundorlíce deáþ geþrowodan for Godes naman, Blickl.

be-tellan

exculpateexcuse

Entry preview:

Th. ii. 250, 11 : 420, 1. to clear one's self from (æt), in the matter of (be) a charge, excuse one's self to (wið) a person Godwine betealde hine wið Eádward be eallum ðám ðingan ðe him wæs on geléd, Chr. 1053; P. 183, 28. ꝥ hé móste hine betellan æt

ende-byrdlíce

(adv.)
Entry preview:

Wé wyllað nú secgan endebyrdlíce be eallum þisum, Ælfc. Gr. Z. 119, 17

fóster

(n.)
Grammar
fóster, m. (not n.).
Entry preview:

Ðiós eorðe eallum mannum bringð gemǽnne fóster terra alimenta omnibus communiter profert, 335, 11. Fóster alimoniam, An.

ge-clǽnsian

(v.)
Entry preview:

Wyrð hé eallra synna geclǽnsod, Past. 413, 31. Fulwihtes geryne wé sýn geclǽnsude, An.

ge-feolan

(v.)
Grammar
ge-feolan, l. ge-feólan; p. -fealh, pl. fulgon.
Entry preview:

Lfc. 36. to enter the mind Hú se ealda feónd on symbel geféleð úrum gebohtum mid his searwum antiquus hostis quam insidiis nostris cogitationibus insistat, Gr.

girela

(n.)
Grammar
girela, gierela, am; m.: <b>girelu,</b> e; f.
Entry preview:

Hét hé míne geféran ꝥ hié ealne heora gerelan him of ádydon ponere amicos uestes imperauit, Nar. 27, 13. a garment, robe Wudewan gierela theristotedes (sumpto viduitatis theristro, Ald. 76, 8), Wrt. Voc. ii. 87, 46. Gyrlan stola, Germ. 397, 10.

Linked entries: gyrla gerela

herung

praiseapprobationpraiselauds

Entry preview:

Heruncga preconia, i. laudes, 64. praise, extolling of the Deity Sé þe . . . his Drihten, þe is ealra gereorda gifend mid herincge ne ðancað, R. Ben. 69, Dionisius þancode his Drihtne mid herunge, Hml.

sceáwere

Entry preview:

Ealra ðǽra tácna ðe ðǽr gelimpað ic eom sceáwere and gýmend, Hml. Th. i. 504, 3. Beforan þám eágum þæs úplican sceáweres ( spectatoris ) hé eardode ána, Gr.

sum

Entry preview:

Ðeáh hé mæge sume (= sume dǽle) his willan ongitan, þonne ne mæg hé eallne, Bt. 39, 9; F. 226, 7. Þá gesæt hé sume dæge under sunnbeáme, Hml. Th. ii. 134, 25. Fulsóð hý secgað sumera þinga, Ll. Th. ii. 344, 23 n

ǽg-hwilc

Entry preview:

Ǽghwylc ealra, Ps. Th. 134, 8. Oeghwelce ðinga omni modo, Wrt. Voc. ii. 115, 50. Ǽghwylce þinga, 63, 42. as adjective Ǽghwelc man, Bt. 24, 3; F. 84, 11. Ǽghwylc heáhgeréfa wæs gewita, Bl. H. 177, 14. Ǽghwylc mennisc leahter, 163, 15.

dem

(n.)
Grammar
dem, demm,es ; m.

mischief, harm, injury, loss, misfortunedamnum, mălum, noxa, injūria, detrīmentum, calămĭtas

Entry preview:

Ne wéne ic ðæt ǽnig man atellan mǽge ealne ðone dem ðe Rómánum gedón wearþ I do not think that any man can tell all the harm which was done to the Romans, Ors. 2, 8; Bos. 51, 28.

Linked entry: demm

for-wyrd

(n.)
Grammar
for-wyrd, -wird, e; f. [wyrd fortune; for-weorþan to perish] Loss,

damagedestructionperditionruindeathdetrīmentumintĕrĭtusintĕrĭtioperdĭtiopernĭciesinternĕcio

Entry preview:

Hwæt fremaþ ǽnegum menn, ðeáh he ealne middaneard gestrýne, gyf he hys sáwle forwyrd þolaþ quid prodest hŏmĭni, si mundum ūnĭversum lucrētur, anĭmæ vēro suæ detrīmentum pătiātur? Mt. Bos. 16, 26: Lk. Bos. 9, 25.

Linked entries: for-wird fǽr-wyrd

láreów-dóm

(n.)
Grammar
láreów-dóm, es; m.

mastershipgovernanceteaching

Entry preview:

office of a teacher, mastership, governance, teaching Forðonðe nán cræft nis tó lǽranne ðæm ðe hine ǽr geornlíce ne leornode forhwon beóþ ǽfre suǽ þríste ða ungelǽredan ðæt hí underfón ða heorde ðæs láriówdómes ðonne se cræft ðæs láreówdómes biþ cræft ealra

mynecenu

(n.)
Grammar
mynecenu, e ; f. The feminine form corresponding to masc. munuc
Entry preview:

[Ealra ðare landa ðe intó ðæ mynechina lífe æt Wiltúne forgifene synt, Cod. Dip. Kmbl. iii. 117, 25

gódian

(v.)
Grammar
gódian, p. ode, ede; pp. od, ed.
Entry preview:

S. 11; Th. i. 382, 8. to do good, make good, improve, endow, enrich Mid eallum þingum gódode enriched [the place] with all things, Lchdm. iii. 438, 10: Chr. 963; Erl. 123, 28.

Linked entry: ge-gódian

be-weorpan

(v.)
Grammar
be-weorpan, -wyrpan; ic -weorpe, ðú -wyrpst, he -weorpeþ, -wyrpþ, pl. -weorpaþ; p. -wearp, pl. -wurpon; pp. -worpen.

to cast, cast down, throwprojicere, dejicereto cast about or over, cover over, surroundconjicere, supertegere, cingere

Entry preview:

He hæfþ us beworpen on ealra wíta mǽste he hath cast us down into the greatest of all torments, Cd. 21; Th. 25, 13; Gen. 393.

ge-scildan

(v.)
Grammar
ge-scildan, -scyldan; p. de; pp. ed

To shield, cover, protect, defendprotegere, tueri

Entry preview:

He us gesceldeþ wiþ eallum feóndum he will shield us from all enemies, Blickl. Homl. 51, 14.

Linked entries: scildan ge-scyldan

carian

(v.)
Entry preview:

H. 143, 3. to care for (ymbe), see to the welfare of, be solicitous about Se abbod mid ealre embhýdignesse carige embe þá gyltendan gebróðru omni solicitudine curam gerat abbas circa delinquentes fratres, R. Ben. 50, 18.