fullere
A FULLER ⬩ bleacher ⬩ fullo
Entry preview:
A FULLER, bleacher; fullo His reáf wurdon glitiniende swá hwíte swá snáw, swá nán fullere ófer eorþan ne mæg swá hwíte gedón, Mk. Bos. 9, 3; vestīmenta ejus facta sunt splendentia et candĭda nĭmis vĕlut nix, quālia fullo non pŏtest sŭper terram candĭda
ge-brosnian
Entry preview:
To decay, become corrupt; of places, to become ruinous. Take here ge-brosnod in Dict., and odd: in a physical sense Ðú ne geðafast þæt mín líchama gebrosnige (nec dabis sanctum tuum videre corruptionem, Ps. 16, 10), Hml. Th. ii. 16, 27. Ðonne ðín flǽe
for-sittan
To mis-sit ⬩ to be absent from ⬩ neglect ⬩ delay ⬩ defer ⬩ diminish ⬩ obstruct ⬩ besiege ⬩ abesse a ⬩ neglĭgĕre ⬩ supersĕdēre ⬩ desĕrĕre ⬩ præstruĕre ⬩ obsĭdēre
Entry preview:
To mis-sit, to be absent from, neglect, delay, defer, diminish, obstruct, besiege; abesse a, neglĭgĕre, supersĕdēre, desĕrĕre, præstruĕre, obsĭdēre Be ðon ðe gemót forsitte of him who is absent from the council, L. Ath. i. 20; Th. i. 208, 25, 26. Be
bí-leofa
subsistence ⬩ maintenance ⬩ provision ⬩ victuals
Entry preview:
subsistence, maintenance, provision; in a limited sense victuals Hé sǽde ꝥ ꝥ feoh wǽre widewena bigleofa of gódra manna ælmyssan, Hml. S. 25, 765. Leahtras fóda, deáðes bigleafa, 7, 26. Þæs mannes bíleofa is tó besceáwianne, Lch. ii. 210, 18: R. Ben.
bísgu
occupation ⬩ trouble
Entry preview:
and add: gen. u, e, a; an: occupation Þonne hí mid eorðlicum teolungum hí gebysgiað, þonne ne magon hí for ðǽre bysga smeágan embe þæs Hǽlendes menniscnysse, Hml. Th. i. 524, 16. Gif hwá for bisgan oftor ne mæge, Btwk. 194, 7. Martha hí (Mary) wolde
mitta
Entry preview:
Ne scyle nán mon blǽcern ǽlan under mittan ( sub modio), Past. 43, 3. Ðé ele ne áteórað ne melu on þínum mittan (hydria farinae non deficiet, nec lecythus olei minuetur, l Kings xvii. 14), Hml. S. 18, 63. On ǽghwelc þára fata mihte twégen mittan oþþe
of-munan
to recall to mind, recollect
Entry preview:
to recall to mind, recollect Ðonne hé hit eft ofman æfter lytlam fæce cum post paululum haec ipsa ad memoriam revocant Past. 33, 7; Swt. 225, 19. Ne ofman hé nǽfre nánwuht forðæm nǽfre náuht hé ne forgeat he never recalls anything, for he never forgot
híw-cúþ
Familiar, ⬩ well known
Entry preview:
Familiar, well known Híwcúþ familiaris, Ælfc. Gl. 115; Som. 80, 62; Wrt. Voc. 61, 36. Ic ne eom him suá híwcúþ familiaritatis ejus notitiam non habemus, Past. 10, 2; Swt. 63, 5; Herb. 67, 1; Lchdm. i. 170, 13. Se ðe hine selfne híwcúþne ne ongiet Gode
Linked entry: híred-leóf
for-specan
To speak in vain ⬩ speak negatively ⬩ deny ⬩ frustra dīcĕre ⬩ nĕgāre
Entry preview:
To speak in vain, speak negatively, deny; frustra dīcĕre, nĕgāre Hæbbe he ðæt eall forspecen let him have spoken that all in vain, L. C. S. 27; Th. i. 392, 6. Ne sý forspecen ne forswígod let it not be denied nor concealed, L. Ath. v. § 8, 9; Th. i.
inne-cund
Internal ⬩ inward
Entry preview:
Internal, inward Is geornlíce tó behealdenne ðonne hie ða úterran þing dón sculon ðæt hie ne síen ðæm innecundan ingeþonce áfierrede ... hí ðonne lǽtaþ ácólian ða innecundan lufan est vigilanter intuendum, ne, dum cura ab eis exterior agitur, ab interna
mǽgþ
Importunate desire ⬩ ambition
Entry preview:
Importunate desire, ambition Ðæt mód sǽde ðæt him nǽfre seó mǽgþ and seó gítsung forwel ne lícode, Bt. tit. 17; Fox xii, 24. Cf. Ðú wást ðæt mé nǽfre seó gítsung and seó gemǽgþ ðisses eorþlícan anwealdes forwel ne lícode scis ipsa minimum nobis ambitionem
Linked entry: mýgþ
for-dimmian
Entry preview:
Ꝥ hí ná mid þrýstnesse hýrsumnysse gearnunge fordimmian ne praesumptione obedientiae meritum obnubilent, Angl. xiii. 383, 263. Þænne his mód ne feóndes hatunge byð fordimmode cum eius animus nec inimici odio fuscatur, Scint. 24, 19. Sé þe gaderað seolfer
ge-líc
Entry preview:
Add: like some other object. with dat. of object Þú eart mihtig Drihten, nis þé ealra gelíc áhwǽr on spédum quis similis tibi? potens es, Domine, Ps. Th. 88, 7. Ic ne geseah ǽnigne mann þé gelícne steóran, An. 494. Ic mæg on úrum tídum gelíc anginn þǽm
on-gitan
To perceive ⬩ to perceive, see ⬩ to perceive by hearing ⬩ to perceive, feel (pain, etc. ) ⬩ to feel, be of opinion, judge ⬩ to know, hear of, find out ⬩ to perceive, understand ⬩ to recognise, know, ⬩ to take a person or thing to be what it really is ⬩ to recognise a fact or circumstance, ⬩ to know (of sexual intercourse)
Entry preview:
To perceive Ic ongite comperio, Ælfc. Gr. 30; Som. 34, 46. Ongiotaþ animadvertite. Kent. Gl. 230. Ða hé ongítende wæs animadverterit, Wrt. Voc. ii. 3, 9. Ongeten, onfunden expertus, cognitus, i. probatus, inventus, 145, 47. to perceive, see Gif ðú gesihst
frécne
Entry preview:
Ne mæg se man wel sprecan ..., ne biþ þeós ádl hwæþere tó frécne, Lch. ii. 46, 13. Ðý lǽs ðá gongen on suá frécne stíge ne in praecipiti pedem ponant, Past. 41, 7. Ðonne se hirde gǽð on frécne wegas cum pastor per abrupta graditur, 29, 23. Forléton wé
ofer-wist
Excess in eating
Entry preview:
Excess in eating Sint tó manianne ða ofergífran ðeáh hié ne mǽgen ðone unþeáw forlǽtan ðære gífernesse and ðære oferwiste ðæt hé húru hine selfne ne þurhstinge mid ðý sweorde unryhthǽmedes, ac ongiete hú micel ofersprǽc cymeþ of ðære oferwiste admonendi
un-strang
Not strong ⬩ weak ⬩ feeble
Entry preview:
Not strong, weak, feeble Unstrang invalidus, Wrt. Voc. i. 51, 22: 83, 57. Heó ( Judith ) wæs lytel and unstrang, Homl. Ass. 114, 411. Hwæt is se intinga ðæt in þúsend manna ðé ne magon ástyrian, swá unstrang swá ðú eart? Homl. Skt. i. 9, 110. Á sceal
HÉDAN
To HEED, take care, observe, attend, guard, take charge, take possession, receive ⬩ to take care of, guard ⬩ custodire, observare
Entry preview:
To HEED, take care, observe, attend, guard, take charge, take possession, receive Lazarus ne móste ǽr on lífe hédan ðæra crumena his mýsan before when alive Lazarus might not take the crumbs of his table, Homl. Th. i. 330, 31. Wé hédaþ ðæra crumena ðæs
inwid
Fraud ⬩ guile ⬩ deceit ⬩ evil ⬩ wickedness
Entry preview:
Fraud, guile, deceit, evil, wickedness Inwid dolus, Ps. Spl. T. 14, 3. Ne beó nǽnig man hér on worldríce bregda tó full ne inwit tó leóf let no man in this world be too full of wiles, nor let guile be too dear to him, Blickl. Homl. 109, 29. Ne wæs ǽfre
wlǽta
nausea ⬩ loathing ⬩ what produces nausea ⬩ an object of loathing ⬩ defilement ⬩ disfigurement
Entry preview:
nausea, loathing Wið spiwðan and wlǽttan, Lchdm. i. 358, 24. Wiþ wlǽttan, ðam men ðe hine ne lyst his metes ne líþes, ii. 62, 15. Wiþ nnluste and wlǽttan ðe of magan cymð, 184, 5. Wlǽtan, 158, 12. Gif hwá on scipe wlǽttan þolige, i. 206, 9. Ðone wlǽttan