Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-hygd

(n.)
Grammar
ofer-hygd, -hýd, e; f.: es; n.: -hygdu, -hýdu (o); indecl. f. [the plural is used with singular meaning, cf. ofer-méde, -méttu].

pride, arrogancehonourable pride high spirit superbia

Entry preview:

, high spirit Gif ðú gesáwe sumne swíðe wísne man ðe hæfde swíðe góda oferhýda and wǽre ðeáh swíðe earm hwæðer ðú woldest cweþan ðæt hé wǽre unwyrþe anwealdes and weorþscipes si quem sapientia praeditum videres, num posses eum vel reverentia, vel ea,

open-líce

(adv.)
Grammar
open-líce, adv.

Openlypublicly, in a way by which not a few only are affectedwithout concealment, without reserve, freelyplainly, evidently, clearly, manifestlywithout obstruction, at large

Entry preview:

Th. i. 498, 10. plainly, evidently, clearly, manifestly Swelce hé open, líce cuǽde si aperte dicat, Past. 21, 2 ; Swt. 153, 11: Blickl. Homl. 81: 19.

Butting-tún

(n.)
Grammar
Butting-tún, es; m.
Entry preview:

Earle has the following pertinent note on the locality Two places have hitherto contended for this site, viz. Boddington near Cheltenham, and Buttington in Montgomeryshire, near Welshpool. But Mr. Ormerod [Archæologia, vol.

lǽce-finger

(n.)
Grammar
lǽce-finger, es; m.

The leech-finger

Entry preview:

Sing on ðíne lǽce-finger paternoster, Lchdm. i. 394, 2. [In later times it was the fourth finger e.g. Halliwell in his Dictionary quotes from a MS. of the 15th cent.

Linked entry: gold-finger

seám

(n.)
Grammar
seám, es; m.
Entry preview:

Nar. 9, 10 : 23, 1-2. the furniture of a beast of burden — Rachel hig hæfde gehýdd under ánes olfendes seáme (subter stramenta cameli), Gen. 31, 34. that in which a burden may be carried, a bag Búta seáme (seóme, Rush. ) sine sacculo, Lk. Skt.

tynder

(n.)
Grammar
tynder, e; tyndren (-in), e (?); tyndre, an; f.
Entry preview:

Tindre sica (l. isica or isca ), Wrt. Voc. i. 66, 38.

Linked entries: tender tyndre

ágnian

(v.)
Entry preview:

MS.) qui commune Dei munus sibi privatum vindicant , Past. 334, 13. Ðá unwaran þe him ágniað (-at, Hatt. MS.) ðone craft ðæs láreówdómes þe hí ná ne geleornodon, 24, 13. Tó hwon ágnodest þú þé ánum þæt ic inc bám sealde, Wlfst. 259, 15.

an-weald

(n.)
Grammar
an-weald, m. f. n.
Entry preview:

Potestates sind anwealdu. Hml. Th. i. 342, 28: 610, 23. Næs ná má cyninga anwalda bútan þysan þrím rícum. Ors. 1, 5; S. 34, 30. Bist ðú þæs deófles anwealdum betǽht, Hml. Th. ii. 170, 8

bídan

to waitremainto awaitexperience

Entry preview:

Heó bad þone écan sige coronam expectabat aeternam, Bd. 4, 23 ; Sch. 465, 9. Bád hé endedógor, Gú. 1258. Bídan gesceapu heofoncyninges, Gen. 842. with gen. and acc. Hé héht þæt wítehús wræcna bídan, . . . gásta weardas Similar entries (cf.

crísten-dóm

Entry preview:

Þæt sixte muneca cyn ásprang on anginne cristendómes, R. Ben. 136, 7. Hé gesette án þúsend bóca . . . be ðám crístendóme, Hml. A. 5, 107. On þám crístendóme þe Críst sylf ástealde, 16, 74. Healdan rihtne crístendóm, Wlfst. 78, 9.

ende-dæg

Entry preview:

Hwelcne endedæg mín módor oþðe mín geswuster gebídan scoldon quem exitum mater mea sororesque mee habituri sint, Nar. 31, 19.

fultum

Entry preview:

Se getreówa fultum him tó cóm, Scs Bartholomeus, Guth. 28, 25. of troops Hé férde mid fultume . . . þe lǽs þe hí secgon þæt hí mid hira folce hig sylfe álýsdon and mid heora fultume him gefuhton sige ne glorietur Israel et dicat: Meis viribus liberatus

wecg

(n.)
Grammar
wecg, es; m.

a wedge a mass of metal a piece of money

Entry preview:

Ðætte ðǽr wǽre ðæt héhste gód, ðǽr ðǽr ða gód ealle gegæderode bióþ, swelce hí sién tó ánum wecge gegoten, Bt. 34, 9; Fox 146, 20. Hí behwyrfdon heora áre on sumum gyldenum wecge, and ðone on sǽ áwurpan, Homl. Th. i. 60, 29.

brócian

(v.)
Grammar
brócian, part. brócigende; ic brócie, ðú brócast, he brócaþ, pl. bróciaþ; p. ode; pp. ge-brócod; v. a. [bróc
affliction
]

afflictionTo oppress, vex, afflict, break up, injure, blameopprimere, vexare, affligere, confringere, nocere, accusare

Entry preview:

We for úrum synnum gebrócode beóþ we are afflicted for our sins, Homl. Th. i. 476, 19. Næfde se here Angelcyn gebrócod the army had not broken up the English race, Chr. 897; Erl. 94, 30.

sófte

(adv.)
Grammar
sófte, cpve. sóftor, séft; adv.

Softly, gently softly, quietly, without disturbancecalmly, at ease, without troublegently, not harshlywithout discordeasily, without opposition facile

Entry preview:

Ðú sófte gedést, ðæt hí ðé selfne gesión móten 20, 272. without discord Gebunden gesiblíce sófte tógædere Met. 20, 68. easily, without opposition Ne sceole gé swá sófte sinc gegangan, ús sceal ord and ecg ǽr geséman Byrht. Th. 133, 32; By. 59

Linked entry: sófte

þurfan

(v.)
Grammar
þurfan, prs. ic, he þearf, ðú þearft, pl. wé þurfon; p. þorfte; subj. prs. is þurfe, þyrfe, pl. þurfen, þyrfen; prs. ptcpl. þurfende, þyrfende

To needto be in needhave need of somethingto need to do somethingto be bound to do something because it is rightto be obligedbe compelled by destinyto have good cause or reason for doing somethingto be use, to be good for a person to do somethingto owe

Entry preview:

Gif hit sié sumor, dó wermódes sǽdes dust tó; gif hit sié winter, ne þearft ðú ðone wermód tó dón, Lchdm. ii. 180, 29. Hé ne ðearf ná faran fram stówe tó stówe, Homl. Th. i. 158, 4. Hwæt ðurfon (þurfe, Bod. MS.) wé nú má sprecan?

a-lǽtan

(v.)
Grammar
a-lǽtan, a-létan; p. -lét, pl. -léton; pp. -lǽten; v. a. [a from, lǽtan to let]

To let golay downleavegive uploserenounceresignremitpardondeliversinereabjiceredeponererelinquereremitterecondonarerelaxareliberare

Entry preview:

To let go, lay down, leave, give up, lose, renounce, resign, remit, pardon, deliver; sinere, abjicere, deponere, relinquere, remittere, condonare, relaxare, liberare Ðæt ðú ne alǽte dóm gedreósan that thou wouldest not let thy greatness sink, Beo.

FÆT

(n.)
Grammar
FÆT, es; pl. nom. acc. fatu, fata; gen. fata; dat. fatum; n.

A vessel, cup, VATvas, călix

Entry preview:

He mid róde tácne ðæt fæt bletsode he blessed the vessel with the sign of the cross, Homl. Th. ii. 158, 19. On ðæt fæt in călĭcem, Gen. 40, 11. Geseah he fyrnmanna fatu he saw vessels of men of yore, Beo. Th. 5515; B. 2761.

Linked entries: fatu ge-fǽtan

LÚTAN

(v.)
Grammar
LÚTAN, p. leát; pl. luton; pp. loten

To loutbowstoop

Entry preview:

Ðeáh heó onsíge and lúte tó ðære eorþan though she [the sun] sink and stoop to the earth, Bt. 25; Fox 88, 25. Forþ lúten wé procidamus, Ps. Surt. 94, 6

reáf

(n.)
Grammar
reáf, es; n.
Entry preview:

Tó hwí sint gé ymbhýdige be reáfe ? 6, 28. Twegen weras on hwítum reáfe in veste fulgenti, Lk. Skt. 24, 4. Ne scríde nán wíf hig mid wǽpmannes reáfe ne wǽpman mid wífmannes reáfe, Deut. 22, 5.