Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-mynd

Entry preview:

Seó gesihð him wæs on swá micelre gemynde the vision was so well remembered by him, Shrn. 51, 33. (2 a) the state of being remembered and considered. Cf.

MÆGEN

(n.)
Grammar
MÆGEN, es; n.

MAINmightstrengthforcepowervigourefficacyvirtuefacultyabilityan exercise of powerefforta mighty workmiraclea forcemilitary force

Entry preview:

Se wæs moncynnes mægenes strengest he was mightiest among men, Beo. Th. 395; B. 196.

Linked entry: mægn

ge-settan

(v.)
Entry preview:

Wæs eft geseted in aldordóm Babilone weard he was restored to power, Dan. 641. (2 e) to cause to assume an attitude of mind, as in to set a person against :-- Hé wæs on fóre geseted. Hml. S. 23 b, 156.

a-sceacan

(v.)
Grammar
a-sceacan, -scacan, -scæcan; he -sceaceþ, -sceacþ, -scæceþ, -scaceþ; p. -sceóc, -scóc, pl. -sceócon, -scócon; pp. -sceacen, -scacen.

to shake offremoveexcutereto be removedforsakedesertfleeexcutifugereaufugeredeserereto shakebrandishto be shakenvibrarequatereconcutilabefieriinfirmari

Entry preview:

Ðæt Iacob wæs asceacen quod fugeret Jacob, Gen. 31, 22.

Linked entries: a-scacan a-scæcan

ge-clipian

(v.)
Entry preview:

Írensíd wæs geclypod for his snellscipe, 1057; P. 187, 36. Wyrðe ꝥte ic sé gicliopad érendwraca dignus uocari apostolus, Rtl. 60, 7. Is geclioppad appellatur, 43, 37

hand-gewrit

(n.)
Entry preview:

Ðá wæs þæt gewrit áwriten mid gyldenum stafum, Wlfst. 212, 3

hergung

Grammar
hergung, hergiung, herung
Entry preview:

Seó fifte yld wæs fram Babiloniscre heregunge oð Crístes ácennednysse, Hml. Th. ii. 58, 7. Hé hý gefriðode fram þǽre herunge þára twéga kynincga, Ps. Th. 45, arg.

líne

Entry preview:

K. 150, 31. a line, stroke made on a surface ' Þú leornedest be ánre línan wæs áwriten anlang middes þæs þóþeres'. . . ' Ic wót hwæt seó líne tácnað, ' Solil. H. 20, 16-20. pá línan þe on þám þóþere átéfred wæs, 21, 6.

nówend

(n.)
Grammar
nówend, es; m.
Entry preview:

His nówent (nauta), þám wæs nama Uaracc . . . se nówent rihte ꝥ lytle scip þe wiþhindan þám máran scipe gefæstnod wæs. Þá wearð se ráp tóbrocen, and hé onweg gewát. . .

Linked entry: nomementa

Wiltún-scír

(n.)
Grammar
Wiltún-scír, (Wiltúnes-), e; f.

Wiltshire

Entry preview:

Hereman biscop forðférde; se wæs biscop on Beorrucscíre and on Wiltúnscíre and on Dorsǽtan, 1078; Erl. 215, 32

tó-eácan

(adv.)
Grammar
tó-eácan, adv., prep.

In addition,besidesIn addition to,besides

Entry preview:

Tóécanðæm ðe hé hiénende wæs his folc, hé wæs sinþyrstende monnes blódes, Ors. 3, 9; Swt. 130, 30

ge-ceósan

(v.)
Grammar
ge-ceósan, to geceósanne, geceósenne; ic -ceóse, ðú -ceósest, -cýst, -císt, he -ceóseþ, -cýsþ, -cýst, pl. -ceósaþ; p. -ceás, pl. -curon; pp. -coren

To electchoosedecideproveapproveeligerepræeligereseligereasciscerepeterenancisci

Entry preview:

Se foresprecena wer for hine in bisceop-háde wæs gecoren the aforesaid man was chosen into bishophood for him, Bd. 4, 23; S. 594, 29 : 4. 1 ; S. 564,12. Ðætte eallra heora dóme gecoren wǽre ut universorum judicio probaretur, Bd. 4, 24; S. 597, 31.

sár

(n.)
Grammar
sár, es; n.

pain, suffering, sorenessa pain, pang, sore, woundgrief, pain, ¨trouble, sorrowa grief, sorrow, pain, wound

Entry preview:

Hé heora helpend wæs on heora sáre, Bd. 3,9 ; S. 533, 26. a grief, sorrow, pain, wound Hit wæs swá gewunelíc on ealdum dagum, ðæt gif hwam sum fǽrlícsár ( affliction ) becóme, ðæt hé his reáf tótǽre, Homl. Th. ii. 454, 14.

ge-cynde

(adj.)
Grammar
ge-cynde, adj.
Entry preview:

Salamon þeáh swýðe wel, eal swá him gecynde wæs, Wlfst. 277, 17. Him wæs gecynde ꝥ hé symble wæs reád on his andwlitan cui ex conspersione semper facies rubere consueverat, Gr. D. 187, 15.

un-maga

(n.)
Grammar
un-maga, an; m.: un-magu; f.

a person without meansa needy persona person who cannot maintain himselfone who is dependent upon others

Entry preview:

Spl. 36, 15. a person who cannot maintain himself, one who is dependent upon others Mardocheus hæfde Hester for dohtor, for ðan hire deád wæs ge fæder ge módor, ðá ðá heó unmagu (-maga, v.l. ) wæs, Homl. Ass. 94, 86.

Linked entry: un-mægness

ge-lecgan

Entry preview:

wæs on ðissere beðunge geléd, i. 86, 24. On scríne geléd in sarcofago delatum, An. Ox. 2905. Gelegdum jactatis, Wrt.

wácmódness

(n.)
Grammar
wácmódness, e; f.

weakness of charactermoral weaknessfaintheartednesswant of couragepusillanimitycowardiceweaknessfeebleness

Entry preview:

For wácmódnesse from want of courage, 40; Swt. 289, 3.

or-mód

(adj.)
Grammar
or-mód, adj.

Without courage, hopeless, despairing

Entry preview:

Wæs ðá ormód eorl, áre ne wénde, ne on ðam fæstene frófre gemunde, Met. l, 78: 5, 30. Mín sylfes gást wæs ormód worden defeat spiritus mens. Ps. Th. 76, 4. Ðý læs hé ormód sý ealra þinga. Exon. Th. 294, 12; Crä. 14.

swilce

(adv.)
Grammar
swilce, swelce; adv. conj.
Entry preview:

Th. 6, 7; Cri. 80. as, like Ðonne ic wæs mid ludéum ic wæs swelce hié, Past. 16; Swt. 100, 7. Ne beó gé swylce líceteras non eritis sicut hypocritae, Mt. Kmbl. 6, 5.

Linked entry: swálíce

DRÉFAN

(v.)
Grammar
DRÉFAN, part. dréfende; p. dréfde; pp. dréfed

To disturb, agitate, disquiet, vex, trouble commovēre, turbāre, conturbāre, tribulāre, contristāre

Entry preview:

Ðonne ic wado dréfe when I disturb the waters, Exon. 103 a; Th. 389, 24; Rä. 8, 2. Ðú dréfst hí turbābis eos, Ps. Spl. 82, 14. For-hwý unrót eart sáwle mín, and for-hwon dréfst me quare tristis es anĭma mea, et quare conturbas me? Ps.