LANG
LONG ⬩ tall
Entry preview:
Ða beóþ eahta and feówertiges elna lange and ða mǽstan fíftiges elna lange. Ors. 1, 1; Swt.18, 6. Ða ðe tó lang tó secgenne syndon which are too long to narrate, Bd. 3, 8; S. 532, 12.
styrung
Entry preview:
Monige beóþ blíðe and eác unblíðe . . . for ðæs blódes styringe and for líchoman medtrymnesse, Past. 27; Swt. 187, 24. Ðonne hí (prepositions) getácniaþ styrunge, ðonne beóþ hí geþeódde accusativo, Ælfc. Gr. 47; Zup. 274, 7. <b>I a.
un-geþwǽre
not in harmony ⬩ at variance ⬩ discordant ⬩ not in agreement ⬩ given to discord ⬩ quarrelsome ⬩ disagreeable ⬩ troublesome ⬩ vexatious
Entry preview:
Fýr and wæter and manega oþra gesceafta ðe beóþ á swá ungeþwǽra betwux him swá swá hí beóþ, 21; Fox 74, 16. Ða twá mǽgþa, ða ðe betwih him ungeþwǽre and ungesibbe wǽron provinciae, quae ab invicem discordabant, Bd. 3, 6; S. 528, 31: Blickl.
Linked entries: ge-þwǽre un-geþwǽrness un-þwǽre on-geþwǽre
on-cirran
to turn (trans.) make a change in position or direction ⬩ to turn (into another form) ⬩ to turn, ⬩ to go ⬩ to turn, make a person adopt a line of conduct, etc. ⬩ to turn, change ⬩ to turn from good to bad, to pervert ⬩ to turn aside, avert ⬩ to turn back, reverse (a sentence), revoke ⬩ to turn (intrans.)
Entry preview:
Hé þyder oncirde, Beo. Th. 5933; B. 2970: 5895; B. 2951. Ýða ongin eft oncyrde, Andr. Kmbl. 932; An. 466. in a metaphorical sense to turn, make a person adopt a line of conduct, etc.
sorgian
to care ⬩ be anxious ⬩ feel anxiety or care ⬩ absolute ⬩ to sorrow ⬩ grieve ⬩ be sorry ⬩ for, on ⬩ absolute ⬩ to be anxious; to sorrow
Entry preview:
Ne sorga, snotor guma, sélre biþ æghwæm ðæt hé his freónd wrece, ðonne hé fela murne, Beo. Th. 2772; B. 1384. Ða woruldáre ðe ðú nú sorgiende ánforléte, Bt. 7, 3; Fox 20, 12: Cd. Th. 22, 28; Gen. 347.
gelíce
Entry preview:
Náðer ne hí þeder gelíce eáðe cumað, ne hí þér gelíce eáðe ne beóð, Solil. H. 44, 11.
scippan
Entry preview:
Wæs sió wróht scepen wið Hugas, Beo. Th. 5819; B. 2913. <b>III a.
Linked entries: sceppan scipian scyppan for-scapung
sang
song, singing ⬩ a singing, chanting ⬩ song, poetry, ⬩ a song ⬩ a poem
Entry preview:
Galan sigeleásne sang, Beo. Th. 1578; B. 787. Ðonne hé gyd wrece, sárigne sang, 4885; B. 2447. Ic ðysne sang ( the poem which follows ) fand, Apstls. Kmbl. 1; Ap. 1 . Word sanga verba cantionum, Ps. Spl. 136, 3.
Linked entry: song
georne
Entry preview:
Beorge man georne ꝥ man þá sáwla ne forfare, 304, 16. Godes cyrican georne sécan, Bl. H. 47, 28. Úre synna bétan georne, Wlfst. 266, 7. Beó man georne ymbefriðes bóte, Ll. Th. i. 310, 22: 278, 13: ii. 290, 2.
lícian
To please
Entry preview:
For ðí sceolde ǽlc mon beón on ðam wel gehealden ðæt hé on his ágenum earde lícode erit igitur pervagata inter suos gloria quisque contentus, Bt. 18, 3; Fox 64, 28. Hí cwǽdon ðæt him ealle ða wel lícedon, 4, 5; S. 572, 24.
Linked entry: ge-lícian
swaþu
Entry preview:
A track, trace, footstep, vestige; left in swathe a row of mown grass On Oliuetes dúne syndon nú gyt ða swæþe Drihtnes fótlásta . . . ne mihte seó his swaðu beón ðǽm óðrum fiórum geonlícod . . . ða his swaða syndon monnum tó écre láre . . . men mihton
á-hwǽr
Entry preview:
Ówhwǽr (hówer, v. l. ), Bd. 4, 23; S. 595, 3. in any case, in any way, in any point Ne gé áhwǽr (-hwár, v. l. ) ne beón, þæs ðe gé bétan magan, gewitan ǽniges morðres, Wlfst. 40, 6. Deófol gelǽrð þæt ungesǽlig man ne árige áhwár, 53, 23: 166, 33.
á-lísan
Entry preview:
God hine álýsde æt his feóndum . . . hé sceolde álýsed beón ǽgðer ge fram Iudéum ge of ðý deáðe, 29, arg. Se cyng eall Normandig æt him mid feó álísde, Chr. 1096; P. 232, 32. Ðæt lond æt him álésan, Ors. l, 10; S. 44, 9.
Linked entry: á-lýsan
cúþ
Entry preview:
Hí ácwellað heora cild . . . ꝥ hí cúðe ne beón, ne heora forligr ámeldod ne wurðe, Hml. S. 17, 152. Cúð conpertum, Wrt. Voc. ii. 21, 45. Hwæt is cúðost mannum tó witanne? Nis nǽnigum men nánwiht swá cúð swá hé sceal deáð þrowian, Sal. K. 188, 3-5.
ge-mæcca
Entry preview:
Tú beóð gemæccan, Gn. Ex. 23
ge-edlǽcan
Entry preview:
Sealmas beón geedleehte (repetantur), R. Ben. I. 51, 3. <b>Ia.</b> with dat. :-- Se man ðe wile his synna . . . gebétan, þonne mót hé geornlíce warnian ꝥ hé eft ðám yfelum dǽdum ne geedlǽce, Hml. Th. ii. 602, 24: Hml.
þing
Entry preview:
Nú wylle wé for iungra manna þingon (vel lufe) furðor úre sprǽce áþenian, Angl. viii. 309, 25 For huntnoþes þingon, Chr. 1065; P. 190, 28. (13) add :-- Swá þæt nánra þinga mid ǽnigre efestinge mannes hí mihton beón undón, Gr. D. 164, 15.
on-sundrum
separately, severally, separated one from the other, apart ⬩ in retirement from others, apart ⬩ making distinction from others, especially
Entry preview:
Nǽnig heora, of ðám ðe hí áhton, ówiht his beón onsundran cwæþ, Bd. 1, 27; S. 489, 15. Ðeáh bútú on ánum men síen, ðeáh biþ ǽgðer him onsundron, Bt. 16, 3; Fox 54, 35. Ǽlc ðæra gesceafta hæfþ his ágenne eard onsundron, 33, 4; Fox 130, 24.
Linked entry: sundor
tó-teran
To tear to pieces ⬩ to tear to pieces a material ⬩ to tear to pieces ⬩ to harass ⬩ distract ⬩ destroy
Entry preview:
Beón tótoren lacerari, 527, 55. lit. to tear to pieces a material Ðú tótǽre (conscidisti) mín hwíte hrægl, Ps. Th. 29, 11. Hé ðæs beran ceaflas tótær, Ælfc. T. Grn. 7, 15. Hé ðone pistol tótær, Homl. Th. ii. 122, 30. Hé tótær his tunecan, 450, 21.
á-slídan
to slip ⬩ fall ⬩ to fall ⬩ be removed to an unfavourable place ⬩ to fall into sin ⬩ lapse ⬩ relapse ⬩ to fall ⬩ be hurt ⬩ destroyed
Entry preview:
Se cniht feóll of ðám munte . . . hwǽr se líchama þæs áslidenan cnihtes mihte beón funden, 212, 29.