Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

HÚS

(n.)
Grammar
HÚS, es; n.

A HOUSEa family

Entry preview:

Lét fleógan hrefn of húse út [out of the ark], Cd. 71; Th. 87, 2; Gen. 1442. Se wilda fugel ofer heánne beám hús getimbreþ, Exon. 58 b; Th. 211, 24; Ph. 202. Ðæt fǽge hús the corpse, Elen. Kmbl. 1759; EI. 881. Israhéla hús domus Israel, Ps.

irnan

(v.)
Grammar
irnan, p. arn, pl. urnon ; pp. urnen

To run

Entry preview:

Ðæt hí mǽgen iernan and fleón tó ðæs láreówes móde ut ad pastoris mentem recurrant, Past.16. 4; Swt. 103, 22. Hé sceal yman forþ he must run forth, Exon. 128 b ; Th. 494, 9 ; Rä. 82, 5. Seó [eá] is irnende of norþdǽle, Ors. 1, 1; Swt. 8, 15.

lǽnan

(v.)
Grammar
lǽnan, p. de

To lendgrantlease

Entry preview:

Ymb ðæt land ðæ ðú mǽ firmdig tó wǽræ ðæt ic dǽ endæ de terra illa, de qua egisti apud me, ut ego eam tibi commodarem, Chart. Th. 162, 25. Him drihten mihte spéde lǽnan the Lord could grant him success, Cd. 95; Th. 124, 8; Gen. 2059.

Linked entry: ge-léned

leornung

(n.)
Grammar
leornung, e; f.

Learningstudymeditationreading

Entry preview:

On leornunge úra stafa nostrarum lectione litterarum, 5, 14; S. 635, 8. On leornunge in discendo, Coll. Monast. Th. 18, 18. Gáþ út tó claustre oððe tó leorninge egredimini in claustrum vel in gymnasium, 36, 9.

lífan

(v.)
Grammar
lífan, léfan, lýfan; p. de

allowpermit

Entry preview:

Ic bidde ðæt ðú mé lýfe ofer ðín land tó férenne obsecro, ut transire mihi liceat per terram tuam, Num. 21, 22. Tó ðam dyrstig, ðæt hé ǽfre lífe ǽnigan men ðis fæsten tó ábrecenne, Wulfst. 174, 60. Gif prióst lǽfe unrihthǽmed, L.

líget

(n.)
Grammar
líget, es; m. n.: lígetu, e; f.

Lightning

Entry preview:

Ðæt fýr ábyrst út þurh lígett [lígette, MS. R. P.], Lchdm. iii. 280, 7. Hé lǽdeþ wind and líget, Ps. Th. 134, 7. Gif lígette and þunorráde eorþan and lyfte brégdon si corusci ac tonitrua terras et aera terrerent, Bd. 4, 3; S. 569, 12.

Linked entry: légetu

mearu

(adj.)
Grammar
mearu, <b>mæru, meru, myru;</b> adj.

Tendersoftdelicate

Entry preview:

Ne gedafenaþ ús ðæt wé symle hnesce beón on úrum geleáfan swá swá ðás merwan cild, Homl. Th. i. 602, 13. Þurh ða myrwan per tenera, Wrt. Voc. ii. 66, 23. Hí ( the leaves ) beóþ mearwran (MS. H. mearuwran), Herb. 153, 1; Lchdm. i. 278, 15.

Linked entry: myrwa

mótian

(v.)
Grammar
mótian, p. ode.

to address one's selfspeak (to a person)converseto address an assemblyto discussdisputemoot a question

Entry preview:

to address one's self, speak (to a person), converse (v. mótung) Man mót on eornost mótian wið his Drihten se ðe wyle ðæt wé sprecon mid weorcum wið hine the Lord, who will have us speak to him by our deeds, must be addressed in all seriousness, Ælfc

be-tǽcan

(v.)
Grammar
be-tǽcan, p. -tǽhte, pl. -tǽhton; pp. -tǽeht; v. a. [be by, tǽcan to teach, shew]

to shewostendereto BETAKE, impart, deliver, commit, put in trustimpertire, adsignare, tradere, commendareto send, follow, pursuemittere, insequi, amandare

Entry preview:

Ðæt we móton ðé betǽcan sáwle úre that we may commit our souls to thee, Hy. 7, 82; Hy. Grn. ii. 289, 82: Runic pm. 20: Kmbl. 343, 18; Hick.

ge-hálgian

(v.)
Grammar
ge-hálgian, p. ode, ade; pp. od, ad

To consecratededicateinitiateordainhallowmake holysanctifyconsecrārededĭcāresacrāreinĭtĭāreordĭnāresanctĭfĭcāre

Entry preview:

Ðæt híg woldon híg sylfe gehálgian ut sanctĭfĭcārent seipsos, Jn. Bos. 11, 55. Siððan ðú gehálgast hira handa postquam inĭtiāvĕris mănus eōrum, Ex. 29, 9, 35.

þennan

(v.)
Grammar
þennan, þenian; p. þenede.
Entry preview:

Surt. ii. p. 190, 5. to prostrate, overthrow Ðæt hé þenede hig on wéstene ut prosterneret eos in deserto, Ps. Spl. 105, 25. to strain, make an effort, exert one's self, press on (v.

Linked entries: þænnan þenian

under-wreðian

(v.)
Grammar
under-wreðian, -wreoðian, -wriðian

to supportsustainsupponere

Entry preview:

Ðæt hí underwreþigen ut leuent, Germ. 390, 173. Ða ðe bet cunnon, sceolon gýman óðra manna, and mid heora fultume underwryðian, Homl. Th. ii. 282, 2.

Linked entry: under-wriðian

for-sacan

renounceabandonforsake

Entry preview:

cerneret, ne, si ante cerneret, sentire recusaret, Past. 187, 11. to refuse to do what one is called upon to do Hé hine ful oft ǽr tó him cleopað, and hé forsæcð ðæt hé him tó cume quos prius diutius renuentes vocavit, Past. 247, 19.

ge-laþian

(v.)
Entry preview:

Voc. ii. 9, 30. to a person Gif hwá geuntrumod beó, þæt hé gelaþige him his sácerd tó si quis infirmatus sit, ut vocet ad se sacerdotem suum, Ll. Th. ii. 178, 24. to a place Se Hǽlend hine on ðám dæge tó heofonum gelaðod hæfde, Hml.

Linked entry: laþian

georn

Entry preview:

Ic eom sídes fús . . . edleánan (= -um; or edleána? under 1 b) georn, Gú. 1051. with clause, eager to do Sceolan wé beón geornran ꝥ wé Godes bebodu healdan, þonne wé úrne teónan gewrecan, Bl.

ge-rec

(n.)
Entry preview:

Th. 9, 10, and see un-gerec.] an explanation, exposition, account Be emnihte æfter Anatalius gerece (race, v. l.) áne bóc de aequinoctio iuxta Anatolium una epistola, Bd. 5, 23 ; Sch. 698, 2

ge-sciftan

(v.)
Grammar
ge-sciftan, I. to divide into shares among people.
Entry preview:

Take here <b>ge-scyftan</b> in Dict. to assign, appoint, ordain Is lencten ús eallum tó dǽdbóte gescyft, þæt wé on þám fæce . . . wið God gebétan . . . Wlfst. 102, 17.

Linked entry: ge-scyftan

ge-camp

(n.)
Grammar
ge-camp, n. (not m.).
Entry preview:

S. 16, 379. a struggle, conflict, contest, physical Ús nis nán gecamp ongeán flǽsc and blód non est nobis colluctatio adversus carnem et sanguinem (Eph. 6, 11), Hml. Th. ii. 218, 4. Pleglices gecampes Olimphiaci agonis. An. Ox, 2, 5.

on-búgan

Entry preview:

Ðǽm medwísan is micle iéðre tó gestiéganne on ðone ryhtan wísdóm ðonne ðǽm lytegan sié tó anbúganne ( to change his course; ut ab ea, quae putatur stultitia, ad veram sapientiam vicinius transeat), 203, 18

sóna

Entry preview:

Sóna swá ic þé ǽrest geseah ðus murciende, ic ongeat ꝥ þú wǽre út áfaren of þínes fæder éþele, Bt. 5, 1; F. 8, 27. v. eft-, efter- sóna