hnesce
Nesh, ⬩ soft, ⬩ delicate, ⬩ tender, ⬩ effeminate
Entry preview:
Drihten nǽfre ne forsyhþ ða eáþmódan heortan ne ða hnescestan the Lord never despises the humble heart nor the weakest, Blickl. Homl. 99, 5
yfel
Entry preview:
Ða fuglas ús nǽnige láðe ne yfle ne wǽron aves non nobis perniciem ferentes, Nar. 16, 18. Hé wile hit him mid grimnesse and mid yfele forgyldan, Blickl. Homl. 55, 25. Hé nǽnigum yfel wiþ yfele geald, 223, 33: Elen. Kmbl. 983; El. 493.
ge-sceaft
Entry preview:
Ðæt hé anweald hæbbe . . . ofer eallum gesceafte (cf. hé sig . . . ofer ealle gesceafta praesit . . . universae terrae, Gen. l, 26), Hex. 18, 17. a created thing, a creature Nis nán ðing on gesceaftum him bedíglod, Hml.
fleótan
To FLOAT ⬩ swim ⬩ fluctuāre ⬩ nătāre ⬩ nāvĭgāre
Entry preview:
Fleótendra ferþ nó ðǽr fela bringeþ cúþra cwidegiedda the spirit of seafarers brings there not many known songs, Exon. 77a; Th. 289, 26; Wand. 54.
Linked entry: a-fleótan
for-spillan
To spill ⬩ lose ⬩ waste ⬩ destroy ⬩ disperse ⬩ perdĕre ⬩ disperdĕre ⬩ dissĭpāre
Entry preview:
Ne forspil ðú sáwle míne ne perdas anĭmam meam, Ps. Spl. 26, 9. Ðæt he fordó oððe forspille of lande gemynd heora ut perdat de terra mĕmŏriam eōrum, Ps. Lamb. 33, 17
Linked entries: for-swat spilian swítan for-spyllan spillan
hwópan
To threaten
Entry preview:
To threaten Ne ondrǽd ðú ðe ðeáh ðe elþeódige egesan hwópan heardre hilde fear not though strangers threaten terror and cruel war, Elen. Kmbl. 164; El. 82.
láð-líc
Hateful ⬩ loathsome ⬩ disgusting ⬩ unpleasant ⬩ detestable ⬩ abominable ⬩ horrible
Entry preview:
Nis ðǽr ne se láðlíca cyle ne láðlíc storm, Dóm. L. 16, 259, 262: Soul Kmbl. 306; Seel. 157. Hine mon ðǽr láðlíce deáþe ácwealde eum detestanda omnibus morte interfecit, Bd. 3, 14; S. 539, 46: 541, 10. Láðlíc wíte, Elen. Kmbl. 1038; El. 520.
med-trum-ness
Infirmity ⬩ ill-health ⬩ sickness ⬩ illness
Entry preview:
Infirmity, ill-health, sickness, illness Seó lange mettrumnes ðæs seócan mannes, ðonne hine God forlǽtan nele éþelíce lifian, ne hé swyltan ne móte, Blickl. Homl. 59, 28. Hwílum ofþrycþ ðone líchoman ungemetlícu mettrymnes ( languor).
móna
the moon ⬩ moon as in new, full moon
Entry preview:
Sunna and móne (but næs se móna ðágyt uppe, 29, 22), Nar. 28, 20: Bt. Met. Fox 29, 73; Met. 29, 37. Ðæs sunnan ásprungnis oððe ðære mónan, Nar. 28, 10.
ge-tíðian
To grant ⬩ allow
Entry preview:
Ðú bǽde me and ic ðé ne getíðode you asked me and I did not grant thee, Swt. A. S. Rdr. 57, 16; Bd. 3, 3; S. 525, 30. Gif he eów ðises ne getíðode if he has not granted you this, Homl. Th. ii, 144, 17.
Linked entries: ge-tigþian tíþian
ge-bídan
To abide ⬩ tarry ⬩ remain ⬩ await ⬩ look for ⬩ expect ⬩ meet with ⬩ experience ⬩ endure ⬩ mănēre ⬩ remănēre ⬩ expectāre ⬩ consĕqui ⬩ sustĭnere ⬩ tolĕrāre
Entry preview:
Óðres ne gýmeþ to gebídanne yrfeweardes he cares not to wait for another heir, Beo. Th. 4895; B. 2452. Fela sceal gebídan leófes and láþes much shall he experience of loved and hated, 2125; B. 1060
Linked entry: gebýdan
ge-fégan
To join ⬩ unite ⬩ compact ⬩ compose ⬩ jungĕre ⬩ conjungĕre ⬩ compingĕre ⬩ compōnĕre
Entry preview:
Ic ða ged ne mæg gefégean I cannot compose the songs, Bt. Met. Fox 2, 11; Met. 2, 6. Ic gefége compōno, Ælfc. Gr. 28, 3; Som. 30, 57.
tyrnan
Entry preview:
Se cwyrnstán ðe tyrnþ singallíce and nǽnne færeld ne ðurhtíhþ, Homl. Th. i. 514, 20. Ða steorran ðe on ðam rodere standaþ tyrnaþ ǽfre ábútan mid ðam brádan rodere, Hexam. 7; Norm. 12, 32.
Linked entry: turnian
wíd-mǽre
Entry preview:
Wídmǽre cynn, 158, 16 ; Gen. 2618. of things Án wundorlíc tácn gelamp, swá wídmǽre ðæt feáwa wǽron on ðære neáwiste ðe ðæt ne gesáwe, oððe ne gehýrde, Homl. Th. ii. 28, 35.
wer-líc
Entry preview:
Neutrum is náðor cynn, ne werlíces ne wíflíces, Ælfc.
geóc
Entry preview:
Ne mæg þǽre sáwle þe bið synna ful gold tó geóce, Seef. 101. Ðé wearð máðma cyst ( a sword ) gifeðe tó eóce unc, Vald. 1, 25. Geóce gelýfde brega Beorhtdena, B. 608. Byrne ne meahte gárwigan geóce gefremman, 2674.
ge-sundfulnes
Entry preview:
For nánum ungelimpum, ne eft on nánum gesundfulnyssum, Hml. Th. ii. 92, 29: 31. <b>II a.</b> abundance :-- Of gesuiidfulnesse saturitate, Kent. Gl. 34
ge-cirredness
Entry preview:
Ǽlc endebyrdnys on mynstre sceal beón gehealden be heora gecyrrednysse ( according to the date of entrance ), 112, 23. conversion Óswold hine tó fulluhte nam, fægen his gecyrrednysse, Hml. S. 26, 133.
ge-deorf
Entry preview:
' Ne wiðcweðe wé þæt hit micel gedeorf ne sý; ac gif hit is hefigtýme . . . Hml. Th. i. 56, 1-4. Þæt hý þe glædlícor bútan gedeorfe and miclum geswince heora gebróðrum ðénien ut sine murmuratione et graui labore seruiant fratribus suis, R.
ge-þungennes
Entry preview:
Add: maturity, v. ge-þungen; Þæs geþungennes hine ne geþafige worian cuius maturitas eum non sinat vagari, R. Ben. I. 112, 6. growth, progress, advancement Of geþungenysse processu ... conuersationis (v. R. Ben. I. 6, 8), An.