gifu
a gift ⬩ grace ⬩ favour ⬩ donum ⬩ munas ⬩ beneficium ⬩ gratia ⬩ virtus ⬩ facultas ⬩ the Anglo-Saxon Rune ⬩ RUNE = g, the name of which letter in Anglo-Saxon is gifu a gift,-hence, this Rune not only stands for the letter g, but for gifu as a gift,
Entry preview:
Gá hire út to gife bútan feó. let her go out free without money, Ex. 21, 11: Num. 11, 5. To gife gratis, Gen. 29, 15. Gifum gratis, Ps. Spl.
slǽd
Entry preview:
Iulius ferde ut of Doure in to ane muchele slæde & his folc hudde, Laym. 8585. Heó talden whar me heom kepen mihte in ane slade deopen, 26887. Geond slades & geon dunen, 28365. By slente oþer slade, Allit. Pms. 5, 141.
Linked entries: sléd wíþig-slǽd wæter-slæd
tácnian
to make a mark upon something, to mark ⬩ to be a token or mark of something, to indicate, mark ⬩ to indicate, point out ⬩ to signify ⬩ to be the figurative expression of, be a figure of something, to symbolize ⬩ to indicate what is future, to portend
Entry preview:
to make a mark upon something, to mark Seó líget ðæt deófol bærneþ and tácnaþ, Salm.
Linked entries: tǽcnan tǽcnian firen-tácnian
þyrstan
To thirst
Entry preview:
.), Rush.) ut non sitiam, Jn. Skt. 4, 15. Cume tó mé se ðe hine þyrste (se ðe ðyrsteð, Lind.: gif hwelc ðyrste, Rush.) qui sitit veniat ad me, 7, 37. Ongan ðone oferhýdygan þyrstan on deáþ, Shrn. 130, 1.
án-feald
Entry preview:
Th. i. 52, 24. simple, not resolvable into components : Ánfeald and untódǽlendlic, þeáh hine dysige men on mænig tódǽlen, Bt. 33, 1; S. 74, 30: 76, 9: 33, 2; S. 76, 12. simple, unmixed Þeáh hit us manigfealdlic ðince, sum god, sum yfel, hit is þeáh
borh
payment ⬩ suretyship ⬩ security ⬩ loan ⬩ debt
Entry preview:
Borge mutuo, 56, 5. ꝥ man ǽlcne borh águlde ut quicquid in mutuo ab aliquo acceptum erat restitueretur, Cht. Th. 550, 26.
deófol-gild
Entry preview:
Hé bebeád þæt mon áfielde diófolgielda þá cirican, and þæt mon his ágen deófolgield þǽr tómiddes ásette, þæt wæs his ágen onlícnes sacrarium repleri statuis simulachrisque imperavit, seque ibi ut Deum coli praecepit, Ors. 6, 3; S. 258, 8.
Linked entry: ge-deóful-geld
earnian
Entry preview:
Ne suá wére losad ꝥte ǽrest earnade ut nec sic perderet quod prius meruerat, Mk. p. 2, 1. Oxan hyrde mót earnian mid ðám scós and glófa him sylfum, Ll. Th. i. 438, 15
feówertig
alone
Entry preview:
Wæs hé feówertiga (feówertigra, v. l.) sum viri, ut ferunt, ferme XL, Bd. 1, 25; Sch. 52, 10. Hé wæs wunigende betwux him þás feówertig daga, Hml.
for-cweþan
to reproach ⬩ upbraid ⬩ blame ⬩ reprove ⬩ rebuke ⬩ to reprove ⬩ to refuse ⬩ decline ⬩ to excuse ⬩ to refuse ⬩ to receive ⬩ to reject ⬩ disapprove of
Entry preview:
Ꝥte ne sié forcwedeno (-cuodeno, L.) werc his ut non arguantur opera ejus, Jn. R. 3, 20. to refuse, decline to do Hé forcwið ðæt hé ne féde Godes heorde gregem Dei renuit pascere, Past. 43, 6.
fore-secgan
to foretell ⬩ prophesy ⬩ proclaim ⬩ pronounce ⬩ declare ⬩ to preach
Entry preview:
L. 13, 24, 31. to preach: Foresægdon ꝥ hreáwnise dédon praedicabant ut paenitentiam agerent, Mk. L. 6, 12
fremede
Entry preview:
For bearnléste þone welan hí lǽfað fræmdum tó brúcanne, Bt. 11, 1; F. 32, 7. of another race or country Hwá is ðonne from ús fremde bútan ðá áwiergdan gæstas, ðá ðe from ðæs hefencundan Fæder éðle ádrifene sindon qui namque alieni a nobis sunt nisi maligni
ge-lettan
Entry preview:
.) :-- Ne gelette ús þæs síðes se feónd, Wlfst. 252, 16. <b>I b.
geornlíce
Entry preview:
Cf. georne, Ús is suíðe geornlíce tó gehiéranne solerter audiendum est, Past. 315, 23: Bl. H. 55, 6. Seó módor sæt geornlíce hlystende hire tale, Hml. S. 30, 320. Wuton wé ꝥ geornlíce gemunan, Bl. H. 125, 3.
ge-þreátian
Entry preview:
Voc. ii. 44, 59. with prep, to force to (tó) an action Ðonne ús se deáð tó forðsíðe geðreátað, Hml. Th. i. 414, 31. Gif mon ceorles mennen tó nédhǽmde geþreáteð, Ll. Th. i. 78, 12. Gif mon wífmon tó niédhǽmde geþreátige, 18.
gearwe
Entry preview:
Cf. gearo; Bið ús Godes milts þe gearwur, Ll. Th. i. 424, 23. readily, without difficulty or delay Sé ðe him tó ðám hálgan helpe gelífeð, tó Gode gióce, hé þǽr gearo findeð, Vald. 2, 28.
geat
Entry preview:
Gesáwon wé in þǽre byrig and on geaton ( in the doorways ) men . . . ðá hié ús gesáwon hié selfe sóna in heora húsum hié miþan.
ge-feón
Entry preview:
Þæt míne fýnd ne gefeón mínes ungelimpes ut non supergaudeant mihi inimici met, Ps. Th. 34, 23. in dat. (inst. ) Seó wamb gefihð dríum mettum . . . gefihð wǽtum mettum, Lch. ii. 220, 18, 21. Hé nihtweorce gefeah, ellenmǽrðum, B. 827.
lof
Entry preview:
Gen. 256. to be praised Á þæs dóm áge, leóhtbǽre lof, sé ús þis líf giefeð, Crä. 112. a hymn Loob ymnus, Wrt. Voc. ii. 124, 27. Lof ymnum, i. 289, 72. <b>III a.
rím
Entry preview:
Ox. 2, 176. v. fore-rím ; un-rím; adj