íg
Entry preview:
Ðis sind ðá landgemǽra tó Gósíge, vi. 8, 19. Æt Weattan-igge,C. D. B. i. 544, 1. Add:
smíte
A foul, miry place
Entry preview:
Ðis is ðære ánre híde landgemǽru tó Smítan . . . of ðæm sló tó Smítan; of ðære Smítan tó berge Cod. Dip. Kmbl. iii. 166, 2-20. Of smítan on ðone stán . . . of ðære apoldran innan smítan v. 105, 13-36
pínung-tól
Entry preview:
Mid eallum ðisum pínungtólum getintregod, 424, 22
Linked entry: tól
tó-wegan
To disperse ⬩ dispel
Entry preview:
To disperse, dispel Heofones gim scíneþ, beóþ wolcen tówegen neu concreta nubes summo-veat radios solis, Exon. Th. 210, 11; Ph. 184
sand
a sending, mission, message ⬩ a dish of food, victuals
Entry preview:
Seó wurðfulle sand wearð on ðisum dæge gefylled, Homl. Th. i. 194, 17. Gregorius is rihtlíce Engliscre þeóde apostol, forðan ðe hé þurh his rǽd and sande ús fram deófles biggengum ætbrǽd, ii. 116, 28.
wan-sǽlig
Entry preview:
In ðisse wonsǽlgan worulde lífe, 158, 33; Gú. 919. Weras wansǽlige mé (Christ) slógon and swungon, Andr. Kmbl. 1925 ; An. 965. Wonsǽlige, Elen. Kmbl. 953 ; El. 478. Fróde sace sémaþ, sibbe gelǽraþ, ða ǽr wonsǽlge áwegen habbaþ, Exon.
út-irnende
Running out of the body. ⬩ purging ⬩ purgative ⬩ diarrhoeic ⬩ suffering from diarrhoea or dysentery
Entry preview:
Mid swelcum útyrnendum drencum, 222, 25: 82, 17. of a disease, diarrhoeic Ðisse ádle fruman mon mæg gelácnian on ða ilcan wísan ðe ða útyrnendan, Lchdm. ii. 232, 17. of persons, suffering from diarrhoea or dysentery Hú mon ða útyrnendan men scyle lácnian
dóm-setl
A judgment-seat, tribunal ⬩ trĭbūnal
Entry preview:
A judgment-seat, tribunal; trĭbūnal Ðis dómsetl hoc trĭbūnal, Ælfc. Gr. 9, 5; Som. 9, 2.
læt-byrd
Entry preview:
A lateor slow birth Se wífman se hire cild áfédan ne mæg gange tó gewitenes mannes birgenne ... and cweþe ðás word ðis mé tó bóte ðære láþan lætbyrde let the woman who cannot nourish her [unborn] child go to the grave of a dead man ... and say these
Linked entry: lam-byrd
stán-brycg
Entry preview:
Ðis sint ða landgemǽre ... Ǽrest on stánbriccge; of stánbriccge eást onlang Temese, v. 395, 29-31. Stánbricge(?) lithostratos, Wrt. Voc. i. 22, 6
á-ríman
Entry preview:
Ðis ðæt wé nú feám wordum árímdon haec quae breviter enumerando perstrinximus, Past. 75, 16. Árím letanias, Lch. i. 400, 10. Hwá is þætte áríman mæge hwæt þǽr moncynnes forwearð, Ors. 1, 11; S. 50, 13: Bl. H. 59, 33: 63, 1.
gál-scipe
Entry preview:
Ðis synt þá ídelnessa þisse worlde . . . gálscipe (lascivia), Ll. Th. ii. 174, 33. Se seofoða heáfodgylt ys luxuria ꝥ ys gálscype, Angl. viii. 337, 4. Byrnendes gálscipes flagrantis furie Wrt. Voc. ii. 149, 36. Of gálscipe petulantia An. Ox. 5290.
ge-wanian
Entry preview:
Gyf hé ðisne minne sundorfreóls gewanige oððe gelytlige si quis hoc nostrum privilegium minuent vel dempserit, 350, 16.
spédan
To speed ⬩ have success ⬩ succeed in doing something ⬩ accelerare
Entry preview:
To speed, have success, succeed in doing something Eów betere is ðæt gé ðisne gárrǽs mid gafole forgyldon ... ne þurfe wé ús spillan gif gé spédaþ tó dam (cf.
Linked entry: fór-spédian
nebbian
To turn the face towards anyone ⬩ to retort upon anyone
Entry preview:
Ac se apostol Paulus hine nebbaþ mid ðisum wordum ( retorts upon him, meets him, with these words ) : ' Ne brohte wé nán þing tó ðisum middangearde, ne wé nán þing heonon mid ús lǽdan ne mágon, Homl. Th. i. 256, 7-12
norþwest-ende
the north-west end
Entry preview:
the north-west end Thyle is on ðam norþwestende ðisses middaneardes, Bt. 29, 3; Fox 106, 24 : Ors. 5, 3; Swt. 220, 23
un-gecnirdness
Negligence ⬩ want of diligence
Entry preview:
Negligence, want of diligence Menige sind ðe ðurh ungecnyrdnysse ðisum ðeówan ( the slothful servant in the parable ) geefenlǽcaþ, Homl. Th. ii 552, 35
Linked entry: ge-cneordnes
tucian
Entry preview:
To treat ill, to afflict, harass, vex Unrihtwíse cyningas ðe ðis wérige folc wyrst tuciaþ (quos miseri torvos populi timent tyrannos; ða unrihtwísan cyningas . . . ðe ðis earme folc heardost ondrǽt, Bt. 36, 2; Fox 174, 26-29), Met. 24, 60.
Linked entry: ge-tucian
of-spring
Offspring, progeny, posterity, descendants
Entry preview:
Ðis sý gedón for Síferþ and for his ofsprincg tó hyra sáwle þearfe, Cod. Dip. Kmbl. ii. 300, 15
Linked entry: spring
mǽnan
To mean ⬩ to intend to convey a certain sense ⬩ to intend to indicate a certain person or thing without direct statement ⬩ to mean ⬩ purpose ⬩ have as an object to which the mind is directed ⬩ intend ⬩ to signify ⬩ have a certain signification or purpose
Entry preview:
Hé gecýðde ðæt hé ne mǽnde (indicaret ) ðis andwearde lif, Past. 50, 2; Swt. 389, 22. Hwylc beren mǽnde hé ðonne elles búton heofona ríce, Blickl. Homl. 39, 27. Crist mǽnde ðone écan deáþ . . . ða Iudéiscan mǽndon ðisne and-weardan deáþ. Homl.