Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

seám

(n.)
Grammar
seám, es; m.
Entry preview:

Nællaþ gié gebeara seám (seóm, Rush.) nolite portare sacculum, 10, 4. as a technical term, a service which consisted in supplying the lord with beasts of burden ; summagium, sagmegium Hé sceal beón gehorsad, ðæt hé mǽge tó hláfordes seáme ðæt ( the

gliw

(n.)
Grammar
gliw, es; n.

Gleejoyminstrelsymirthjestingdrollerygaudiummusicafacetiæmimus

Entry preview:

Glee, joy, minstrelsy, mirth, jesting, drollery; gaudium, musica, facetiæ, mimus Ðý læs ðe him con leóða worn, oððe mid hondum con hearpan grétan, hafaþ him his gliwes giefe unless he knows many songs, or with hands can greet the harp, has his gift of

Linked entry: gleow

un-týnan

(v.)
Grammar
un-týnan, p. de.

to uncloseopento discloselay opensolvereinhiare

Entry preview:

Gié geseáð ðæt heofun untýned ( apertum ), Jn. Skt. Lind. 1, 51. Hát ða duru beón untýnede, Homl. Skt. ii. 23 b, 448. Untúned bóc aperto codice, Mt. Kmbl. p. 4, 1. Byrgenna untuende (-túnede?)

Linked entries: an-týnan on-týnan

dwolian

(v.)
Entry preview:

R. 12, 24, Gié duolages, L. 27. to be out of one's senses. Cf. dwolung Ic dwolie deliro, þú dwolast deliras, Wrt. Voc. ii. 28, 5, 6. Wénde se cniht ꝥ hé dwolode ...

tweónian

(v.)
Grammar
tweónian, twínian, twýnian; p. ode.
Entry preview:

Gif hié giet ðǽr tweónaþ, Past. 16; Swt. 103. 9. Ðá twýnude (tweónode, MS. A.) him haesitabat, Lk. Skt. 9, 7: Homl. Th. ii. 392, 5. Hwí twýnode ðé?, 17. with gen. of object of doubt Ðý læs ðe hwam twýnige ðyssere gereccednysse, Homl.

Linked entries: twínian twýnian

ge-grípan

Entry preview:

Suǽ iornað gié ꝥte gié gigrípa ( conprehendatis ), Rtl. 5, 37. with idea of violence, constraint Gegrípe capiat, retineat, Wrt.

gíman

Entry preview:

Ne gémende gié sié saúles iúrres ne solliciti sitis animae vestrae Mt. L. 6, 25, 28, 31. Nælleð gé sié gémende in merne.

ge-hrínan

Entry preview:

Gié ánum fingre ne gehrínað ðaelig-acute;m hondhæfum ( sarcinas ), ii. 46. Hé gehrán him ( eos ), Mt. L. 17, 7. Hió gihrán wédum his, Mk. R. 5, 27.

hwearfian

(v.)
Grammar
hwearfian, p. ode

To turnchangeroll aboutrevolvewandermovetoss about

Entry preview:

To turn, change, roll about, revolve, wander, move, toss about Ic nú giet hwearfige mé self on ðǽm ýðum mínra scylda adhuc in delictorum fluctibus versor, Past. 65, 7; Swt. 467, 22.

Linked entry: hreafigende

wreþian

(v.)
Grammar
wreþian, p.ede; pp. ed

To propstaysupportsustain

Entry preview:

Gif ðǽr sié gierd mid tó ðreágeanne, sié ðǽr eác stæf mid tó wreðianne si est districtio virgae, quae feriat, sit et consolatio baculi, quae susieníet, Past. 17 ; Swt. 127, 2.

Linked entry: wræpian

mægen-þrymm

(n.)
Grammar
mægen-þrymm, es; m.

MajestygreatnessgloryChristgreat powermightan instance in which the divine glory or power is displayedthe glory of heavenheaventhe angels who inhabit heaven

Entry preview:

Næs ǽnig ðá giet engel geworden ne ðæs miclan mægenþrymmes nán was not any angel then created, nor any of that great and glorious band, 12 b; Th. 22, 16; Cri. 352

Linked entry: mæg-þrymm

ǽfre

eversemper,at all times, on every occasion ever, at any time, in any caseunquamwhatever, (as) ever, &c.

Entry preview:

S. 23, 424. ever, at any time, in any case; unquam Ne wearð wæl máre ǽfer (ǽfre, v. 1.) gieta Chr. 937; P. 109, 24. Ne him líg sceðeð ǽfre tó ealdre, Ph. 40. Gé wyllað sweltan ǽr ðan ðe gé ǽfre his geleáfan wiðsacon, Hml. Th. ii. 308, 9.

gewrixlian

(v.)
Entry preview:

</b> to give in requital Hé forgeaf éce dreámas, bið him heofonríce ágiefen; swá sceal gewrixled þám þe wel heóldon Meotudes willan, Cri. 1261. to get in requital Ne hé ne giéme hwelce hylde hé mid ðǽre ælmessan gewriexle (-wrixle, v. l.) ne impensae

geómor

Entry preview:

Ic þis giedd wrece bi mé ful geómorre, Kl. 1. <b>I a.</b> sad of soul, at heart :-- Hé módes geómor meregrund gefeóll, B. 2100. <b>I b.

mirran

(v.)
Grammar
mirran, mierran, merran; p. de.

to be a stumbling-block toto hinderobstructto wastesquanderTo err

Entry preview:

To err Gié merras ł geduellas erratis, Mt. Kmbl. Lind. 22, 29

Linked entries: meoring myrran

hyngrian

(v.)
Entry preview:

Biðon gié hyngrendo. Lk. L. 6, 35. ' Brec ðǽm hyngriendum ðínne hláf, Past. 315, 13. Ðá hyngerendo (hy[n]crende, R.) gefylde, Lk. L. l, 53. Hé gesamnode hungrigendan, Ps.

spyrian

(v.)
Grammar
spyrian, p. ede, ode

to trackgo in a trackfollowmake a journey in search of something to make a trackgoto enquireinvestigateexamineto enquire after or intoseek to know aboutto search afterseek to attainto askinvestigare, indagare, sciscitarito track; to investigate; to ask

Entry preview:

Mon mæg giet gesión hiora swæð ac wé him ne cunnon æfter spyrigean we can still see their track, but we do not know how to follow the track after them, Past. pref.; Swt. 5, 16. to make a track, go Mec fugles wyn geond speddropum spyrede geneahhe . .

Linked entries: æfter-spyrian spirian

ge-mǽne

(adj.)
Grammar
ge-mǽne, adj.

Common, general, mutual, in commoncommuniscommunis, generalis, solituscommunis

Entry preview:

Common, general, mutual, in common; communis Reord wæs ðá gieta eorþ-búendum án gemǽne there was yet one common language to the dwellers upon earth, Cd. 79; Th. 98, 27; Gen. 1636.

Linked entry: mǽne

gleng

(n.)
Grammar
gleng, e; f.
Entry preview:

Tóeácan ðǽm golde ealra glenga fyrmesð . . . se giem iacintus, Past. 85, 1-5. Cume manna gehwilc tó circan búton golde and glæncgum, Wlfst. 181, 2. Þæt folc álédon hira glenga deposuerunt ornatum suum, Ex. 33, 6.

ge-wunian

(v.)
Entry preview:

Suǽ ðió palmtreó ne mæge gebrenge wæstem búta geuuniga in wíngearde, suǽ ne gié búta in mec gié gewunige, Jn. L. 15, 4.