Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cystig

Entry preview:

Swá hé ðá cystgan on merringe ne gebringe ut prodigis effusionis frena minime laxentur, 453, 27. Add:

for-gitan

Entry preview:

Heó forgeat ꝥ heó hine mid ródetácne gebletsode (ne gebledsode, v. l.) eam signo crucis benedicere oblita est, 30, 34. Ꝥ hié forgeátan þára útera gefeohta, Ors. 2, 6; S. 88, 24. Forgeotta oblivisci, Rtl. 169, 25. Tó forgitenne praetereundum, An.

for-þryccan

Entry preview:

Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg, for ðon ðe ic eom forseted and forðrycced ( premor ) mid þám scyllum þisses dracan, 325, 5. to torture Beóð þá earman sáwla áhangene ofer þá hátestan lígeas, and þǽr þonne beóð forþriccende (-ede?)

ge-lútan

(v.)
Entry preview:

To bend the head, place on a couch, recline Sunu mannes ne hæfis huér heáfud gehlútes ł gebéges (reclinet), Mt. L. 8, 20: p. 15, 16. of the day, to decline, approach an end Ofernón oððe geloten dæg suprema (cf. suprema, quando sol suppremit, Corp.

ge-nǽgan

Entry preview:

Ic ( a sword) má wánan ne þearf þæt mé bearn wrǽce, gif mé gromra hwylc gúðe genǽgeð (gehnǽgeð? v. ge-hnǽgan), Rä. 31, 19. Wé þec níða genǽgað, Gú. 201. Hearde genearwod, níða genǽged, B. 1439.

ge-witleást

Entry preview:

A. 62, 258. 2. cf. ge-witleás; 2 Hé ne beseah on leásum gewitlýstum non respexit in insanias falsas, Ps. L. 39, 5

Linked entry: wit-leást

hæppan

(v.)
Grammar
hæppan, (?); p. te
Entry preview:

, to slip Þá slóh sum hǽþen man to þám hálgan were, ac mid þám swenge hæpte ꝥ swurd him of handum (the sword slipped out of his hand), and ne mihte man hit nǽfre syððan findan (cf. þæt wǽpen wand áweg mid þám siege of þæs réðan handum, Hml.

hearmian

(v.)

to da harm to

Entry preview:

Án manncynn wunað under þínum anwealde . . . and þú wel wást ꝥ hit wile hearmian þínum cyneríce heora réceleásnysse gyf him man ne gestýrð heora stuntnysse est populus . . . et optime nosti, quod non expediat regno tuo, ut insolescat per licentiam, Hml

mæsse-sang

Entry preview:

Add: celebration of mass Nán mæssesang beón ne mæg bútan þǽm þrím þingum, ꝥ is ofiǽtan and wín and wæter (cf. panis et vinuin et aqua sine quibus nequaquam missae celebrantur, III. 30, Ll. Th. ii. 406, 2.

mete

Entry preview:

Ne reccaþ hí þára metta, Bt. 25 ; F. 88, 19. Hú sió womb weorðe mid swótlecustum mettum gefylled, Past. 311, 9. a meal, meat as in at meat Þonne hí hira hláf brǽcon æt mete, Shrn. 30, 8. Ǽlce dæge ǽr mete þrié cucler fulle geþicge, Lch. ii. 152, 7

ofer-irnan

Entry preview:

</b> of a fluid, to spread over or throughout Gif of þǽre wambe ánre þá yfelan wǽton cumen, and ne oferyrnen ealne þone líchoman . . . Gif sió yfele wǽte of þǽre wambe oferyrneþ ealne þone líchoman, Lch. ii. 178, 16-20.

stów

Entry preview:

in the compounds. add: with reference to material things Momentum ys gewyss stów þǽre sunnan on heofenum, Angl. viii. 318, 4. with reference to non-material things Sume úre déningbéc onginnað on Adventum Domini; nis ðeáh þǽr for ðý ðæs geáres ord; ne

rust

(n.)
Grammar
rust, es; m. n. (?)

Rust

Entry preview:

Ðǽr wæs suíðe suíðlíc gesuinc and ðeáh ne meahte moon him of ániman ðone miclan rust... Hé wolde from ús ádón ðone rust úrra unþeáwa, Past. 37; Swt. 269, 11-15. Ǽrest ic wille beón gefremed in litlum weorce, ðæt ic mǽge sum rust (sinnrust (?))

un-wítnod

(adj.)
Grammar
un-wítnod, adj.

Unpunished

Entry preview:

Ða unþeáwas nǽfre ne bióþ unwítnode, 36, 1; Fox 172, 25. Hé geþafade ða scylde unwítnode, Past. 17; Swt. 123, 6

Linked entries: un-gewítnod wítnian

wácian

(v.)
Grammar
wácian, p. ode.

to be or become weakwant resolution or courage.to be or become weaknot able to endureto failto become poor or mean.

Entry preview:

Th. 132, 2; By. 10. of things, to be or become weak, not able to endure, to fail Ne wáciaþ ðás geweorc, Exon, Th. 351, 26; Sch. 86. Teoriaþ hwílum, wáciaþ wordbeót, 469, 22; Hy. 11, 6. to become poor or mean.

Linked entry: ge-wácian

wealdende

(v.; adj.; part.)
Grammar
wealdende, adj. (ptcpl.)

Ruling powerful

Entry preview:

Se anweald ne mæg gedón his wealdend wealdendne, Bt. 16, 3; Fox 56, 3, 17. Hwæþer ðú nú wéne ðæt ðæs cyninges geférrǽden and se wela and se anweald ðe hé gifþ his deórlingum mæge ǽnigne mon gedón weligne oððe wealdendne?

Linked entry: ge-wealdende

ǽ-melness

want of energy or of interest, slothweariness, tedium, disgust

Entry preview:

Se leahtor déð ðæt ðám men ne lyst nán ðing tó góde gedón, ac gǽð him ásolcen fram ǽlcere dugeðe, Hml, Th. ii. 220, 22. Ǽmylnys, Hml. S. 1, 107. weariness, tedium, disgust Ǽmelnes fastidium, Wrt. Voc. ii. 146, 46.

heáp-mælum

(adv.)
Grammar
heáp-mælum, adv.

In heaps, by troops, bands, companies, flockscatervatim

Entry preview:

Ne wæs ðá ylding tó ðon ðæt hí heápmǽlum, cóman máran weorod of ðám þeódum ðe wé ǽr gemynegodon non mora ergo confluentibus certatim in insulam gentium memoratarum catervis, Bd. 1, 15; S. 483. 31.

hordian

(v.)
Grammar
hordian, p.ode

To HOARD, lay up [treasure], store

Entry preview:

To HOARD, lay up [treasure], store Ðæt hé for gýtsunge uncyste nánum óðrum syllan ne mæg ðæt hé hordaþ and nát hwam swá swá se wítega cwæþ 'on ídel biþ ǽlc man gedréfed se ðe hordaþ nát hwam hé hit gegaderaþ' what he from the vice of avarice can give

on-þeón

(v.)

to prosperto be successful in ones efforts, to prove serviceable

Entry preview:

Th. 1805; B. 900. to be successful in ones efforts, to prove serviceable Gamele ne móston hilde onþeón the aged might not be of service in battle (in the preceding lines it is mentioned that the very young were excluded from the army), Cd.