a-springan
to spring up ⬩ arise ⬩ originate ⬩ break forth ⬩ surgere ⬩ assurgere ⬩ oriri ⬩ exoriri ⬩ rumpi ⬩ prorumpi ⬩ to spring out ⬩ lack ⬩ fail ⬩ cease ⬩ fall away ⬩ deficere ⬩ desinere
Entry preview:
Ðá asprungon ealle wyllspringas ðære micelan niwelnisse rupti sunt omnes fontes abyssi magnæ, Gen. 7, 11. to spring out, lack, fail, cease, fall away; deficere, desinere Asprang gást mín defecit spiritus meus, Ps. Spl. C. 76, 3.
Linked entries: a-sprincan a-spryngan springan
hwæðere
Yet ⬩ however ⬩ nevertheless
Entry preview:
Hwæðere ðú meaht mé singan attamen mihi cantare habes, 597, 15. Hwæðere for fremsumnysse tamen pro benignitate, 1, 27; S. 493, 7. Hwæðere verumtamen, Ps. Th. 61, 5, 9: 67, 21. Ðeáh ðe ... hwæðere although ... yet, Beo. Th. 3441; B. 1718.
Linked entry: ge-hwæðere
ge-gearwian
To prepare ⬩ make ready ⬩ provide with ⬩ endue
Entry preview:
To prepare, make ready, provide with, endue Ða láreowas sceolan Drihtnes weg gegearwian to heora módum the teachers ought to prepare the Lord's way for their minds, Blickl. Homl. 81, 7. Gegearwigean, Cd. 23; Th. 29, 30; Gen. 458.
Linked entries: ge-earwian earu
stúpian
Entry preview:
Layamon uses the verb transitively: Mon mæi mid strenðe stupen (stoupe, 2nd MS.) hine to grunde, 25950
æt-hrínan
Entry preview:
A. 182, 49: 187, 177. ꝥ Ne æthrín ðú mín noli me tangere, Jn. 20, 17. with dat. Ic nǽfre ne æthrán hire leomum, Hml. A. 204, 304. Heó nolde were æthrínan, 135, 654. with acc. Hé hig æthrán, Mt. 17, 7.
brymme
Entry preview:
Ígland beworpen mid sealtum brymme, Hml. Th. ii. 142, 29: 138, 4. On þám heágan brymme, Hml. S. 2, 394. Háwian tó ðǽre sǽ, gif ǽnig mist árise of ðám mycclum brymme, 18, 146. Ofer ðone sealtan brym, Hml. Th. ii. 144, 20.
fultumend
Entry preview:
Ox. 3807. a helper of a person (gen. ) Þú eart mín fultumend, Ps. Th. 26, 11. Crístenra manna fultumigend, Hml. Th. ii. 304, 4.
ge-lecgan
Entry preview:
., upon a person 'Ábeódað míne ǽrende tó ðám gemóte . . . and cýðað hwǽm ic mínes landes geunnen hæbbe' . . . Heó ridon tó ðám gemóte and cýðdon . . . hwæt heó on heom geléd hæfde, C. D. iv. 55, 9
ge-þrístlǽcan
Entry preview:
Ic ne dorste geðristlǽcan þára mínra áwuht feala on gewrit settan, Ll. Th. i. 58, 21. Geðrýstlǽcende áht secgan, Hml. S. 23 b, 645. with dat. infin. Ꝥ þú ná geþrístlǽce ... tó gánne, Ll. Lbmn. 414, 1.
háte
Entry preview:
Gewyrme mid háte glówende ísene, Lch. ii. 236, 31. of the effect produced by fire, sun, &c. cf. hát; 3 Geond helle háte onǽled, Sat. 341. of intense feeling, fervently, passionately.
ge-styrian
To move ⬩ remove ⬩ excite ⬩ agitate ⬩ amovere ⬩ agitare
Entry preview:
Dóhter mín from diwble is gestyred filia mea a dæmonio vexatur, Mt. Kmbl. Lind. 15, 22
swinsian
To make a (pleasing) sound, make melody or music
Entry preview:
Frætwe míne (the swan's) swinsiaþ, torhte singaþ, Exon. Th. 390, 8 ; Rä. 8, 7 : 55, 17 ; Cri. 885. Wit song áhófan hlúde bi hearpan, hleóþor swinsade, 325, 2 ; Víd. 105: 353, 47 ; Reim. 29.
þǽr-on
thereon ⬩ therein ⬩ thereinto ⬩ thereof
Entry preview:
Homl. 71, 7. therein Hér is án lytele burg, ðǽr ic mæg mín feorh on generian. Hió is án lytel, and ðeáh ic mæg ðǽron libban, Past. 51; Swt. 399, 24. Áwyrtwala grǽdignysse of ðínre heortan, and áplanta þǽron ða sóþan lufe, Homl. Th. ii. 410, 2.
Linked entry: on
ord
a point, ⬩ of a weapon ⬩ a spear, pointed weapon ⬩ one who is at the topmost point, a head, chief, prince ⬩ head, front ⬩ line of battle, forefront ⬩ the beginning, origin, source (applied to persons and things)
Entry preview:
Hwá ðǽr mid orde mihte on fǽgean men feorh gewinnan, wígan mid wǽpnum, 135, 31; By. 124. Hit is mycel nédþearf ðæt hié man forspille, and mid írenum þislum and ordum hié man sleá, Blickl. Homl. 189, 30. Hildesercum, bordum and ordum, Elen.
wreón
To cover ⬩ to put a covering on ⬩ to cover with clothes ⬩ to clothe ⬩ to cover ⬩ to bind ⬩ to conceal ⬩ hide ⬩ to serve as a covering ⬩ be spread over
Entry preview:
Óþer eáre hí him underbrédaþ and mid óðran hí wreóð (se cooperiunf). Nar. 37, 12. Hé wreáh and þeahte mánfǽhðu bearn wonnan wǽge, Cd. Th. 83, 10; Gen. 1377.
Linked entry: wríga
DRÝ
A magician, sorcerer, wizard ⬩ magus, malĕfĭcus
Entry preview:
Ðú miht mid ðý gebéde blódonhǽtan ðæs deófles drý thou mayest with prayer heat the blood of the devil's wizard, Salm. Kmbl. 89; Sal. 44. Hý drýas wǽron they were sorcerers, Exon. 70 a; Th. 260, 23; Jul. 301: Andr. Kmbl. 67; An. 34.
Linked entries: dreá dreóh-lǽcan drý-men
fleón
- By.
- 247 :
- Ps. L. 54, 8 :
- Gen. 2080 :
- Bt. F. 116, 17 :
- Ælfc. Gr. 36 :
- 28, 6 :
- Ps. Th. 103, 17 :
- Ps. L. 113, 3 :
- Met. l, 20 :
- Mt. 8, 33 :
- Ps. L. 30, 12 :
- El. 134 :
- Gú. 228 .]
to flee ⬩ to flee ⬩ to run away ⬩ to pass away ⬩ to fly ⬩ to run away from ⬩ to avoid ⬩ to decline ⬩ to avoid ⬩ eschew
Entry preview:
Th. i. 78, 23, 25. to refuse assent Mín mód flýhþ nú gyt, ꝥ hit ne mæg gelýfan ꝥ hit geseón ne mæg mid þæs líchaman eágum mens refugit credere, quod corporeis oculis non valet videre, Gr.
friþ
Entry preview:
Hé gesóhte Rðmáne him tó friþe, and hié sendon þone consul mid him mid firde, Ors. 5, 7 ; S. 228, 13.
wyrcan
to work ⬩ labour ⬩ to make ⬩ to make ⬩ form ⬩ construct ⬩ to be the source ⬩ cause of, to produce ⬩ to make ⬩ constitute ⬩ to work ⬩ do ⬩ perform ⬩ to perform a rite ⬩ keep a season ⬩ to work ⬩ effect a purpose ⬩ attain an object,
Entry preview:
Skt. 9, 4. to perform a rite, keep a season Mín tíma ys gehende ðæt ic mid ðé wyrce míne Eástro, Mt. Kmbl. 26, 18. Grammar wyrcan, with gen. Ic mé ðæs wyrce, ðæt ic gange on hús Godes, Ps. Th. 83, 11.