Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

irgþ

(n.)
Grammar
irgþ, e : irgþu, irgþo ; indecl ; f.

Sluggishnesscowardicetimorousnesspusillanimity

Entry preview:

Se man ðe ætfleó fram his hláforde oððe fram his geféran for his yrhþe sý hit on scipfyrde sý hit on landfyrde þolige ealles ðæs ðe hé áge and his ágenes feores the man that flies from his lord, or from his comrade, from cowardice, be it on an expedition

Linked entry: irhþ

ofer-drincan

Entry preview:

Ðæt mód wilnað ðæt hit tó ðon onwæcne ðæt hit mæge eft weorðan oferdruncen; for ðǽm . . . hit wacað on ðǽm ymbhogum ðisse worlde, and wilnað ðæt hit sié oferdruncen his ágnes willan mens evigilare optat, ut rursum vina reperiat; quia . . . vigilare ad

under-bæc

Grammar
under-bæc, <b>. Ib.</b>
Entry preview:

underbæc gecerden siððan hine ongeáten, Past. 445, 33

un-gyltig

(adj.)
Grammar
un-gyltig, adj.

Innocent

Entry preview:

Innocent Hit God wræc on him, swá oft swá hié mid monnum ofredan, ðæt hié mid hiera cucum onguldon, ðæt hié ungyltige cwealdon, Ors. 4, 7; Swt. 184, 9

tunece

(n.)
Grammar
tunece, an;
Entry preview:

Ðá sende him mon áne blace hacelan angeán him on bismer, and eft hié him sendon áne tunecan ongeán, ða ðe hié tó gehéton, ðæt hé ealles búton árunge tó Róme ne com ( the Latin seems to have been misunderstood, it is: Senatus sagurn, hoc est, vestern moeroris

Linked entry: tunice

ful-gangan

(v.)
Grammar
ful-gangan, -gongan, full-gangan; p. -geóng, pl. -geóngon; pp. -gangen

To fulfilperfectfollowaccomplishfinishcomplēreperfĭcĕreobsĕquifīnīre

Entry preview:

Gif we him fulgangan wyllaþ if we will follow him, Ors. 5, 1; Bos. 101, 15. Hit is riht ðæt ðú heora þeáwum fulgange it is right that thou follow their manners, Bt. 7, 2; Fox 18, 35

Linked entries: ful-gongan full-gangan

be-healdan

(v.)
Grammar
be-healdan, bi-healdan, ic -healde, ðú -healdest, -hylst, he -healdeþ, -hylt, -hilt, pl. -healdaþ; p. ic, he , -heóld, ðú -heólde, pl. -heóldon; pp. -healden; v. trans. [be near, healdan to hold, observe] .

to hold by or nearpossessobserveconsiderbewareregardmindtake heedbehaveto meansignifytenereinhabitareservarecuraregerereto BEHOLDseelook onobservareaspicerevidere

Entry preview:

He gemetfæstlíce and ymbsceáwiendlíce hine sylfne on eallum þingum beheóld se modeste et circumspecte in omnibus gereret Bd. 5, 19; S. 637, 5.

Linked entries: be-held bi-healdan

ge-cnǽwe

Entry preview:

þá ongén hine gecnǽwne gedydon ( made him confess ) ... ꝥ hé hit wæs. Hml. S. 30, 274. cognizant of Ðyssa þinga is gecnǽwe ǽlc dohtig man on Kænt, Cht. Th. 313, 18.

lustfull-nes

Entry preview:

His lustfullnysse him ne belífð nán ðing, Hex. 50, 25. Sió gítsung ðæt mód ðæt hió gebindeð mid ðǽre lustfulnesse, hió hit gewundað avaritia capti animum, dum quasi delectat, exulcerat, Past. 71, 21.

sweostor-sunu

(n.)
Entry preview:

a nephew Ann ic his mínra swæstorsuna swælcum se hit geðián wile and him gifeðe bið, C.D. i. 311, 14

ge-hrínan

Entry preview:

Hiá gibédun hine ꝥte giwédun his gihrionon (-hrinon, L.), and swá oftor gihrionun him hále giwurdun, 6, 56. ꝥte hé gihrine dǽm ut tangeret eos 10, 13. ꝥ hiǽ him gihrionun, 3, 10. with acc. Ic þone ðerscwold gehrán, Hml. S. 23b, 413.

á-rǽdan

(v.)
Grammar
á-rǽdan, p. -réd and -rǽdde; pp. -rǽden and -rǽd(ed).
Entry preview:

Ðet hio him néren méran ondeta ðon hit árǽded wæs on Aeðelbaldes dæge . . . hió mósten mid áðe gecýðan ðet hit suá wǽre árǽden on Aeðelbaldes dæge, 279, 2-7. Ne cymst þú on þínne éþel for þon ðín éþel (?

HÝDAN

(v.)
Grammar
HÝDAN, p. de

To HIDEconceal

Entry preview:

Ðe hǽlend hine hýdde Iesus abscondit se, Jn. Skt. Rush. 8, 59. Hýddon hié they hid themselves, Cd. 40; Th. 53, 12; Gen. 860. Hýde se ðe wylle hide who will, Beo. Th. 5526; B. 2766. Ne sylþ hé hit ús tó ðon ðæt wé hit hýdon. Blickl. Homl. 53, 17.

Linked entries: a-hýdan hídan

spǽtan

(v.)
Grammar
spǽtan, p. te.

to spitto syringesquirt

Entry preview:

Hé spǽtte on his eágan expuens in oculos ejus, Mk. Skt. 8, 23: Jn. Skt. 9, 6. spǽtton on hine, Mt. Kmbl. 17, 30: 26, 67. Hig spǽtton him on conspuebant eum, Mk. Skt. 15, 19. Spǽte ðæt wíf on his nebb, Deut. 25, 9.

snýtan

Entry preview:

Gif heora ǽnegum . . . snyflung of nosa derige, snýte bæftan him oððe ádún be his sídan (post dorsum proiciat, aut iuxta latus) . . . swá hwæt swá man him fram snýte (quod proicitur), fortrede hit mid his fótum, Chrd. 23, 6-13. Add

dirnan

(v.)
Grammar
dirnan, p. de
Entry preview:

Gif hé hit dierne (dyrne, v. l. ), Ll. Th. i. 124, 8. Þéh hié hit ǽr swíþe him betweónum diernden, Ors. 5, 10; S. 234, 1. Noldan heora synna dyrnan, Ps. Th. 77, 4.

purpure

(n.)
Grammar
purpure, an ; f.
Entry preview:

scrýddon hine mid purpuran induunt eum purpura, Mk. Skt. 15, 17. Hé gemétte his ágenne sunu mid purpurum gegieredne ( purpuratus ) ... hit næs þeáw ðæt ánig óðer purpuran werede búton cyningum, Ors. 4, 4; Swt. 164, 30-35.

ge-þafian

(v.)
Entry preview:

him ne geðafað ðæt . . . 419, 3:4. him geþafiaþ þæt bióþ heora hláfordas. Bt. 16, 3; F. 54, 20. Hé his suna geþafode þæt hé læg mid Lucrettie, Ors. 2, 2 ; S. 66, 30. ꝥ with infin. and dat.

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, to please.
Entry preview:

Woldon innian þǽr heom sylfum gelícode, Chr. 1048; P. 172, 21. Hit beforan þé swá gelícode sic placuit ante te, Lk. 10, 21. Gif man wíf weddian wille, and hit swá hire and freóndan gelícige, Ll.

cunnian

(v.)
Entry preview:

Ðæt wé his cunnedon hwæþer hit swelc wǽre, Nar. 26, 2. woldon cunnian heora mihte on þæs cáseres fyrde ǽr þám þe hig féngon tó sibbe, Jud. Thw. 162, 31. Þá apostolas hine létan heora seódas beran ꝥ hié woldan mid þon his gítsunga cunnian, Bl.