Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dihtnere

Entry preview:

Ben. I. 107, 12. Getreówne dyhtnere his hálegra cyricena ( Dunstan ), Lch. iii. 434, 21. Se cyningc him tó gecígde his dihtnere, Ap. Th. 5, 13. Add

ge-mǽnscipe

Entry preview:

Ben. 103, 20

Linked entry: -mǽn-scipe

myrre

Entry preview:

Tó eallum uncystum þe on gómum beóð ácenned . . . myrre and pipor, Lch. i. 318, 14. Tó gehealdanne líchoman hǽlo mid Drihtnes gebede, þis is aeþele lǽcedóm. Genim myrran and gegníd on wín . . . Þonne is eft se æþelesta lǽcedóm tó þon ilcan.

uppan

Grammar
uppan, <b>. II</b> I.
Entry preview:

Ben. 101, 7 : 8. Sleá man of þá hand . . . and sette uppon þá mynetsmiððan, Ll. Th. i. 206, 21. II 4. add :-- Nis þé genóh ꝥ þú sylf losast, þeáh þú uppan ꝥ (insuper) óþre ne forspylle. Chrd, 74, 29. Add

wǽge

(n.)
Grammar
wǽge, wég[e], es; n.

A cup

Entry preview:

Fǽted wǽge, dryncfæt deóre, Beo. Th. 4499; B. 2253. Hé mandryhtne bær fǽted wǽge, 4553; B. 2282

wǽg-líþend

(n.)
Grammar
wǽg-líþend, es; m.: -líþende; ptcpl.

A sea-farersea-faring

Entry preview:

Th. 84, 9; Gen. 1395: Beo. Th. 6297; B. 3159. Hæleð langode, wǽglíþende, hwonne hié of nearwe stæppan mósten, Cd. Th. 86, 17; Gen. 1432

wál

(n.)

(?) some part of a helmet

Entry preview:

some part of a helmet Ymb ðæs helmes hróf heáfodbeorge wírum bewunden wál an útan (walan utan, MS.) heóld about the helm's top a 'wál' wire-girt guarded on the outside the head's defence (i.e. the helmet), Beo. Th. 2067;B. 1031. [cf. M. H.

æ-fæstnes

Grammar
æ-fæstnes, (ǽw-, eáw-, -fest-, -feast-).
Entry preview:

Ben. 139, 7. Add

á-dumbian

(v.)
Entry preview:

'Beó ðú dumb' . . . And hé ðá ádumbode, i. 202, 7. Wið ðon ðe wíf fǽrunga ádumbige, Lch. iii. 58, 16. Hét hé ðone hund ádumbian, Hml. S. 31, 1133. Se fæder wæs ádumbod, Hml. Th. i. 352, 32. Hí ealle wurdon ádumbode, ii. 486, 11. Add

wígan

(v.)
Grammar
wígan, [p. wag, pl. wigon; pp. wigen]

to fightdo battle

Entry preview:

to fight, do battle Nú sceal hond and heard sweord ymb hord wígan, Beo. Th. 5012; B. 2509. Móises getealde ðæs folces meniu wígendra manna numeravit Moyses omnem sianmam filiorum Israel a viginti annis et supra, Num. 26, 1.

Linked entries: wígende wigian

slíþe

(adj.)
Grammar
slíþe, adj.

Dire, hard, cruel, hurtful, dangerous dangerous, perilous, fierce dangerous, destructive, cruel saevus, malus fearful, dire atrocious savagely

Entry preview:

Kmbl. 1710; El. 857. þurh slíþne níþ sáwle bescúfan in fýres fæþm Beo. Th. 370; B. 184. Hé níþa gehwane genesen hæfde, slíþra geslyhta 4787; B. 2398

tinen

(adj.)
Grammar
tinen, adj.

Of tin

Entry preview:

Ǽlc calic gegoten beó, gylden oððe seolfren (oððe) tinen, ðe man húsl on hálgige, L. Edg. C. 41; Th. ii. 252, 21 note. Tynen, L. Ælfc. C. 36; Th. ii. 360, note 2. On tinum ( = tinenum) fæte, Lchdm. ii. 236, 5. With tynnen tonges, Pall. 152, 99

tór

(adj.)
Grammar
tór, adj.

Difficult,hard

Entry preview:

An honful ȝerden beoð erueð for te breken (arn tor to breken, MS. T.), 254, 2. Tor for to telle, Will. 1428. Toor, 5066

géna

(adv.)
Grammar
géna, adv.

Yet, still, further

Entry preview:

Ic wille ðé ánre nú géna béne biddan I will of thee one more boon require, Andr. Kmbl. 950; An. 475. Mycel is nú géna lád ofer lagustreám great is now still our voyage over the lake-stream, 844; An. 422. Cwico wæs ðá géna was still living, Beo.

Linked entries: giéna geóna

werlíce

(adv.)
Grammar
werlíce, adv.
Entry preview:

Ðǽr wǽron getealde æt ðam gereorde fíf ðúsend wera; for ðon ðe ða menn, ðe tó ðam gástlícan gereorde belimpaþ, sceolon beón werlíce geworhte, swá swá se apostol cwæð: 'Beóð wacole, and standaþ on geleáfan, and onginnaþ werlíce ( quit you like men; viriliter

wiþ-æftan

(prep.; adv.)
Grammar
wiþ-æftan, prep. adv.

Behind.

Entry preview:

Hí cómon tó Wiht, and námon ðǽr ðæt him ǽr wiðæftan wæs (what had been left behind them), Chr. 1052; Erl. 183, 25. Grammar wiþ-æftan, with acc. or doubtful Heó com wiðæftan ða menigu uenit in turba retro Mk. Skt. 5, 27.

Linked entry: æftan

á-grafan

Entry preview:

Hyre ágrafenan beáh, Cht. Th. 533, 32. Ágrafene anagliva , Wrt. Voc. ii. 4, 55. Ágrafenum fatum, Hml. A. 92, 16. to grave, carve; sculpere Onlícnessa þe fullfremedlíce ne beóð ágrafene ( sculpta ), Gr. D. 283, 24. Ágrafene ðurh manna handa, Hml.

gyrdel

Entry preview:

Gyrdel oððe belt balteum, ii. ii. 51. Gyrdel oððe bréc lumbare, 51, 15. Synd gesealde from þám abbode ealle neádbehéfe þing, þæt is . . . gyrdel (bracile), R. Ben. 92, 3. Þá begyrde he hine mid his gyrdele (cingulo) . . .

on-styrian

(v.)
Grammar
on-styrian, <b>. I.</b> in l. 1 after lîchoma insert hine,
Entry preview:

Hié beóð anstyred (on-, v. l. ) mid hiera ierre, Past. 293, 23. Ic wæs swîðe mid hleahtre onstyred magno risu sum dissolutus, Nar. 19, 7.

stíþness

(n.)
Grammar
stíþness, e ; f.
Entry preview:

Beó him gesǽd eall seó stíðnys and earfoðnys ðe tó Gode lǽt predicentur ei omnia dura et aspera per que itur ad Deum, R. Ben. 96, 19. Ne hý mid weorces stíðnesse ofsette sýn ut . . . ne violentia laboris opprimantur, 75, 9.