ge-hádod
In holy orders ⬩ ordĭnātus
Entry preview:
In holy orders; ordĭnātus Nú, gé habbaþ gehíred be gehádodum mannum now ye have heard concerning men in orders, L. Ælf. P. 41; Th. ii. 382, 16; Wilk. 169, 23. Se gehádoda one in holy orders; ordĭnātus, 42; Th. ii. 382, 23; Wilk. 169, 34.
Linked entry: hádod
ge-rinnan
To run, run together, congeal, join ⬩ coagulare, coagulari ⬩ to run together ⬩ coagulare
Entry preview:
To run, run together, congeal, join; coagulare, coagulari Nis ná gerunnen togædere seó Godcundnys and seó menniscnys the divinity and the humanity are not mingled together, Homl. Th. ii. 8, 5.
Linked entries: ge-irnan heofon-setl
sinc-þegu
Entry preview:
men learn your inglorious deed (the desertion of their lord, Beowulf, at his need ), Beo.
weorold-sceamu
Entry preview:
Worldly shame, disgrace among men Wála ðære woruldscame, ðe nú habbaþ Engle. . . . Oft twégen sǽmen oððe þrý drífaþ ða dráfe cristenra manna fram sǽ tó sǽ. . . ús eallum tó woruldscame, Wulfst. 163, 3-7.
wirgung
Cursing ⬩ a curse
Entry preview:
Úre tunge is gesceapen tó Godes herungum, ná tó deófollícum wyriungum Homl. Th. ii. 36, 3-6. Wyrgunge maledictionem, Ps. Lamb. 108, 18. Heó wolde ðone sunu ðe hí getirigde mid wyriungum gebindan, Homl. Th. ii. 30, 6.
Linked entry: wergung
ǽwisce
Entry preview:
ludicra, i. inhonesta (neu timeat scriptor terrentis ludicra linguae, Ald. 214, 19), An. Ox. 21, 6
Linked entry: ǽwisc
be-hreówsian
Entry preview:
Þæt þæt wé ágylton, þæt wé nú bereówsiað, Hml. Th. i. 68, 27. Þám þe heora synna behreówsiað, Ælfc. T. Grn. 2, 17. Behreówsodon, Hml. S. 12, 34. Behreówsian heora yfelan dǽda, Hml.
byrne
Entry preview:
Gewǽpnod, ná mid reádum scylde, oððe mid hefegum helme, oþþe heardre byrnan, Hml. Th. ii. 502, 13. Gegyrede heó hý mid hǽrenre tunecan and mid byrnan, ꝥ is mid lytelre hacelan, Shrn. 140, 30. Hé geann his áðume twégra byrnena, Cht. Crw. 23, 16. Add
ge-lóman
Entry preview:
Næs nǽnig wén þæs gelóman ( a wood-bill) . . . Se hálga man ágeaf þám Gotan þone gelóman, and cwæð: 'Lóca nú l hér is þín gelóma,' Gr. D. 114, 1-18.
ge-wrítan
Entry preview:
Cf. gewrit-rǽden Nú gewríte ic hire ðæt ðreóra hída lond, C. D. ii. 100, 12.
ge-wun
Entry preview:
Gyf lytlan gewune beóð, geswinc hit ná byð, for þí þe of gewunan hit cóm si paulatim adsueti fiant, labor non erit, quia ex usu uenit, Scint. 64, 1. Ðeós wyrt is tó þám herigindlic ꝥ hý man wið gewune drenceas gemencgeað, Lch. i. 172, 6
ge-twǽfan
Entry preview:
Nó þǽr wǽgflotan wind síðes getwǽfde, 1908. to deprive a person (acc.) of something (gen.) B. 1433 (in Dict.). to take something (acc.) from a person (dat. ) Þý lǽs him wéstengryre ferhð getwǽfde, Exod. 119. with acc. only, to end a dispute.
on-drysne
Entry preview:
Ben. 140, 5 is: Ad celebrandum missarum solemnia] Nú is þearf mycel ꝥ wé on forhasfdnesse lifian and úre synna clǽnsian . . .
be-fleón
to flee ⬩ to flee from ⬩ to flee from
Entry preview:
Ðeáh hé hæbbe beflogen ðone gesin-scipe, næfð hé nó beflogen ðá byrðenne, Past. 401, 21-2. to flee from, with dat. Heó befleáh þám gesettan gyfte tó Godes cyrican, Gr. D. 199, 15. with prep. Bd. 4, 25; S. 599, 39 (in Dict.)
ceaster
a fortress ⬩ A city, fort, castle, town ⬩ urbs, civitas, castellum ⬩ the city ⬩ hæc civitas
Entry preview:
a fortress, built by the Romans; the Saxon word is burh, generally f. but sometimes n. vide Gen. 11, 4, 5. A city, fort, castle, town; urbs, civitas, castellum Ne mæg seó ceaster beon behýd non potest civitas abscondi, Mt. Bos. 5, 14.
Linked entries: cæster Exan ceaster cester
for-swelgan
To swallow up ⬩ devour ⬩ absorb ⬩ devŏrāre ⬩ degluttīre ⬩ absorbēre
Entry preview:
Ne me forswelge deóp lest the deep swallow me up, Ps. Th. 68, 15. Wǽnunga wæteru forswulgen us forsĭtan ăqua absorbuisset nos, Ps. Lamb. 123, 4. Eall wísdóm heora forswolgen is omnis săpientia eōrum devŏrāta est, 106, 27.
Linked entries: for-sweolgan swelgan
leornian
To learn ⬩ study ⬩ read
Entry preview:
Gé ne leornodan non legistis, 4, 3; S. 569, 17. Leorna ðæt ðú ondrǽde drihten ut discos timere dominum, Deut. 14, 23. Leorneaþ æt mé discite a me, Mt. Kmbl. 11, 29. Leornigeaþ bigspell be ðam fictreówe ab arbore fici discite parabolam, 24, 32.
Linked entry: leornend
mǽte
Moderate ⬩ mean ⬩ small ⬩ poor ⬩ bad ⬩ inferior
Entry preview:
Mǽtran, Bt. 39, 7; Fox 222, 11 note. Næs ðæt mǽtost mægenfultuma not poorest of aids was that, Beo. Th. 2914; B. 1455. Métestum pessimi[s ?], Kent. Gl. 711
ge-mearcian
To mark, point out, describe, assign, appoint, determine ⬩ nŏtāre, signāre, designāre, assignāre, constĭtuĕre, decernĕre
Entry preview:
Getácnod oððe gemearcod is ofor us leóht andwlitan ðínes signātum est sŭper nos lūmen vultus tui, Ps. Lamb. 4, 7. He is wuldre gemearcad it is marked with glory, Exon. 60 b; Th. 220, 11; Ph. 318.
Linked entry: ge-mercian
ge-metgian
To measure, moderate, temper, regulate, order, govern, restrain ⬩ mensurare, temperare, moderare, regere ⬩ to measure in the mind, to deliberate, meditate on ⬩ deliberare, meditari ⬩ To become moderate, to moderate one's self ⬩ moderari, temperari
Entry preview:
Gif ðú ne gemetgodest céle and hǽto if thou didst not moderate cold and heat, Bt. Met. Fox 20, 224; Met. 20, 112: fSalm. Kmbl. 879; Sal. 439. Beorhte steorran móna gemetgaþ the moon tempers the bright stars, Bt. Met. Fox 4, 17; Met. 4, 9.
Linked entries: metgian ge-metegian