andettan
Entry preview:
Onditien Dryhtne wundur his bearnum monna oh that men would praise the Lord for his wonderful works to the children of men, 106, 31. to confess a purpose, to promise, vow Wæs hé swá swýþe onbryrded, þæt hé andette Gode, gif hé him ðæs mergendæges geunnan
and-leofen
Entry preview:
Seó eá mǽst eall genom þæt binnan þǽre byrg wæs þǽra monna ondliefene, Ors. 4, 7; S. 180, 19. Gode þancie hé his dæghwámlicre ondlyfene, Ll. Th. ii. 420, 7.
á-sceacan
Entry preview:
Hé wæs hyne ásceacende eal swá earn þonne hé myd hrædum flyhte wyle forð áfleón, Nic. 14, 35
Linked entries: sceacan on-sceacan
be-settan
to set ⬩ place ⬩ to apply ⬩ to surround ⬩ to besiege
Entry preview:
Wítum besette on helle, Wlfst. 145, 31. to besiege Gé beóð lange inne besette, Deut. 28, 53. to set with something inserted Hé eall wæs beset mid heora scotungum, Hml. S. 32, 117. Hié wǽron ymb eal útan mid eágum besett, Past. 195, 19
byrgen
Entry preview:
Áne tóbrocene byrgenne, swelce hiera þeáw wæs þæt mon rícum monnum bufan eorðan of stánum worhte sepulchrum dirutum, Ors. 4, 10; S. 202, 4. Ofer ryhtwísra monna byrgenne super sepulturam justi, Past. 327, 2. Byrgenu openodon, Hml. Th. ii. 258, 4.
bufan
Entry preview:
S. 18, 24. upon Byrgenne, swelce hiera þeáw wæs þæt mon rícum monnum bufan eorðan worhte, Ors. 4, 10; S. 202, 5: 2, 4; S. 74, 19. of time, above, more than Fram ánum mónðe and bufan þám, Num. 3, 15. with acc. above, to a point higher than Hé up
dígolnes
Entry preview:
Hé árímde ðá diógolnesse (dígol-, v. l. secreta) ðæs ðriddan hefones . . . hé geimpod wæs tó ðǽm hefenlicum diógolnessum (dígol-, v. l. ), Past. 99, 7, 18. Dígelnyssa abstrusa, An. Ox. 1952.
eafora
Entry preview:
Þám eafera wæs æfter cenned, 12. Zebedes afera, Men. 136. Afera (afora, eafora, v. ll. ) Eádweardes, Chr. 942; P. 110, 24. Ne þearf þé þæs eaforan sceomigan, Gen. 2327: B. 2451. Hé þám yldestan eáfóran lǽfde folc, frumbearne, Gen. 1214.
ge-árian
Entry preview:
carnis subsidiis reficiantur proximi, ipsi remaneant a justitiae pane jejuni, 137, 24. to refrain from unkindness, spare Se ilca monegum yfelum wið hine selfne forworhtum ǽr geárode malis ante noverat pie parcere, Past. 37, 1. to endow, present Hé wæs
ge-edníwian
Entry preview:
Wæs úre gecynd geedneówod, Bl. H. 11, 10. Þonne wesaþ þíne handa geedneówode, 153, 12. Swá oft swá hí beóð mé ásægde, hí beóð mé geednýwde mihi quoties narratur, innouatur, Gr.
hearpe
Entry preview:
Scyl wæs hearpe, hlúde dynede, Reim. 27. Hearpan stapas cerimingius, hearpan stala ceminigi, Wrt. Voc. ii. 130, 40, 66.
ryne
Entry preview:
Oft gedónre ýþunge se streám mid his rynum and mid his uppgange gewunode ꝥ hé tógoten wæs geond his æceras fluvius . . . saepe inundatione facta cursus sui alveum egressus per agros diffundi consueverat, Gr. D. 192, 17.
waefer-sín
A sight ⬩ show ⬩ spectacle
Entry preview:
Ond swá micel wundor and wæfersién wæs mínes weoredes on fægernisse fuitque inter uarietates spectaculorum in conspiciendo talem exercitum, Nar. 7, 18. Wæferséne spectaculi, Hpt. Gl. 508, 28. Wæfersýne, 487, 47, Wæferséne spectaculo, 412, 1.
Linked entry: wlite-seón
gýmen
Care ⬩ heed ⬩ solicitude ⬩ diligence ⬩ superintendence ⬩ rule ⬩ cura
Entry preview:
Ðínre gýmenne ic wæs beboden in te jactatus sum, Ps. Th. 21, 8. Hér onféng Pilatus gýmene ofer ða Iudéas in this year Pilate received the government of Judæa, Chr. 26; Erl. 7, 6: to gýmenne, Erl. 6, 7.
on-bærnan
to set fire to, to light (a fire), to kindle ⬩ to burn, consume by burning ⬩ to heat, inflame ⬩ to kindle desire for anything, to incite
Entry preview:
Th. 78, 5. to burn, consume by burning Fýr onbærneþ, 79, 15. to heat, inflame Mid ðisse pannan hierstinge wæs Paulus onbærned Paulus hujus sartaginis urebatur frix ra, Past. 21, 6; Swt. 165, 3.
á-wreccan
to raise up ⬩ to arouse, ⬩ to arouse ⬩ excite
Entry preview:
Wæs áwræht ł áwæht swylce slápende Drihten excitatus est tamquam dormiens Dominus, Ps. L. 77, 65. a feeling, energy, Áwræc (excita) þíne mihte, Ps. L. 79, 3. Ꝥ hí áwræccan ne magon mid heora plegan ǽnige gálnysse, Hml. S. 35, 65
warenian
To take heed ⬩ beware ⬩ be on guard ⬩ to take heed of ⬩ guard against ⬩ abstain from ⬩ to take heed that something is not done, does not happen ⬩ to take heed that something does happen ⬩ To put on guard ⬩ to warn ⬩ to be on one's guard ⬩ to look to one's self ⬩ take heed to one's self ⬩ take warning ⬩ to keep something from a person ⬩ to ward off
Entry preview:
Skt. i. 6, 211. to keep something from a person, to ward off (cf.
Linked entries: ge-warenian wærnian wearnian warnian
bísen
an exemplar ⬩ a model ⬩ pattern ⬩ example ⬩ precedent ⬩ a rule ⬩ prescript ⬩ precept ⬩ parable ⬩ similitude ⬩ type
Entry preview:
Þis wæs ús gedón tó lífes bysene (as a type of life), Bl. H. 73. 23: 75, 27. Þis eástorlíce gerýno ús æteówed þæs écean lífes sweotole bysene, 83, 8. Óðero biseno aliam parabolam, Mt. L. 13, 31. Óðer bisen, 33. Bisin, p. 19, 1.
ród
Entry preview:
Mín Drihten . . . wæs onrihte róde úp áhafen . . . sceal mín ród onwended beón, Bl. H. 191, 1-5. Hé þǽr þreó métte róda ætsomne, El. 834. (1 a) the cross on which Christ suffered :-- Seó Crístes ród on þá hé wæs áhongen, Shrn. 67, 25.
úte
Outside ⬩ without. ⬩ out ⬩ from one's position ⬩ on the outside ⬩ outside ⬩ on the outer side ⬩ out ⬩ out of doors ⬩ in the open air ⬩ out ⬩ away ⬩ at a distance ⬩ out ⬩ away from habitations ⬩ in open country ⬩ out ⬩ from home on service ⬩ out ⬩ not in one's own country ⬩ abroad ⬩ out ⬩ away from land
Entry preview:
His líchoma wæs úte bebyriged néh cyricean positum corpus ejus foras juxta ecclesiam, 2, 3; S. 504, 31. Mycel menigu ymb hine sæt, and tó him cwǽdon:'Hér is ðín módor úte (foris),' Mk. Skt. 3, 32. in a special sense.
Linked entry: út