ferian
to carry ⬩ convey ⬩ bear ⬩ lead ⬩ conduct ⬩ ferre ⬩ portāre ⬩ vehĕre ⬩ dedūcĕre ⬩ afferre ⬩ to betake oneself to ⬩ se gerĕre ⬩ versēri ⬩ to go ⬩ depart ⬩ vehi ⬩ īre
Entry preview:
Hwanon ferigeaþ gé fætte scyldas whence bear ye your stout shields? Beo. Th. 671; B. 333. Folc ðín ðú feredest swá sceáp deduxisti sīcut ŏves pŏpŭlum tuum, Ps. Th. 76, 17.
EALDOR
life ⬩ vita
Entry preview:
He æt wíge gecrang ealdres scyldig he succumbed in battle, his life forfeiting, 2680; B. 1338: 4128; B. 2061. Ne wæs me feorh ðá gén ealdor in innan there was as yet no soul, no life within me, Exon. 103 a; Th. 391, 10; Rä. 10, 3 : Andr.
mynster
a monastery ⬩ a place where a body of monks or of nuns resided ⬩ a church ⬩ minster
Entry preview:
Gif hwá gefeohte on cyninges húse síe hé scyldig ealles his ierfes . . . Gif hwá on mynstre gefeohte, hundtwelftig sciłł. gebéte, L. In. 6; Th. i. 106, 4. Gif hwá gefeohteþ on mynstre bútan circean gebéte . . . be mynstres mǽðe, L.
drífan
Entry preview:
Gif man hwæt becýpan scyle . . . warnien þá þe þone ceáp drífað ( ipsi per quorum manus transigenda sunt ), R. Ben. 95, 11. Hí náne sprǽce ne drifon bútan ǽfre embe Crístes naman they carried on no conversation except ever about Christ's name, Hml.
slítan
To slit ⬩ tear ⬩ rend ⬩ to tear ⬩ rend ⬩ to tear ⬩ split ⬩ rend ⬩ cleave ⬩ divide ⬩ to tear ⬩ rend ⬩ to tear ⬩ bite ⬩ irritate ⬩ to tear ⬩ to destroy, waste, consume ⬩ to carp at ⬩ back-bite ⬩ to tear
Entry preview:
Lind. 5, 17. to carp at, back-bite, Similar entries v. bæc-slitol Æt ǽrestum lyst ðone monn nnnyt sprecan be óðrum monnum & ðonne æfter firste hine lyst tǽlan and slítan ðara líf bútan scylde ut prius loqui aliena libeat, postmodnm detractionibus
tíman
Entry preview:
Se ðe yrfe bycge on gewitnesse and hit eft týman (mon teáman, var. lect.) scyle, L. Ath. i. 24; Th. i. 212, 13: L. Ed. 1; Th. i. 158, 16. <b>II a.
Linked entries: teáman téman un-tímende
be-healdan
Entry preview:
Þá woruldsǽlþa beheóldon on þé heora ágen gecynd fortuna servavit circa te propriam constantiam, Bt. 7, 2; F. 16, 31. to keep, guard, preserve Hé hine nó ne beheóld wið ðá gǽstlican scylde sese a spiritalibus vitiis minime custodit, Past. 315, 1.
ge-scendan
Entry preview:
Ne wilnige sé ná beón ðingere for óðerra scylde, sé ðe bið mid his ágenum gescinded (quem crimen depravat proprium), Past. 63, 21.
for-gildan
to pay back ⬩ restore ⬩ pay damages ⬩ to pay for ⬩ buy off ⬩ to repay ⬩ pay out ⬩ requite ⬩ to pay ⬩ perform
Entry preview:
Sý hé his tungan scyldig, búton hé hine mid his were forgilde, 384, 27.
wǽpen
a weapon ⬩ membrum virile
Entry preview:
Surt.) and scyld apprehende arma et scutum, Ps. Spl. 34, 2. Uoepeno, Rtl. 168, 1. Ðeáh ðe hí wǽpen ne beran quamvis arma non ferant, Bd. 2, 2; S. 504, 3.
Linked entries: wǽmn wǽpen-mann wǽpn wǽpned
swá
Entry preview:
Th. 25, 10; Gen. 391. (11) in contracted clauses, as, as (being) :-- Hwone hé lǽran scyle suá earmne, and hwane suá eádigne, Past. 26; Swt. 183, 9.
teón
Entry preview:
Ðæt hé tió on hine selfne óðerra monna scylda, 16; Swt. 99, 1. Sanctus Paulus ðone óðerne lǽrde, ðæt hé him anwald on tuge, 40; Swt. 291, 20.
feormian
to supply with food ⬩ feed ⬩ support ⬩ sustain ⬩ entertain ⬩ receive as a guest ⬩ cherish ⬩ benefit ⬩ profit ⬩ victum suppĕdĭtāre ⬩ epŭlāre ⬩ suscĭpĕre ⬩ suscĭpĕre hospĭtio ⬩ fŏvēre ⬩ cūrāre ⬩ vălēre ⬩ to feed on ⬩ devour ⬩ consume ⬩ vesci ⬩ comĕdĕre ⬩ consūmĕre ⬩ to cleanse, FARM or cleanse out ⬩ mundāre ⬩ purgāre ⬩ expiāre
Entry preview:
Ðæt se, ðe hine feormode, and se, ðe gefeormod wæs, sýn hí begen bisceopes dóme scyldig that he, who entertained him, and he, who was entertained, be both guilty to the bishop's doom, Bd, 4, 5; S. 572, 44.
Linked entries: un-feormigende feormend feormung firm ge-feormian
port
Entry preview:
And gif hwá bútan porte ceápige, ðonne sý hé cyninges oferhýrnesse scyldig, L. Ed. 1 ; Th. i. 158, 10-14. Wé cwǽdon ðæt man nǽnne ceáp ne ceápige bútan porte ofer .xx. penega, ac ceápige ðǽr binnan on ðæs portgeréfan gewitnesse, L.
Linked entry: Portes-múþa
ge-beódan
Entry preview:
</b> to proclaim as an edict or ordinance :-- Gebeád hé sínum leódum, þæt sé wǽre his aldre scyldig þe þæs onsóce, Ðan. 449. þænne bises geboden weorðe, Men. 32.
ge-unnan
Entry preview:
Hé geann Gode his sawelscættas ... hé geann ánes geáres gafol his monnum ... hé geann his hláforde .ii. hors and .ii. sweord and .iiii. scyldas ... and hé ann his wífe þæs landes, 652, 16-30.
wépan
Entry preview:
Ðæt ðætte óðre menn unáliéfedes dót hé sceal wépan suá suá his ágne scylde illicita perpetrata ab aliis ut propria deplorat, Past. 10; Swt. 61, 15. Ðá hé hine ealle wépende geseah when he saw all mourning him, Blickl. Homl. 225, 22.
déman
Entry preview:
Ðonne hié ðá scylda on him selfum démen and wrecæn cum culpas se judice puniat, Past. 151, 17. where the matter of judgement is given Ic sóð symble déme ego justitiam judicabo, Ps. Th. 74, 2. Hé riht folcum démeð, 95, 10.
gilp
Entry preview:
Gesticced mid ðǽre scylde gielpes (gilpes, v. l.) arrogantiae culpa tratisfixus Past. 217, 6. Hé monna cynne gielpes stýreð, Crä. 105. Hé in gylpe wæs, Dan. 636. Se áwiergda gǽst hit lǽrð ðone gielp, Past. 463, 30. Hé ágeát gylp wera, Exod. 514.
on-gitan
Entry preview:
Add Ðá ðá hé ongeat ðá scylde on Annanian and Saffiran cum Ananiae et Sapphirae culpam reperit, Past. 115, 12.