Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þǽr-tó

(adv.)
Grammar
þǽr-tó, adv.

Theretonextthenbesidestheretofor that end

Entry preview:

Hé becwað his láford his beste scip, and ða segelgerǽda ðártó, Cod. Dip. Kmbl. iii. 351, 25. Grammar þǽr-tó, where movement, lit. or fig., is implied Ðæt hé ús gebringe tó his écan gebeórscipe, se ðe ús ðǽrtó gelaðode, Homl. Th. ii. 378, 6.

ge-nédan

(v.)
Grammar
ge-nédan, -niedan, -nýdan; p. de; pp. ed

To compel, force, urge

Entry preview:

Ealle Asiam hý genýddon ðæt him gafol guldon they compelled all Asia to pay them tribute, Ors. 1, 10; Bos. 32, 28. He næs nó genéded he was not compelled, Blickl. Homl. 29, 15.

here-beácen

a war-signala beaconan ensigna lighthouse

Entry preview:

átendon heora beácna (herebeácen, herebeácna, v.ll.) swá swá férdon, Chr. 1006; P. 137, 2. an ensign Mín weorod . . . herebeácen and segnas beforan mé læddon totum agmen me sequebatur cum signis el uexillis, Nar. 7, 16. a signal for a fleet, a

sweltan

Entry preview:

Þá folc bútú on feferádle mid ungemete swulton, Ors. 4, 10; S. 198, 35. to die with respect to something sweltað bútan ænde mid líchaman and gáste, Gr.

ranc

(adj.)
Grammar
ranc, adj.
Entry preview:

Proud, haughty, arrogant, insolent; the word remains with a somewhat different meaning in rank, used of coarse but fertile growth Gif ǽnig man hæbbe módigne sunu and rancne ( protervum ) ðe nelle híran his fæder and his méder, Deut. 21, 18.

Linked entry: ranc-strǽt

mearc

(n.)
Grammar
mearc, a mark, <b>mearc</b> a limit. [These may be taken under one head, see N. E. D. mark.]
Entry preview:

Th. i. 352, 6. a visible sign or badge assumed by or imposed on a person Antecríst forbýt ǽlcum men áðor tó bycganne oððe tó syllanne, bútan hé on his foranheáfde habbe his mearce, Wlfst. 200, 4.

molde

(n.)
Grammar
molde, an;

moulddustsandearthgroundearthlandearth

Entry preview:

Ðonne hit ( cadaver ) biþ on ða byrgenne set, ðonne wyrpeþ man moldan ofer hit, L. Ecg. C. 36; Th. ii. 162, 3. His þegnas mid moldan hit (a cross) gefæstnedon adgesto a militibus pulvere, terrae figeretur, Bd. 3, 2; S. 524, 19.

mǽg-wlite

Grammar
mǽg-wlite, <b>még-wlite,</b> es; m.

Appearanceformspeciesspeciesformaaspectus

Entry preview:

Ne mégulit (mégwlit, Rush.) his geségon neque speciem ejus vidistis, Jn. Skt. Lind. 5, 37. Mégwlite, Rtl. 2, 7. Mégewlit Godes majestatem Dei, 1, 19.

Linked entry: scír

rípan

(v.)
Grammar
rípan, p. ráp, pl. ripon
Entry preview:

Heofonan fuglas ne sáwaþ ne hig ne rípaþ (rioppas, Lind.), Mt. Kmbl. 6, 26. Eal manna bearn sorgum sáwaþ, swá eft rípaþ, Exon. Th. 6, 19; Cri. 86. Ða hié heora corn ripon, Ors. 4, 8; Swt. 188, 27.

Linked entry: rýpan

be-þeccan

(v.)
Grammar
be-þeccan, bi-þeccan; p. -þeahte, -þehte, pl. -þeahton, -þehton; pp. -þeaht, -þeht

To cover, cover over, concealtegere, contegere, operire

Entry preview:

To cover, cover over, conceal; tegere, contegere, operire Ða róde earme beþeahte he covered the cross with his arm, Elen. Kmbl. 2470; El. 1236: Cd. 185; Th. 230, 26; Dan. 239.

wíc-geréfa

(n.)
Grammar
wíc-geréfa, an; m.
Entry preview:

Gif Cantwara ǽnig in Lundenwíc feoh gebycge, hæbbe him twégen oþþe þreó unfácne ceorlas tó gewitnesse, oþþe cyninges wícgeréfan ... gekýþe hé mid his gewytena ánum, oþþe mid cyninges wícgeréfan, ðæt hé ðæt feoh in wíc gebohte, L. H.

wís-líc

(adj.)
Grammar
wís-líc, adj.

Wisediscreetprudentsagacious

Entry preview:

Swá déme hé swá him wíslícost þince judicet pro ut ipsi prudentissimum videbitur, L. Ecg. C. 32; Th. ii. 156, 20

ge-teld

Entry preview:

Ælfric arcebisceop cwæð meó sancte Albæne his geteld, C. D. iii. 352, 14. Hió becwið Ælfwolde hyre reáde geteld, vi. 132, 12. Cf. Ælfríc biscop I biqueðe míne teld and mín bedreáf ðat ic best hauede út on mi fare mid mé, iv. 302, 27. Add

ofer-mód

(adj.)
Grammar
ofer-mód, adj.

Proud, arrogant, presumptuous

Entry preview:

Hig wǽron ofermóde ongén hig superbe egeriní contra illos, Ex. 18, II. Ða ðe wǽron ofermóde on heora heortan. Blickl. Homl. 159, 10.

ge-bróþor

Entry preview:

Swá se hálga wer sǽde þám mǽdene be hire gebróðrum (cf. hire bróðor Ecgfridus, 146, 13, his (Ecgfrith's) cyfesborena bródor, 148, 17), Hml. Th. ii. 148, 20. Hé geseah twégen gebróðra (-u, v. l. ), Mt. 4, 18. <b>I a.

sóþ-sægen

(n.)
Grammar
sóþ-sægen, -segen, e; f.

A true statementstatement of the truthstatement of the facts of a case

Entry preview:

sceolon forsuwian heora geférena unþeáwas, ðý læs ðe þurh heora sóðsegene ungeðyldige beón, 230, 17

earnian

(v.)
Entry preview:

Oxan hyrde mót earnian mid ðám scós and glófa him sylfum, Ll. Th. i. 438, 15

á-fýlan

Entry preview:

Swelce mid ðǽre hreówsunge tó ðǽm áðweán ðæt mægen eft áfýlan cum se lacrymis lavant, ut mundi ad sordes redeunt , Past. 419, 26. Ne lǽt þú mé mín mægþhád áfýlan, Hml. A. 172, 68. Áfýled mid þý duste eorðlicra dǽda, Gr. D. 4, 34.

be-swícan

(v.)
Grammar
be-swícan, bi-swícan; ic -swíce, ðú -swícest, -swícst, he -swíceþ, -swícþ, pl. -swícaþ; p. -swác, pl. -swicon; pp. -swicen; v. a. [be by, swícan to deceive]

To deceive, entice, seduce, delude, betray, offend, supplant, weaken, evadedecipere, illicere, seducere, illudere, prodere, scandalizare, supplantare, deficere, evadere

Entry preview:

him, Ors. 1, 12; Bos. 35, 19: Cd. 23; Th. 29, 17; Gen. 451.

Linked entries: be-swác bi-swícan

Cerdices óra

(n.)
Grammar
Cerdices óra, Certices óra. an; m.

Cerdic's shoreCerdăci lítus

Entry preview:

Cerdic's shore, on the south of Dorsetshire, ; Cerdăci lítus Ðá Cerdic and Cynríc his sunu cwom up æt Cerdices óran mid v scipum then, A. D. 495, Cerdic and Cynric his son came up to Cerdic's shore with five ships, Chr. Erl. 2, 3.

Linked entry: Certices óra