swice
Entry preview:
</b> escape from that which threatens to befall, evasion :-- Ne biþ ð æes lengra-swice sáwelgedáles ðonne seofon niht fyrstgemearces there will not be a longer escape from death than a period of seven days, Exon. Th. 164, 6 ; Gú. 1007.
Linked entry: swicc
LYTEL
LITTLE
Entry preview:
Lytle lengre ðonne seofon fóta, Lchdm. iii. 220, 4. Lytle máre ðonne feówer, 220, 12. Ðæt lytle ðæt hé erede, hé erede mid horsan, Ors. 1, 1; Swt. 18, 15. Lytle hwíle sceolde hé his lífes niótan, Cd. 24; Th. 31, 16; Gen. 486.
niht
Entry preview:
Ðis eálond leóhte nihte (lucidas noctes) on sumera hafað . . . hit hafað mycele lengran dagas on sumera and swá eác nihta on wintra þonne þá súðdǽlas middangeardes, Bd. 1, 1; Sch. 9, 15-25. the time at which darkness comes on Hié þǽr gewunedon oþ niht
cwide
Entry preview:
Gl. 993. a (grammatical) sentence, period Bebeád hé þæt him mon lengran cwidas ( sententias ) cwǽde, Bd. 5, 2; Sch. 559, 9. Stæfcræfti(g)ra fulle cwydas (cwedas, Hpt. Gl. 473, 19) grammaticorum periodos, An.
synderlíce
apart, away from all others, in private ⬩ separately, severally, apart ⬩ specially, in particular ⬩ only, exclusively, solely, to or by one's self ⬩ specially, exceedingly, to a greater extent than in any other case, singularly
Entry preview:
Ðara is ánra gehwylc synderlíce xxxtigum ðúsendum dǽla lengra ðonne eal middangeard, Salm. Kmbl. p. 150, 13. Heora ǽghwylc be heom sylfum synderlíce ðus cwæð, Homl.
Linked entry: sundorlíce
unnan
to grant a person (dat.) something ⬩ to give ⬩ allow ⬩ to wish something (gen.) to a person (dat. ) ⬩ to wish something (gen.) for a person (dat.) ⬩ to like a person to have something ⬩ to like a condition of things ⬩ to be pleased
Entry preview:
Gif mé Waldend an lengran lífes, Cd. Th. 110, 18; Gen. 1840. Hæfde gefohten foremǽrne blǽd, swá hyre God úþe, Judth. Thw. 23, 16; Jud. 123. Gif ic mínum eágum unne slǽpes si dedero somnum oculis meis, Ps. Th. 131, 4.
ELN
the Royal
Entry preview:
Sax. was sometimes about 24 inches, or 2 feet Se hwæl biþ micle læssa ðonne óðre hwalas: ne biþ he lengra ðonne syfan elna lang; ac, on his ágnum lande, ða beóþ eahta and feówertiges elna lange, and ða mǽstan, fíftiges elna lange; ðara, he sǽde, ðæt
Linked entry: eln-gemet
ge-met
Entry preview:
L. 2, 6 margin. a line Ne beó ǽnig metegyrd lengre þonne óðer, ac be þæs scriftes gemete ealle gescyfte, and ǽlc gemet on his scriftscíre and æghwylc gewihte beó be his dihte gescyft swíþe rihte, Ll. Th. ii. 314, 5-8.
dǽl
- Wrt. Voc. ii. 104, 79
Entry preview:
Th. i. 138, 17. in numeration, time Is ánra gehwylc synderlíce xxx-tigum ðúsendum dǽla lengra ðonne eal middangeard, Salm. K. 150, 13. v. eástsúþ-, middel-, neáh-, twi-dǽl
tellan
Entry preview:
to tell, narrate, recount, state a case Þeáh ic hit lengre telle though I make my story longer, Chr. 1085; Erl. 218, 31. Dó ðæs lean tó ðám foresprecenan gódum ðe ic ðe ǽr tealde on ðriddan béc, Bt. 37, 2; Fox 190, 2.
þúsend
a thousand
Entry preview:
Grammar þúsend, where the genitive of the objects numbered is not given Hwæþer ðis þúsend sceole beón scyrtre ðe lengre, Blickl. Homl. 119, 6. Ðæt forme þúsend, ðæt ys seó forme yld, Anglia viii. 335, 45. Þúsendes ealdor ciliarcus, Wrt.
ymb
Entry preview:
Næs hit lengra fyrst ac ymb áne niht, Beo. Th. 270; B. 135. Ymb twá niht, Cd. Th. 181, 18; Exod. 63. Ymb fyrst wucan bútan ánre niht, Menol. Fox 172; Men. 87. Ymb fíftig nihta æfter ðære gecýþdan ǽriste, Blickl. Homl. 133, 13.
swá
Entry preview:
Swá swá hé lengra biþ, swá hí bióþ ungesǽligran, 38, 4; Fox 204, 15.
witan
to wit ⬩ know ⬩ have knowledge ⬩ be aware, ⬩ to know ⬩ have knowledge of, ⬩ be aware of ⬩ to be wise ⬩ be in one's senses ⬩ to be conscious of ⬩ to know ⬩ to feel ⬩ shew
Entry preview:
Nis nǽnig mon ðe ðæt án wite, hú lange hé ðás gedón wille, hwæþer ðis þúsend sceole beón scyrtre ðe lengre, 119, 5. Ðæt ðú sóð wíte, hú ðæt geeode, Exon. Th. 28, 6; Cri. 442. Ðæt ic sóð wite, hwæðer ..., Andr. Kmbl. 1206; An. 603.
for-lǽtan
to let ⬩ permit ⬩ allow ⬩ suffer ⬩ to suffer ⬩ to let ⬩ grant ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ consuming ⬩ to leave alone ⬩ leave undone ⬩ abstain from ⬩ neglect ⬩ to leave out ⬩ omit ⬩ to spare ⬩ leave to ⬩ to leave ⬩ quit ⬩ to abandon ⬩ forsake ⬩ desert ⬩ abandon ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ die ⬩ to defend ⬩ to abandon ⬩ to leave ⬩ to abandon ⬩ to leave ⬩ to leave of ⬩ give up ⬩ to abandon ⬩ abandon ⬩ to let go ⬩ to restrain ⬩ to release ⬩ restore ⬩ to give up ⬩ relinquish ⬩ to remit ⬩ forgive ⬩ to lose ⬩ to put away ⬩ dismiss ⬩ lay aside ⬩ to send
Entry preview:
Sóna byþ seó untrumnys forlǽten, Lch. i. 206, 26. with (negative) clause Se vultor sceolde forlǽtan ꝥ hé ne slát þá lifre Tyties, Bt. 35, 6; F. 170, 2. to let go. to cease to hold or to restrain Siþþan mé (a bow) se waldend leoþo forlǽteð, ic beó lengre
sculan
Entry preview:
Hwæðer ðis þúsend sceole beón scyrtre þe lengre, 119, 6. Scile, Beo. Th. 6335; B. 3177. Ðeáh gé wénen ðæt gé lange libban scylan, Bt. 19; Fox 70, 15.