Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-súgan

Grammar
for-súgan, Substitute: To suck in (used of the spasmodic action of the stomach in hiccough? Cf. súgan; <b>II,</b> sogoþa)
Entry preview:

Wiþ forsogenum magan oþþe áþundenum for a stomach troubled with hiccough or wind, 186, 17

bæcere

Entry preview:

Bæcere, hwám fremaþ cræft þín, oþþe hwæþer búton þé wé magon líf ádreógan ?, Coll. M. 28, 25. Hwæt cunnon þás þíne geféran? Sume synt . . . bæceras, 19, 9. Add

stæððan

(v.)
Entry preview:

to make staid, to stay Saga hwá mec rǽre, ðonne ic restan ne mót, oþþe hwá mec stæðþe, ðonne ic stille beóm, Exon. Th. 387, 4; Rä. 4, 74

twi-scyldig

(adj.)
Grammar
twi-scyldig, adj.
Entry preview:

Liable to a double penalty Gif se frigea cunnandæge wyrce ... þolie his freótes oþþe sixtig sciłł., and preóst sí twy-scildig, L. In. 3; Th. i. 104, 7. Cf. twi-gilde

ge-ærnan

Grammar
ge-ærnan, Add:

to reachby riding

Entry preview:

Gif hié fáh mon geierne oþþe geærne (reach it on foot or on horseback), Ll. Th. i. 64, 9

spær-hende

(adj.)
Grammar
spær-hende, adj.

Of sparing handfrugalsparingprodigus

Entry preview:

Uncystig oþþe spærhynde (-hende) frugi, Ælfc. Gr. 9, 78; Zup. 74, 12. Spærhynde parcus, Germ. 392, 66

Linked entry: spær

tíd-ege

(n.)
Grammar
tíd-ege, (?), es; m.
Entry preview:

.), tó tweón weorþeþ ádl oþþe yldo oþþe ecghete fǽgum fromweardum feorh óðþringeþ ever in every case, before the fear of his end becomes doubtful (before his fear of death has lost any of its certainty?)

feorran-cumen

(adj.)
Grammar
feorran-cumen, adj.

stranger

Entry preview:

Come from far, stranger Gif feorrancumen man oþþe fræmde búton wege gange, Ll. Th. i. 42, 23. Gif freóndleás man oþþe feorrancuman geswenced weorðe . . . Sé þe freóndleásan and feorrancumenan wyrsan dóm démeð þonne his geféran, 396, 25-29.

Linked entry: feorren

wirdan

(v.)
Grammar
wirdan, p.de

To injurehurtannoyto injure,do wrong toviolate a lawhinder

Entry preview:

Hwilcan geþance mæg ǽnig man ðæt dón, ðæt hé hine on cirican gebidde, and ǽr oþþon æfter, inne oþþe úte, cirican berýpe, and wyrde oþþe wanige ðæt tó circan gebyrige, L. Eth. vii. 26;Th. i. 334, 31.

æcern

Entry preview:

Heó eteð hnyte oþþe æceran, Lch. iii. 144, 20. Add

Linked entries: ǽcirnu æceren

swindan

(v.)
Grammar
swindan, p. swand, pl. swundon; pp. swunden
Entry preview:

Ealle oþþe hefige slǽpe swundon oþþe tó synne wacedon omnes aut somno torpent inerti, aut ad peccata vigilant, Bd. 4, 25; S 601, 11. (v. ǽ-swind. ) Swindan (tabescere) ðú dydesð sáwle his, Ps.

un-nyt

(n.)
Grammar
un-nyt, un-nytt, e; f.

Ill usedisadvantagehurt

Entry preview:

Ic andette eal ðæt ic ǽfre mid eágum geseáh tó gítsunge oððe tó tǽlnesse, oþþe mid eárum tó unnytte gehýrde, oþþe mid mínum múðe tó unnytte gecwæð, L. de Cf. 8; Th. ii. 264, 1-2.

lah-lic

Entry preview:

Gif hé nelle ꝥ ornest oþþe ne mage, begyte him lahlicne spalan, Ll. Th. i. 489, 16

ge-gilde

(n.)
Grammar
ge-gilde, es; n.
Entry preview:

Membership in a guild Gif gegilda his gegildan ofstleá, bere sylf wiþ mágas ꝥ hé bræc, and his gegilde eft mid eahta pundum gebycge, oþþe hé þolie á geferes and freóndscipes, Cht. Th. 612, 7

Linked entry: -gilde

sumer-hǽte

(n.)
Grammar
sumer-hǽte, an; -hætu (o); indecl. or gen. e; f.
Entry preview:

Summer heat Gif ðære stówe neód oþþe gedeorf oðþe sumerhǽte hwylces eácan behófige si loci necessitas uel labor aut ardor aestatis amplius poposcerit, R. Ben. 64, 17. For ðære sumorhǽte, Ors. 3, 9; Swt. 132, 31

plaster

Entry preview:

Genim þysse wyrte wyrttruman on ele gesodene and wið wex gemencgedne ðám gemete þe þú plaster oþþe clyþan wyrce, Lch. i. 298, 12. Nim of þám sylfan sǽde, wyrc blaster (plaster, v. l. ), 300, 5. Add

wyrþing

(n.)
Entry preview:

oþþe wyrðing occa (the passage is: Anthonius coelestis aratri stivarius ... a quo primitus per Aegyptum fertilis coenobiorum seges et foecunda conversationis occa granigeris germinavit spicis, Ald. 32), Wrt. Voc. ii. 79, 25

hrǽcan

(v.)
Entry preview:

Wiþ þæs magan springe, þonne þurh múð bitere hrǽcð oþþe bealcet, oððe him on þám magan súgeð, Lch. ii. 192, 3. Þám men þe . . . on magan untrum sié oþþe bitere hrǽce, 62, 16.

á-hátian

(v.)
Grammar
á-hátian, p. ode
Entry preview:

Sé cymð of þám swíðe ácólodan magan oþþe of þám tó swíðe áhátodan, Lch. ii. 60, 19

Linked entry: hátian

felasprecol-ness

(n.)
Grammar
felasprecol-ness, e; f.

Loquacity

Entry preview:

oþþe hú sceþede hine seó synn þǽre swígunge?, Bl. H. 169, 5. Sé þe hatað felaspeculnysse, hé ácwencð yfelnysse, Scint. 79, 9