Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rétan

(v.)
Grammar
rétan, ;p. ; te

To cheer, gladden, comfort

Entry preview:

Wudewan and steópcild hý (eorlas and heretogan) sculon rétan and þearfena helpan, L. I. P. 11; Th. ii. 318, 26. Se hálga ongann wígendra þreát wordum rétan, Andr. Kmbl. 3215; An. 1610.

BEORNAN

(v.)
Grammar
BEORNAN, byrnan; ic beorne, byrne, ðú beornest, beornst, byrnest, byrnst, he beorneþ, beornþ, byrneþ, byrnþ, pl. beornaþ; p. ic, he bearn, barn, born, ðú burne, pl. burnon; pp. bornen.

To BURNbe on fireardereexarderecomburiTo BURNurerecomburere

Entry preview:

To BURN, be on fire; ardere, exardere, comburi Ðonne beorneþ [byrneþ, Spl.] eorre his cum exarserit ira ejus Ps. Surt. 2, 13. Se ðe ǽfre nú beorneþ on bendum he who now ever burns in bonds Cd. 222; Th. 290, 12; Sat. 414.

ge-þanc

(n.)
Grammar
ge-þanc, -þonc, -þang, es: generally m. but sometimes n. [þanc will]
Entry preview:

Th. 91, 4: 93, 11: 128, 3: 139, 8; all m; but the following three are n Sóþlíce ðæt geþanc eode on hig, hwylc hyra yldest wǽre intravit autem cogitatio in eos, quis eorum major esset, Lk. Bos. 9,46: Byrht. Th. 132, 9; By. 13.

Linked entries: ge-þang ge-þonc

styreness

(n.)
Grammar
styreness, e; f.
Entry preview:

Styrenissum perturbationibus, Rtl. 59, 5. v. eorþ-, ge-, on-styreness

wín-berige

(n.)
Grammar
wín-berige, -berie, -berge, an; f.
Entry preview:

Híre winberie ys gealla uva eorum uva fellis Deut. 32, 32. Ne hig wín-berian (uuam) on gorste ne nimaþ, Lk. Skt. 6, 44. Gesoden[e] wínberigan (-en, MS.) fecula Wrt. Voc. i. 27, 63.

sprecan

Entry preview:

D. iii. 336, 26. add: to speak of Gif hié hwæt swá heálicra yfela on him ongieten ðæt hié hit niéde sprecan scylen si qua valde sunt eorum prava, apud semetipsos dijudicent, Past. 197, 6.

up-rodor

(n.)
Grammar
up-rodor, (-er), -rador, es; m.

the firmament on highthe visible heavensthe skyheaven

Entry preview:

the firmament on high, the visible heavens, the sky Wolde hé ðæt him eorðe and uproder and síd wæter geseted wurde woruldgesceafte, Cd. Th. 7, 1; Gen. 99. Ðás woruld, eorðan ymbhwyrft and uprodor, 179, 10; Exod. 26: 205, 2; Exod. 429.

Linked entry: up-heofon

á-þeóstrian

(v.)
Entry preview:

Seó eorðe wæs gesworcen and áðýstrod, Ps. Th. 17, 9. Wearð middaneard áðeóstrod, Hml. Th. ii. 256, 34. Sién hira eágan áðístrode, Past. 29, 9. Áðeástrade sind obscurati sunt, Ps. Srt. 73, 20. Sié áðióstrado tenebrantur, Rtl. 125, 33

þurh-seón

(v.)

to see throughsee intopenetrate with the sight

Entry preview:

Aristoteles sǽde ðæt deór wǽre, ðæt mihte ǽlc wuht þurhseón ... gif ðonne hwá wǽre swá scearpséne, ðæt hé mihte ðone cniht ðurhseón, ðonne ne þúhte hé him nó innon swá fæger, swá hé útan þúhte si, ut Aristoteles ait, lynceis oculis homines uterentur, ut eorum

ge-fandod

(v.)
Entry preview:

Ðá ðe gefandod habbað ðára flǽsclicra synna, ðá ðe ðæs nóht ne cunnon peccata carnis experta, eorum expertes, 403, 7. Þonne se án hafað þurh deáðes nýd dǽda gefondad, B. 2454

weder

(n.)
Grammar
weder, es; n.

weather, condition of the atmospheregood weatherwind, storm, breeze, airweather (as in weather-bow, -bound), wind.

Entry preview:

Wearð ðæt wæder swíðe strang, ðæt ða eorlas ne mihton ge*-*witan hwet Godwine eorl gefaren hæfde, Erl. 183, 3. Hé ðǽs wederes ábád, 1094; Erl. 229, 36: 1097; Erl. 234, 20. Hé wearð þurh weder gelet, Erl. 233, 34.

for-swelgan

(v.)
Grammar
for-swelgan, -sweolgan, he -swelgeþ, -swilgeþ, -swelhþ, pl. -swelgaþ; p. ic, he -swealh, -swealg, ðú -swulge, pl. -swulgon; subj. pres. -swelge, pl. -swelgen; p. -swulge, pl. -swulgen; pp. -swolgen, -swelgen [swelgan to swallow]

To swallow updevourabsorbdevŏrāredegluttīreabsorbēre

Entry preview:

Eall wísdóm heora forswolgen is omnis săpientia eōrum devŏrāta est, 106, 27. Syndon hí æt stáne forswolgene absorpti sunt juxta petram, Ps. Th. 140, 8. Heó beóþ forswelgene they shall be swallowed up, 57, 8

Linked entry: for-sweolgan

heofone

Entry preview:

Add: the overarching vault of sky Ic gedó þæt eów bið ǽgðer heard ge heofene ge eorðe dabo vobis coelum desuper sicut ferrum et terram aeneam, Lev. 26, 19. Sí þé heofene swilce ór and eorðe swilce ísen, Deut. 28, 23.

sib

(n.)
Grammar
sib, sibb, e; f.
Entry preview:

Ðá com Swein eorl and bæd Beorn eorl, ðe wæs his eámes sunu, ðæt hé his geféra wǽre tó ðam cynge. Hé wende ðá for ðære sibbe mid him. Chr. 1050; Erl. 175, 18.

el-þeódig

(adj.)
Grammar
el-þeódig, æl-þeódig, el-þiódig [ell-]; adj.

Strange, foreign, barbarous, one who is abroad pĕregrīnus, barbărus, advĕna, alienīgĕna, qui pĕregre est

Entry preview:

Strange, foreign, barbarous, one who is abroad; pĕregrīnus, barbărus, advĕna, alienīgĕna, qui pĕregre est Eorlas elþeódige strange men, Andr. Kmbl. 397; An. 199.

tó-drǽfan

(v.)
Grammar
tó-drǽfan, p. de
Entry preview:

Heora heriges wæs mycel ofslægen and eall tódrǽfed cunctus eorum caesus sive dispersus exercitus, Bd. 3, 18 ; 'S. 546, 36. Byþ seó heord tódræfed dispargentur oves gregis, Mt. Kmbl. 26, 31. Beón ða scép tódrǽfede, Mk. Skt. 14, 27

Linked entry: tó-drífan

wíde-ferhþ

(n.)
Grammar
wíde-ferhþ, -ferþ, long life, an age; the word occurs only in the accusative, alone or with eall, with adverbial force,
Entry preview:

for a long time, for ever, for all time Heora noma leofaþ wídeferhþ in écnesse nomen eorum vivet in generationes et generationes, Bd. 5, 8; S. 621, 29. Mihtig God manna cynnes weóld wídeferhð, Beo. Th. 1408; B. 702.

flota

a shipa fleeta sailor

Entry preview:

Lǽgun seofene các, eorlas Anláfes, unrím heriges, flotan and Sceotta, 937; P. 108, 13. a sailor Hé mid orde ánne gerǽhte flotan on þám folce. By. 227

ge-leoran

Grammar
ge-leoran, l. ge-leóran,
Entry preview:

R. 15, 44. of things. to pass from the body Ꝥ se drænc sý ðe ǽr geleóred, Lch. iii. 20, 3. to pass away, cease Oþ ꝥ seó ýst forð geleóreð until the storm passes, Shrn. 81, 27. to pass away, cease to exist, come to nothing Heofon and eorðo geliórað

of-stígan

(v.)
Entry preview:

Ofstigon on eorða, Jn. L. 21, 22. Ofstíg ł ástíg (ástíg, R.) of róde descende de cruce, Mt. L. 27, 40. Ðá menigo ofstígendra turbae discendentium, Lk. L. 19, 37. Ofstígendum (níþerstígendum, R.) him of mór, Mt. L. 17, 9 : Mk. L.

Linked entry: stígan