mǽg-lic
Entry preview:
Sume for mǽiglicre sibbe hí bebyrigan woldon some would have buried them because they were kinsmen 404, I. Add
ná-hwider
Entry preview:
Þá hig woldon hig lǽdan, þá ne myhton hig náhwyder hig onstyrian, Shrn. 154, 25. Heora fiðera ne mihton náhwider hí áberan, gif hí ne ábǽre seó lyft, Hex. 8, 23. Add
hefigian
to make heavy ⬩ oppress ⬩ grieve ⬩ afflict ⬩ vex ⬩ to become heavy ⬩ to be aggravated or increased ⬩ to be burdened or oppressed
Entry preview:
Wolde mé hefigad beón mid sáre mínes sweoran me dolore colli voluit gravari, 589, 28. to become heavy, to be aggravated or increased, to be burdened or oppressed Hú sió byrðen wiexþ and hefegaþ molem crescentis tentationis, Past. 21, 5; Swt. 163, 12.
Linked entry: a-hefigian
nerian
To save
Entry preview:
Hyne God wolde nergan wið níþum, Exon. Th. 135, 16; Gú. 525. Gewiton feorh heora fleame nergan, Cd. Th. 120, 126; Gen. 2000. Nergean, 151, 16; Gen. 2509. Tó nergenne, 234, 1; Dan. 285. Tó nerganne, Exon. Th. 185, ii; Az. 6. Neriende Crist (cf. O.
efesian
Entry preview:
Seó wolde efsian ǽlce geáre þone sanct, Hml. S. 32, 192. (2 a) with head as object :-- Wæs wel gecweden ðæt se efsigenda (efsienda, v. l.) efsode his heáfod bene dicitur: 'Tondentes tondent capita sua,' Past. 141, 3.
ge-fyrþran
Entry preview:
Hé ðisne freóls ǽfre gefyrþrian wolde, 116, 19. Hí sind mid gifum and gestreónum gefyrþrode, Bt. 3, 4; F. 6, 27. intrans. [v. N. E. D. to further (intrans.)] to get on, be enriched Gefyrðro (gifyrdro) ditor, Txts. 57, 678: Wrt. Voc. ii. 25, 50
god-fæder
Entry preview:
Se ilca Sunu wæs ácenned fram Godfæder, 31, 25, Hé fram Godfæder ásended wæs and eft tó Godfæder féran wolde a Deo exivit et ad Deum vadit, Hml. A. 154, 77
hálwendlíce
Entry preview:
Críst wolde ðá ealdan ǽ ǽr gefyllan, and siððan ðá níwan gecýðnysse hálwendlíce ( with salutary effect ) onginnan, Hml. Th. ii. 244, 29
mæssian
Entry preview:
Hé stód æt ðám weófode swylce hé wolde mæssian, 21, 355. Smeágung . . . hwilcan tíman on sunnandagan oþþe on óðran dagan man mæssian móte, Angl. xi. 7, 3, 6.
mengan
Entry preview:
hádas and ná spéde syndriende neque confundantes personas neque substantiam separantes, Angl. ii. 360, 4. of persons, to join to others so as to form one of a company Ic ǽnlípigu on þám cafertúne oþstód . . . ic mé þá eft ongan mængan tó óþrum, ꝥ ic wolde
of-gifan
to give up, leave, abandon ⬩ destituere
Entry preview:
Hé ða goldburg ofgifan (leave) wolde. Andr. Kmbl. 3309; An. 1657. Ofgefen distitutum, Wrt. Voc. ii. 106, 58. Ofgifene, 25, 59: Bd. 4, 9; S. 577, 3
of-stingan
to wound or kill by a thrust, to stab, pierce
Entry preview:
Hé wolde ofstingan Eádwine, ac hé ofstang Lillan his þegn. Chr. 626; Erl. 23, 29: 755; Erl. 48, 23. Ne ofstong Æfner hiene n mid ðý speres orde ac mid hindewerdum ðam sceafte Abner non eum recta, sed aversa hasta transforavit.
Linked entry: of-stician
ge-strangian
To make strong ⬩ strengthen ⬩ confirm ⬩ establish ⬩ rōbŏrāre ⬩ corrōbŏrāre ⬩ confortāre ⬩ conflrmāre
Entry preview:
To make strong, strengthen, confirm, establish; rōbŏrāre, corrōbŏrāre, confortāre, conflrmāre Ðá wolde he heora geleáfan gestrangian and getrymman then would he strengthen and confirm their belief, Homl. Th. i. 152, 34.
Linked entries: strangian ge-strongian
háwian
To view, look, observe, regard, survey, inspect
Entry preview:
Ǽlc man ðara ðe æágan heft ǽrest háwaþ ðæs ðe hé geseón wolde óþ ðone first ðe hé hyþ gegeháwaþ every man who has eyes first looks towards what he wants to see, until he has got it under his observation, Shrn. 178, 6.
a-fyrran
To remove ⬩ take away ⬩ expel ⬩ deliver ⬩ amovere ⬩ avertere ⬩ elongare ⬩ auferre ⬩ eripere
Entry preview:
Ic ðé wolde cwealm afyrran I would remove death from thee, Exon. 28b; Th. 87, 17; Cri. 1426. Dream wæs afyrred joy was removed, 42 a; Th. 142, 9; Gú. 641. He hæfde feóndas afyrde he had the fiends expelled, 43 b; Th. 147, 1; Gú. 720
Linked entry: a-fyran
for-spillan
To spill ⬩ lose ⬩ waste ⬩ destroy ⬩ disperse ⬩ perdĕre ⬩ disperdĕre ⬩ dissĭpāre
Entry preview:
To spill, lose, waste, destroy, disperse; perdĕre, disperdĕre, dissĭpāre Darfus wolde hine sylfne forspillan Darius would destroy himself, Ors. 3, 9; Bos. 65, 40. Alýfþ reste-dagum wel to dónne, hwæðer ðe yfele?
Linked entries: for-swat spilian swítan for-spyllan spillan
un-bindan
To unbind ⬩ untie
Entry preview:
Ǽr ðon God heó ðæs wræces unbindan wolde, Anglia xi. 2, 24. Æfter þúsend geárum bið Satanas unbunden post mille annos soluetur Satanas, Wulfst. 83, 6. Beón unbunden dissolui (a peccato ), Scint. 38, 12. Hí wurdonanbundene, Homl. Th. ii. 20, 8.
Linked entry: on-bindan
cyre
Entry preview:
Th. i. 212, 7. free will in a theological sense Hwí wolde se Scyppend þone mannan tó his ágenum cyre lǽtan cur homo factus est in liberum arbitrium?, Angl. vii. 24, 232: An. Ox. 1315: 2682. Hé ús forgeaf ágenne cyre.
ge-feccan
Entry preview:
Hé wolde þæs beornes beágas gefecgan, By. 160
gedwol-mann
Entry preview:
Hé wolde sweltan for rihte ǽr ðám þe hé forsuwode þone sóðan gelýfan betwux þám gedwolmannum þe hine drehton, Hml. S. 3, 669
Linked entry: dwol-mann