Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

drífan

(v.)
Entry preview:

ðæs mannes sáwle þe þá ungemetlican hleahtras drífð innan cyrcan, 233, 26. Ðá wíglunga þe gedwǽsmenn drífað, Hml. S. 17, 101. Gif man hwæt becýpan scyle . . . warnien þá þe þone ceáp drífað ( ipsi per quorum manus transigenda sunt ), R.

DÚN

(n.)
Grammar
DÚN, e; pl. nom. acc. dúna, dúne; f.

A mountain, hill, DOWNmons, collis

Entry preview:

And ðæt wæter wæs fíftyne fæðma deóp ofer ða héhstan dúna operti sunt omnes montes excelsi sub unĭverso cælo. Quindĕcim cŭbĭtis altior fuit aqua super montes, quæ operuĕrat, Gen. 7, 19, 20.

ídel-ness

(n.)
Grammar
ídel-ness, e ; f.

Idlenessvanityfrivolityuselessnessfutilityemptinessfalseness

Entry preview:

Ðonne hí mid fulle gesceáde ongietaþ ðæt ðæt wæs leás and ídelnes ðæt hí ǽr heóldon cum certo judicio deprehenderint falsa se vacue tenuisse, Past. 58, 1; Swt. 441, 19. Sebastianus cwæþ ðis is swutol gedwyld and leás ýdelnyss, Homl. Skt. 5, 274.

Linked entry: ídel-gild

loc

(n.)
Grammar
loc, es; n.

A lockboltbarenclosurefoldA closeconclusionsettlement

Entry preview:

Ðonne is hér seó gewitnes ðe æt ðisum loce wæs and of this settlement the commissioners were . . . Here are the witnesses that were at this settlement, Chart. Th. 303, 12-19.

Linked entries: loca fulloc

MANIG

(num.; adj.)
Grammar
MANIG, maneg, monig, mænig; adj.

MANYmany a

Entry preview:

Ðá wæs ymb ða gifhealle gúþrinc monig, Beo. Th. 1681; B. 838. Manig man cwyþ multi dicunt, Ps. Th. 4, 7. Geong manig, Beo. Th. 1712; B. 857. Monig, 345; B. 171. With a plural verb Wlanc manig on stæþe stódon, Elen. Kmbl. 461; El. 231.

scúr

(n.)
Grammar
scúr, sceór, scyur, es; m. : e; f. (?)
Entry preview:

Ðá wæs geblissod seó Godes burh for ðam cyme ðæs scúres ðe hý geclǽnsode fluminis impetus laetificat civitatem Dei, Ps. Th. 45, 4. Scúre nimbo, Wrt. Voc. ii. 61, 54: inserenae, Hpt. Gl. 514, 15. Scúras imbres, Ps. Lamb. 77, 44.

Linked entries: scýr-mǽlum sceór

scildan

(v.)
Grammar
scildan, scyldan, sceldan, sceoldan; p. de.
Entry preview:

Him wæs lýfnesse sceald, ðæt hé him móste scyldan and besecgan, Bd. 5, 19; S. 640, 11. Scildende protegente, Rtl. 103, 34. Ðætte wé síe scildad defendi, 75, 5. Scylded beón tueri, Wrt.

Linked entries: scyldan scehdun

under-bæc

(adv.)
Grammar
under-bæc, adv.

backwardsbackbehindback

Entry preview:

Nyðer hé áhreás and underbæc hé eode ðá ðá hé wæs áscyred fram ðære heofonlícan blisse, Homl. Th. i. 172, 30-35: Wrt. Voc. ii. 71, 70.

Linked entry: BÆC

un-gemet

(n.)
Grammar
un-gemet, es; n.

immensityan immense numberimmoderationexcessto excesswithout measureexcessivelyimmenselyvery

Entry preview:

immensity, an immense number Ealles his heres wæs swelc ungemet ðæt mon eáðe cweþan mehte ðæt hit wundor wǽre hwǽr hié wæteres hæfden ðæt hié mehten him þurst of ádrincan ut exercitui immensaeque classi vix ad potum flumina suffecisse memoratum sit,

Linked entries: un-gemete on-gemet

un-geþwǽrness

(n.)
Grammar
un-geþwǽrness, e; f.

discorddissensiondisagreementdivisionquarreltroubledisquiet

Entry preview:

Ungeþwǽrnes wæs geworden on ðære menigeo for him dissensio facta est in turbo propter eum, Jn. Skt. 7, 43: 10, 19. On ðisum geáre árás seó ungehwǽrnes on Glæstingabyrig betwyx ðam abbode and his munecan, Chr. 1083; Erl. 217, 1.

Linked entry: ge-þwǽrnes

wésten

(n.)
Grammar
wésten, wésten[n], wéstern (in northern dialect), es, e ; m. f. n.
Entry preview:

wæs geond ðæt wésten sundorgenga, 199, 5. Wildeóra wésten, Cd. Th. 255, 10; Dan. 622. Þurh wésten per devia, Wrt. Voc. ii. 94, 76. On ðæt wídgille wésten, Homl. Skt. ii. 23 b, 729. Ofer ða wéstenne (-u, v. l. ), Ors. 1, 1; Swt. 16, 35.

dwelian

(v.)
Entry preview:

Ox. 347. figurative Nú ic wæs of þám rihtan wege mínes ingeþances, ac betere hit bið ꝥ ic eft fare út of þysum porte, ðy lǽs ic tó swíðe dwelige, Hml. S. 23, 553. Ðá ðe fyligað þǽre gýtsunge, hí dweliað fram Godes geleáfon, Hml. Th. i. 256, 18.

ge-macian

(v.)
Entry preview:

</b> with dat. of f to use Se ælmihtiga wyrhta geworhte on anginne ealne middaneard on his mycclum cræfte, ac hé sylf wæs ǽfre unbegunnen scyppend, sé ðe swá mihtiglíce gemacoáe swylcne cræft, Hex. 4, 4. to cause to be. with adj. complement Þá

ge-ortríwan

(v.)
Grammar
ge-ortríwan, ge-ortreówan; p. de.
Entry preview:

Þonne bið ús gesewen þæt ús ǽr gesǽd wæs, þeáh þe wé hit nú geortrýwan (-trúwian, v. l.), for ðý wé hit geseón ne magon, Wlfst. 3, 18.

ge-bícnan

Grammar
ge-bícnan, ge-bícnian.
Entry preview:

Ðæt cýðde se wítga, ðá he ðæt openlíce sǽde, ðætte suá geweard, and ðæt gebiécnede, ðæt ðá giet diégle wæs, Past. 311, 5. Nóe getácnode Críst, and þæt flód . . . gebícnode þæt wæter úres fulluhtes, Hml. Th. ii. 60, 4.

ge-bringan

Entry preview:

wæs þencende hú hé his bróðor on þǽm onwalde gebringan mehte. Ors. 6, 36; S. 292, 24. Se cyng sume hét on hæftneðe gebringan, Chr. 1095 ; P. 231, 34

Linked entry: ge-brengan

ge-wilnian

(v.)
Entry preview:

Martin) wæs twelfwintra hé gewilnode tó wéstene (cf. smeágende hú hé (St. Martin ) on wéstene wunian mihte, Hml. Th. ii. 500, 2), and hé hit eác gefremode gif hé þá ylde hæfde, Hml. S. 31, 26.

ge-wyrd

(n.)
Grammar
ge-wyrd, fate.
Entry preview:

Cf. ge-weorþan ; 3 Hér sagað ymb ðás mǽran gewyrd þe tó þyssum dæge gewearð, þætte ælmihtig Dryhten sylfa on þás world ácenned wæs . . . Be þysse gewyrde þe wé tódæg weordiað ealle Godes hálige sǽdon, Verc. Först. 96, 3-II.

útane

(adv.)
Grammar
útane, (-one, -ene); adv.

from withoutoutsideon the outsideon the surfaceoutat seaoutwardlyexternallyabout

Entry preview:

Him mon útane of óðrum londum an warm, Ors. 3, 7; Swt. 110, 28. where there is not movement to an object. outside Se here ða burh útone besǽton, Chr. 1016; Erl. 156, 14.

ǽg-þer

Entry preview:

Ðára folca ǽgðer on óðerum micel wæl geslógan, 3, 1; S. 98, 6. Ǽgðer heora on óðer háwede, Chr. 1003; P. 135, 12. Hé hié ǽgðres benam ge heora cyninges ge heora anwaldes, Ors. 2, 1; S. 64, 9, 12: Ll. Th. i. 346, 5.

Linked entry: ǽg-hwæþer