Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

irnan

(v.)
Entry preview:

Þæt scip wæs ealne weg yrnende under segle, l, l ; S. 19, 34. to spread quickly His word yrneð (eorneð, Ps. Srt.) wundrum snióme, Ps. Th. 147, 4. of thoughts Mé arn tó gemynde oft and gelóme it often occurred to me, Ll.

wíf

(n.)
Grammar
wíf, es; n.

a womana female persona being in the form of a womana married womana wife

Entry preview:

Wæs sum wíf, seó (ðæt wíf ðió mulier quae, Lind.) hæfde untrumnesse gást, Lk. Skt. 13, 11. Wæs sóna gearu wíf, swá hire weoruda helm beboden hæfde, Elen. Kmbl. 445 ; El. 223. Sǽde ðæt wíf hire wordum selfa, Cd. Th. 160, 10; Gen. 2648.

Linked entry: BRÝD

þes

(pronoun.)
Grammar
þes, þæs; m.: þeós, þiós, þiús; f.: þis, þiss, þys; n. demons. pron. This
Entry preview:

For ðeosum wæs geworden ... for ðæm, Past. 15; Swt. 91, 26. [O. Sax. thius; f.; thit; n.: O. Frs. this, thisse; m.; thius, thisse; f.; thit, this; n.: O. H. Ger. dese; m.; desiu; f.; diz; n.: Icel. þessi ; m. f.; þetta; n.]

Linked entries: þás þis

niman

(v.)
Entry preview:

Th. i. 350, 5. to adopt and enter upon a way Dysig bið se wegférenda man, sé ðe nimð þone sméðan weg . . . and forlǽt ðone sticolan, Hml.

wiþer-weard

(adj.)
Grammar
wiþer-weard, (-word, -wurd), and -wierde; adj.

contraryadversehostileadversaryenemyopponentfiendhostile to rightful authorityrebelopposed to what is rightarrogantperversedepravedreprobatefalsehereticapocryphalopposed to the good or pleasure of anythingunfavourableadversehurtfulperniciousdisagreeablecontraryopposite

Entry preview:

of direction, contrary Him wæs wiðerweard (-word, Lind., Rush.) wind erat ventus contrarius eis, Mk. Skt. 6, 48: Mt. Kmbl. Lind. 14, 24.

drífan

(v.)
Entry preview:

ðæs mannes sáwle þe þá ungemetlican hleahtras drífð innan cyrcan, 233, 26. Ðá wíglunga þe gedwǽsmenn drífað, Hml. S. 17, 101. Gif man hwæt becýpan scyle . . . warnien þá þe þone ceáp drífað ( ipsi per quorum manus transigenda sunt ), R.

DÚN

(n.)
Grammar
DÚN, e; pl. nom. acc. dúna, dúne; f.

A mountain, hill, DOWNmons, collis

Entry preview:

And ðæt wæter wæs fíftyne fæðma deóp ofer ða héhstan dúna operti sunt omnes montes excelsi sub unĭverso cælo. Quindĕcim cŭbĭtis altior fuit aqua super montes, quæ operuĕrat, Gen. 7, 19, 20.

ídel-ness

(n.)
Grammar
ídel-ness, e ; f.

Idlenessvanityfrivolityuselessnessfutilityemptinessfalseness

Entry preview:

Ðonne hí mid fulle gesceáde ongietaþ ðæt ðæt wæs leás and ídelnes ðæt hí ǽr heóldon cum certo judicio deprehenderint falsa se vacue tenuisse, Past. 58, 1; Swt. 441, 19. Sebastianus cwæþ ðis is swutol gedwyld and leás ýdelnyss, Homl. Skt. 5, 274.

Linked entry: ídel-gild

loc

(n.)
Grammar
loc, es; n.

A lockboltbarenclosurefoldA closeconclusionsettlement

Entry preview:

Ðonne is hér seó gewitnes ðe æt ðisum loce wæs and of this settlement the commissioners were . . . Here are the witnesses that were at this settlement, Chart. Th. 303, 12-19.

Linked entries: loca fulloc

MANIG

(num.; adj.)
Grammar
MANIG, maneg, monig, mænig; adj.

MANYmany a

Entry preview:

Ðá wæs ymb ða gifhealle gúþrinc monig, Beo. Th. 1681; B. 838. Manig man cwyþ multi dicunt, Ps. Th. 4, 7. Geong manig, Beo. Th. 1712; B. 857. Monig, 345; B. 171. With a plural verb Wlanc manig on stæþe stódon, Elen. Kmbl. 461; El. 231.

scúr

(n.)
Grammar
scúr, sceór, scyur, es; m. : e; f. (?)
Entry preview:

Ðá wæs geblissod seó Godes burh for ðam cyme ðæs scúres ðe hý geclǽnsode fluminis impetus laetificat civitatem Dei, Ps. Th. 45, 4. Scúre nimbo, Wrt. Voc. ii. 61, 54: inserenae, Hpt. Gl. 514, 15. Scúras imbres, Ps. Lamb. 77, 44.

Linked entries: scýr-mǽlum sceór

scildan

(v.)
Grammar
scildan, scyldan, sceldan, sceoldan; p. de.
Entry preview:

Him wæs lýfnesse sceald, ðæt hé him móste scyldan and besecgan, Bd. 5, 19; S. 640, 11. Scildende protegente, Rtl. 103, 34. Ðætte wé síe scildad defendi, 75, 5. Scylded beón tueri, Wrt.

Linked entries: scyldan scehdun

streón

(n.)
Grammar
streón, es; n.
Entry preview:

All follc wass þatt illke streon þatt Adam haffde strenedd, Orm. 27. Hiss stren shollde ben todrifenn, 16396. Þat holy streon, O.E. Misc. 153, 217. Of God, nat of the streen of which they been engendered, Chauc. Cl. T. 157.

under-bæc

(adv.)
Grammar
under-bæc, adv.

backwardsbackbehindback

Entry preview:

Nyðer hé áhreás and underbæc hé eode ðá ðá hé wæs áscyred fram ðære heofonlícan blisse, Homl. Th. i. 172, 30-35: Wrt. Voc. ii. 71, 70.

Linked entry: BÆC

un-geþwǽrness

(n.)
Grammar
un-geþwǽrness, e; f.

discorddissensiondisagreementdivisionquarreltroubledisquiet

Entry preview:

Ungeþwǽrnes wæs geworden on ðære menigeo for him dissensio facta est in turbo propter eum, Jn. Skt. 7, 43: 10, 19. On ðisum geáre árás seó ungehwǽrnes on Glæstingabyrig betwyx ðam abbode and his munecan, Chr. 1083; Erl. 217, 1.

Linked entry: ge-þwǽrnes

wésten

(n.)
Grammar
wésten, wésten[n], wéstern (in northern dialect), es, e ; m. f. n.
Entry preview:

wæs geond ðæt wésten sundorgenga, 199, 5. Wildeóra wésten, Cd. Th. 255, 10; Dan. 622. Þurh wésten per devia, Wrt. Voc. ii. 94, 76. On ðæt wídgille wésten, Homl. Skt. ii. 23 b, 729. Ofer ða wéstenne (-u, v. l. ), Ors. 1, 1; Swt. 16, 35.

dwelian

(v.)
Entry preview:

Ox. 347. figurative Nú ic wæs of þám rihtan wege mínes ingeþances, ac betere hit bið ꝥ ic eft fare út of þysum porte, ðy lǽs ic tó swíðe dwelige, Hml. S. 23, 553. Ðá ðe fyligað þǽre gýtsunge, hí dweliað fram Godes geleáfon, Hml. Th. i. 256, 18.

ge-macian

(v.)
Entry preview:

</b> with dat. of f to use Se ælmihtiga wyrhta geworhte on anginne ealne middaneard on his mycclum cræfte, ac hé sylf wæs ǽfre unbegunnen scyppend, sé ðe swá mihtiglíce gemacoáe swylcne cræft, Hex. 4, 4. to cause to be. with adj. complement Þá

ge-ortríwan

(v.)
Grammar
ge-ortríwan, ge-ortreówan; p. de.
Entry preview:

Þonne bið ús gesewen þæt ús ǽr gesǽd wæs, þeáh þe wé hit nú geortrýwan (-trúwian, v. l.), for ðý wé hit geseón ne magon, Wlfst. 3, 18.

ge-bícnan

Grammar
ge-bícnan, ge-bícnian.
Entry preview:

Ðæt cýðde se wítga, ðá he ðæt openlíce sǽde, ðætte suá geweard, and ðæt gebiécnede, ðæt ðá giet diégle wæs, Past. 311, 5. Nóe getácnode Críst, and þæt flód . . . gebícnode þæt wæter úres fulluhtes, Hml. Th. ii. 60, 4.