Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lagu

(n.)
Grammar
lagu, lago; m.

sea ⬩ water

Entry preview:

Lagu, wæter under wolcnum, Beo. Th. 3265; B. 1630. Lagu lácende the tossing water, Andr. Kmbl. 873; An. 437. Lyft and lagu [cf.

eá

(n.)
Grammar
eá, a river.
Entry preview:

Cymþ ꝥ wæter úp æt ðám ǽwelme, wyrþ ðonne tó bróce, ðonne tó eá, ðonne andlang eá oþ hit wyrþ eft tó sǽ, Bt. 34, 6; F. 140, 20. On twá healfe þǽre é, Chr. 894; P. 87, 22. On ǽgþere healfe eás, 918; P. 100, 6.

ferian

(v.)

to carry ⬩ move ⬩ convey ⬩ to lead ⬩ conduct

Entry preview:

Þon gelícost swá wé on laguflóde ofer cald wæter ceólum líðan, geond sídne sǽ sund*-*hengestum flódwudu fergen, Cri. 854

hol

Grammar
hol, hollow.
Entry preview:

Mín þegn funde wæter in ánum holan stáne ( in lapide concauo ), Nar. 8, 3. Fram kincges stáne úp tó holan stáne, C. D. v. in, 2. concave, arched Holum stánum fornicibus Wrt.

wadan

(v.)
Grammar
wadan, p. wód, pl. wódon; pp. waden

To go ⬩ pass ⬩ proceed.

Entry preview:

Wódon wælwulfas west ofer Pantan, ofer scir wæter, Byrht. Th. 134, 38; By. 96. Ðis leóhte beorht cymeþ ofer misthleoþu wadan ofer wægas, Exon. Th. 350, 9; Sch. 61. Gewát him se æðeling wadan ofer wealdas, Cd. Th. 174, 30; Gen. 2886.

Linked entry: ge-wadan

þeóstre

(adj.)
Grammar
þeóstre, þeóster (-or),(-ur), and þiéstre, þístre, þýstre; adj.

Dark ⬩ without light ⬩ of absence of spiritual or mental light, or of cheerfulness

Entry preview:

Ðá hangode swíðe þýstru wæter on ðám wolcnum tenebrosa aqua in nubibus, Ps. Th. 27, 11. Wæs se óðer beám eallengasweart, dim and þýstre, Cd. Th. 30, 36; Gen. 478. Þýstre genip, 9, 9; Gen. 139. Se þeóstra, Wulfst. 186, 4. Niht seó þýstre, Judth.

sendan

(v.)
Grammar
sendan, p. sende; pp. sended, send

To send ⬩ cause to go ⬩ to send ⬩ despatch ⬩ to send ⬩ to send ⬩ to send ⬩ move to a place of rest ⬩ put ⬩ lay ⬩ to send a missile ⬩ cast lots ⬩ throw ⬩ hurl ⬩ to send ⬩ to send ⬩ to send forth ⬩ emit a sound ⬩ to send ⬩ to send for

Entry preview:

'Nú, anlícnes, sænd mycel wæter þurh þínne múþ.' Sió onlícnes sendde mycel wæter þurh hiora múþ, Blickl. Homl. 245, 20-24. Gúþfrecan gáras sendon in heardra gemang, Judth. Thw. 24, 35; Jud. 224. Hié sendon hlot him betweónum, Blickl. Homl. 229, 5.

be-tweonum

(prep.)
Grammar
be-tweonum, be-tweonan, be-twinum, be-twinan, be-twynan, bi-tweon, bi-tweonum; prep. I. dat. II. acc. [be, bi by, with, tweo two; dat. tweonum, twinum, tweon, twin, twyn]

BETWEEN, betwixt, among, amid, in the midst ⬩ inter, in medio

Entry preview:

Ðú hí betweonum wætera weallas lǽddest thou ledest them between waterwalls, Ps. Th. 105, 9.

teóða

(n.; num.; adj.)
Grammar
teóða, teogeða; ord. num.
Entry preview:

Ða wæteru wanedon óð ðæne teóðan mónð, and on ðam teóðan mónðe æteówdon ðæra munta cnollas, Gen. 8, 5. Wite cristenra manna gehwilc, ðæt hé his Drihtene his teóðunge, á swá seó sulh ðone teóðan æcer gegá, rihtlíce gelǽste, L.

Linked entries: teigða téþa

swéte

(adj.)
Grammar
swéte, adj.

Sweet ⬩ of food, sweet in sweet-meat, delicate ⬩ of smell, sweet, fragrant ⬩ of freedom from unpleasant taste or smell, sweet, pure, untainted ⬩ of sound, sweet, harmonious ⬩ in reference to the feelings, sweet, agreeable, pleasant

Entry preview:

Bæþ of swétum ferscum wæterum, 194, 10. of sound, sweet, harmonious:?- Swég ðæs swétan sanges, Bd. 5, 12; S. 630, 23. Swég eallum songcræftum swétra, Exon. Th. 206, 26; Ph. 132.

Linked entries: swerum swót

eorþe

the ground ⬩ soil ⬩ land ⬩ earth ⬩ the earth ⬩ a land ⬩ country ⬩ soil ⬩ mould ⬩ dust

Entry preview:

Þín blód fléwþ ofer eorþan swá swá wæter, 237, 6.

Linked entry: eorþ-lic

wann

(adj.)
Grammar
wann, adj.

Dark ⬩ dusty ⬩ sable ⬩ lurid ⬩ livid ⬩ blue-black ⬩ livid ⬩ swarthy ⬩ dusty ⬩ dark-hued ⬩ dark ⬩ dingy

Entry preview:

Hé wolde ðæt wanne wæter tó wíne áwendan. Homl. Th. ii. 58, 16. Sweart wæter, wonne wælstreámas, Cd. Th. 78, 30; Gen. 1301 : 86, 13; Gen. 1430.

Linked entries: wan wanniht

wyn-sum

(adj.)
Grammar
wyn-sum, adj.

winsome ⬩ agreeable ⬩ pleasant ⬩ pleasant ⬩ joyous

Entry preview:

Wæter wynsumu dulces aquae, Exon. Th. 202, 5; Ph. 65. Ðeós wyrt byþ cenned on wynsumon stówum (παραδείσoις), Lchdm, i. 280, 13: 290, 6. Wyrta wynsume, Exon. Th. 211, 7; Ph. 194.

múþa

(n.)
Grammar
múþa, an; m.

the mouth of a river ⬩ an opening ⬩ door

Entry preview:

On hwelcum wæterum and on ǽghwelcra eá múþum hí sculun sécan fiscas, Bt. 32, 3; Fox 118, 19. an opening, door Recedes múþan. Beo. Th. 1452; B. 724

DÚN

(n.)
Grammar
DÚN, e; pl. nom. acc. dúna, dúne; f.

A mountain, hill, DOWN ⬩ mons, collis

Entry preview:

And ðæt wæter wæs fíftyne fæðma deóp ofer ða héhstan dúna operti sunt omnes montes excelsi sub unĭverso cælo. Quindĕcim cŭbĭtis altior fuit aqua super montes, quæ operuĕrat, Gen. 7, 19, 20.

GÁT

(n.)
Grammar
GÁT, nom. acc; gen. gáte, gǽte; dat. gǽt; pl. nom. acc. gǽt, gét; gen. gáta; dat. gátum; f.

A she-GOAT ⬩ capra

Entry preview:

Genim ðæt wæter ðe innan gǽt byþ take the water which is inside a goat, Med. ex Quadr. 6, 10; Lchdm. i. 352, 19. Geoffra me áne þríwintre gát sūme mihi capram trīmam, Gen. 15, 9 : Lev. 3, 12 : 4, 28 : 5. 6.

ge-bícnan

Grammar
ge-bícnan, ge-bícnian.
Entry preview:

Nóe getácnode Críst, and þæt flód . . . gebícnode þæt wæter úres fulluhtes, Hml. Th. ii. 60, 4. Ne fó wé nó on ðá bisna . . . for ðára leásena spella lufan, ac for ðǽm ðe wé wolden mid gebécnan þá sóðfæstnesse, Bt. 35, 6; S. 101,12.

sleán

Grammar
sleán, <b>A. I.</b> add: v. sliccan
Entry preview:

</b> ( intransitive or absolute) Add Þá slóh hé ǽnes on ꝥ wæter . . . þá slóh hé eft on ðone streám mid his láreówes sciccelse percussit semel . . . percussit fluvium magistri pallio, Gr. D. 19, 18-26.

hlutor

(adj.)
Grammar
hlutor, hluttor; adj.

Clear, ⬩ pure, ⬩ bright, ⬩ sincere

Entry preview:

Clear, pure, bright, sincere Hluttor wæter limpha, Ælfc. Gl. 97; Som. 76, 69; Wrt. Voc. 54, 13. Swíðe wynsum and hluttor wǽta a very pleasant and pure stream, Blickl. Homl. 209, 2. Hlutor, Bt. Met. Fox 5, 26; Met. 5, 13.

Linked entry: hlýttor

wendan

(v.)
Grammar
wendan, p. -de

To turn ⬩ To cause to move ⬩ to change ⬩ alter ⬩ convert ⬩ to translate ⬩ interpret ⬩ to move one's self ⬩ take one's way ⬩ go ⬩ proceed ⬩ wend ⬩ To wend ⬩ go ⬩ proceed

Entry preview:

Ic wende mec on wæteres hricg Salm. Kmbl. 37; Sal. 19. Wendeþ hé hine under wolcnum, wígsteall séceþ 207; Sal. 103. Ða innoþas hí wendaþ mid heora hefignesse, and on ða sídan feallaþ ðe hé on licgeaþ Lchdm. ii. 258, 11.