Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

FINGER

(n.)
Grammar
FINGER, gen. fingeres, fingres; dat. fingre; pl. nom. acc. fingras; gen. fingra, fingrena; m.

A FINGERdigĭtus

Entry preview:

Voc. 71, 26, Send Lazarum, ðæt he dyppe his fingeres liþ on wætere, and míne tungan gecǽle mitte Lazarum ut intingat extrēmum digĭti sui in aquam, ut refrīgĕret linguam meam, Lk. Bos. 16, 24.

Linked entry: fincer

irnan

(v.)
Grammar
irnan, p. arn, pl. urnon ; pp. urnen

To run

Entry preview:

Ac hí forweorþan wætere gelícost ðonne hit yrnende eorþe forswelgeþ ad nihilum devenient, velut aqua decurrens, Ps. Th. 57, 6. Óþ ðæt wintra biþ þúsend urnen until a thousand years are passed, Exon. 61 a; Th. 223, 23 ; Ph. 364

ge-hálgian

(v.)
Grammar
ge-hálgian, p. ode, ade; pp. od, ad

To consecratededicateinitiateordainhallowmake holysanctifyconsecrārededĭcāresacrāreinĭtĭāreordĭnāresanctĭfĭcāre

Entry preview:

He gehálgode wín of wætere he hallowed wine from water, Andr. Kmbl. 1171; An. 586 : 3298; An. 1652. Wælhreów Criste gehálgode offrunge tyrannus Christo sacrāvit victĭmam, Hymn. Surt. 52, 11.

Linked entries: hálgian ge-heálgian

ge-bletsian

(v.)
Entry preview:

Mid gebletsudum wætere benedicta aqua, Angl. xiii. 395, 435. Geblesedum, 413, 685. <b>I a.

sendan

(v.)
Grammar
sendan, p. sende ; pp. sended, send
Entry preview:

'Nú, anlícnes, sænd mycel wæter þurh þínne múþ.' Sió onlícnes sendde mycel wæter þurh hiora múþ, Blickl. Homl. 245, 20-24. Gúþfrecan gáras sendon in heardra gemang, Judth. Thw. 24, 35 ; Jud. 224. Hié sendon hlot him betweónum, Blickl. Homl. 229, 5.

be-tweonum

(prep.)
Grammar
be-tweonum, be-tweonan, be-twinum, be-twinan, be-twynan, bi-tweon, bi-tweonum; prep. I. dat. II. acc. [be, bi by, with, tweo two; dat. tweonum, twinum, tweon, twin, twyn]

BETWEEN, betwixt, among, amid, in the midstinter, in medio

Entry preview:

Ðú hí betweonum wætera weallas lǽddest thou ledest them between waterwalls, Ps. Th. 105, 9.

teóða

(n.; num.; adj.)
Grammar
teóða, teogeða; ord. num.
Entry preview:

Ða wæteru wanedon óð ðæne teóðan mónð, and on ðam teóðan mónðe æteówdon ðæra munta cnollas, Gen. 8, 5. Wite cristenra manna gehwilc, ðæt hé his Drihtene his teóðunge, á swá seó sulh ðone teóðan æcer gegá, rihtlíce gelǽste, L.

Linked entries: teigða téþa

lagu

(n.)
Grammar
lagu, lago; m.

seawater

Entry preview:

Lagu, wæter under wolcnum, Beo. Th. 3265; B. 1630. Lagu lácende the tossing water, Andr. Kmbl. 873; An. 437. Lyft and lagu [cf.

þeóstre

(adj.)
Grammar
þeóstre, þeóster (-or, -ur), and þiéstre, þístre, þýstre; adj.
Entry preview:

Ðá hangode swíðe þýstru wæter on ðám wolcnum tenebrosa aqua in nubibus, Ps. Th. 27, 11. Wæs se óðer beám eallengasweart, dim and þýstre, Cd. Th. 30, 36; Gen. 478. Þýstre genip, 9, 9; Gen. 139. Se þeóstra, Wulfst. 186, 4. Niht seó þýstre, Judth.

(n.)
Grammar
eá, a river.
Entry preview:

Cymþ ꝥ wæter úp æt ðám ǽwelme, wyrþ ðonne tó bróce, ðonne tó eá, ðonne andlang eá oþ hit wyrþ eft tó sǽ, Bt. 34, 6; F. 140, 20. On twá healfe þǽre é, Chr. 894; P. 87, 22. On ǽgþere healfe eás, 918; P. 100, 6.

ferian

(v.)

to carrymoveconveyto leadconduct

Entry preview:

Þon gelícost swá wé on laguflóde ofer cald wæter ceólum líðan, geond sídne sǽ sund*-*hengestum flódwudu fergen, Cri. 854

hol

Grammar
hol, hollow.
Entry preview:

Mín þegn funde wæter in ánum holan stáne ( in lapide concauo ), Nar. 8, 3. Fram kincges stáne úp tó holan stáne, C. D. v. in, 2. concave, arched Holum stánum fornicibus Wrt.

wadan

(v.)
Grammar
wadan, p. wód, pl. wódon; pp. waden

To gopassproceed.

Entry preview:

Wódon wælwulfas west ofer Pantan, ofer scir wæter, Byrht. Th. 134, 38; By. 96. Ðis leóhte beorht cymeþ ofer misthleoþu wadan ofer wægas, Exon. Th. 350, 9; Sch. 61. Gewát him se æðeling wadan ofer wealdas, Cd. Th. 174, 30; Gen. 2886.

Linked entry: ge-wadan

swéte

(adj.)
Grammar
swéte, adj.
Entry preview:

Bæþ of swétum ferscum wæterum, 194, 10. of sound, sweet, harmonious:?-Swég ðæs swétan sanges, Bd. 5, 12; S. 630, 23. Swég eallum songcræftum swétra, Exon. Th. 206, 26; Ph. 132.

Linked entries: swerum swót

wann

(adj.)
Grammar
wann, adj.
Entry preview:

Hé wolde ðæt wanne wæter tó wíne áwendan. Homl. Th. ii. 58, 16. Sweart wæter, wonne wælstreámas, Cd. Th. 78, 30; Gen. 1301 : 86, 13; Gen. 1430.

Linked entries: wan wanniht

eorþe

the groundsoillandearththe eartha landcountrysoilmoulddust

Entry preview:

Þín blód fléwþ ofer eorþan swá swá wæter, 237, 6.

Linked entry: eorþ-lic

wyn-sum

(adj.)
Grammar
wyn-sum, adj.

winsomeagreeablepleasantpleasantjoyous

Entry preview:

Wæter wynsumu dulces aquae, Exon. Th. 202, 5; Ph. 65. Ðeós wyrt byþ cenned on wynsumon stówum (παραδείσoις), Lchdm, i. 280, 13: 290, 6. Wyrta wynsume, Exon. Th. 211, 7; Ph. 194.

DÚN

(n.)
Grammar
DÚN, e; pl. nom. acc. dúna, dúne; f.

A mountain, hill, DOWNmons, collis

Entry preview:

And ðæt wæter wæs fíftyne fæðma deóp ofer ða héhstan dúna operti sunt omnes montes excelsi sub unĭverso cælo. Quindĕcim cŭbĭtis altior fuit aqua super montes, quæ operuĕrat, Gen. 7, 19, 20.

GÁT

(n.)
Grammar
GÁT, nom. acc; gen. gáte, gǽte; dat. gǽt; pl. nom. acc. gǽt, gét; gen. gáta; dat. gátum; f.

A she-GOATcapra

Entry preview:

Genim ðæt wæter ðe innan gǽt byþ take the water which is inside a goat, Med. ex Quadr. 6, 10; Lchdm. i. 352, 19. Geoffra me áne þríwintre gát sūme mihi capram trīmam, Gen. 15, 9 : Lev. 3, 12 : 4, 28 : 5. 6.

hlutor

(adj.)
Grammar
hlutor, hluttor; adj.
Entry preview:

Clear, pure, bright, sincere Hluttor wæter limpha, Ælfc. Gl. 97; Som. 76, 69; Wrt. Voc. 54, 13. Swíðe wynsum and hluttor wǽta a very pleasant and pure stream, Blickl. Homl. 209, 2. Hlutor, Bt. Met. Fox 5, 26; Met. 5, 13.

Linked entry: hlýttor