be-hát
Entry preview:
For heora hálgan þeówdómes beháte, R. Ben. 19, 17. Gif hé þis behát ábrycð, 99, 21. Behát ( vota ) wé tólésan þé, Hy. S. 7, 27. Ic ágylde þé behát ( vota ) mín, Ps. Spl. 65, 12. Gode man sceal dón þá betstan behát, Hml.
be-sceáwian
to contemplate ⬩ behold ⬩ to consider ⬩ to see about ⬩ take care of
Entry preview:
Gl. 404, 34. to consider For hwig ne besceáwost þú on þýnre heortan . . . hú Crýst on Iudéa lande geboren wæs. St. A. 32, 13. Hé besceáwað considerat (Prov. 5, 21), Kent. Gl. 115. Hé besceáwode ꝥ hí mid Drihtne habbað þá sélestan gife, Hml.
be-pǽcan
Entry preview:
Gewurdon on slǽpe Pictauienscisce, bepǽhte for swíðe the Poitevins, utterly deluded, went to sleep, Hml. Th. ii. 518, 25. Add
clif
Entry preview:
For translation of last passage substitute: Fluvius Nilus de litore incipientis maris Rubri videtur emergere; and add Andlang clifes middeweardes, C. D. iii. 82, 11. Oð ðæs clifes norðhyldan, 418, 25. Tó ðæs clifes westende, 419, 6.
geómor
Entry preview:
Hé geómor wearð, sárig for his synnum, Dóm. 87. Ic þis giedd wrece bi mé ful geómorre, Kl. 1. <b>I a.</b> sad of soul, at heart :-- Hé módes geómor meregrund gefeóll, B. 2100. <b>I b.
ge-regne
Entry preview:
I a. edification :-- Gód word tó gehríne bonus sermo ad edificationem, Rtl. 12, 27. an instrument In aldum gehríne in ueteri instrumento, Mt. p. 2, 11. an ornament Hæleð gierede mec (a book) mid golde; for þon mé glíwedon wrætlic weorc smiða.
ge-sǽlþ
Entry preview:
Sume bióð tó ungemetlíce blíðe for sumum gesǽlðum, 455, 8. happiness, blessedness. Cf. ge-sǽlig; III Hæfde God þæs mannes sáwle gegódod. . .mid undeádlicnysse and mid gesǽlðe... wé forluron þá gesǽlðe úre sáwle, Hml. Th. i. 20, 1-3. <b>III a.
ge-drinc
Entry preview:
Se cyning wénde ꝥ hit for singalum gedrynce wǽre (assiduae potationis esse credidit), Gr. D. 187, 17. Gif hé þurh gedrinc man ácwelle si ex ebrietate hominem occiderit, Ll. Th. ii. 230, 28.
ge-wéman
Entry preview:
Voc. ii. 9, 40. to allure to what is right, desirable Oft mon sceal ðone welegan ofermódan tó him loccian mid líðelicre ólicunga, for ðǽm ðæt hé hine tó ryhte geweeme (-wéme, v. l.) nonnunquam superbus dives exhortationis blandimento placandus est, Past
mæssian
Entry preview:
Hé hét mæssian for þæs forðfarenan sáwle, and árǽrde þone deádan, Hml. S. 6, 209. Hé stód æt ðám weófode swylce hé wolde mæssian, 21, 355. Smeágung . . . hwilcan tíman on sunnandagan oþþe on óðran dagan man mæssian móte, Angl. xi. 7, 3, 6.
nyten-ness
Entry preview:
</b> a condition of not being known by others, a state of incognito :-- Þá gefylde Smaragdus on þǽre netennysse eahta and þryttig wintra Smaragdus (who was Euphrosyne in man's clothes) maintained her incognito for thirty-eight years, Hml.
wír
Wire ⬩ metal thread
Entry preview:
Hæleð gierede mec (a book) mid golde, for ðon mé glíwedon wrǽtlíc weorc smiþa wíre bifongen, 408, 19; Rä. 27, 14. Wíre geweorþad, 484, 9; Rä. 70, 5.
gamen
amusement, mirth ⬩ jest, game ⬩ game ⬩ a game, pastime
Entry preview:
cf. sealting), gleódǽda gife for gumþegnum, leóht and leoðu-wác, Crä. 82. Gamena angin ludorum gesticulatio An. Ox. 2871. Sleglicum gamena gamene scenico ludorum joco 2886. Man geswíce freólsdagum hǽðenra leóþa and deófles gamena, Ll. Th. ii. 248, 12
CNÓSL
A race ⬩ progeny ⬩ offspring ⬩ kin ⬩ family; ⬩ proles ⬩ genus ⬩ generatio
Entry preview:
A race, progeny, offspring, kin, family; proles, genus, generatio Gewít ðú nú féran, and ðíne fare lǽdan, ceápas to cnósle begin thow now to depart, and lead thy family, thy cattle for progeny Cd. 83; Th. 105, 2; Gen. 1747.
swíþ-mód
great-souled, magnanimous, stout-hearted ⬩ stern-minded ⬩ of violent mind, arrogant, haughty, high-minded
Entry preview:
Wearð hé swíðmód in sefan for ðære sundorgife ðe him God sealde, 254, 3; Dan. 606
twǽman
To divide ⬩ separate ⬩ part ⬩ to prevent the joining of objevte ⬩ to part what has been joined ⬩ to divide ⬩ cause dissension aminy
Entry preview:
libris praesertim ecclesiasticis ad distinctionem oppositum, Migne) Anglia viii.334, 11. to part what has been joined Man wite, ðæt hý þurh mǽgsibbe tó gelænge ne beón, ðe læs ðe man eft twǽme ðæt man ǽr áwóh tósomne gedydon wǽron siððen tótweamde for
á-secgan
to speak out ⬩ utter a word ⬩ to tell ⬩ narrate ⬩ to offer
Entry preview:
Ox. 3449. absolute, to speak out,utter a word Hí ne meahton ásecgan for þæs leóhtes mycelnesse, Bl. H. 145, 14. to tell,narrate, with acc. Ðæt ic ásecgu (enarrem) all wundur ðín, Ps. Srt. 25, 7. Ðú ásagas (enarras ) rehtwísnisse míne, 49, 16.
á-swindan
Entry preview:
For ðínum feóndum ic áswand (tabescebam) on mínum móde Past. 353, 6. Ásundun, distabuerunt, Wrt. Voc. ii. 106, 44. Áswundon, 25, 52. Áswindende torpentem, i. langwentem, An. Ox. 597. Áswunden reses, 45, 2.
Linked entry: ǽ-swind
byrgen
Entry preview:
The body was generally laid on its back, on the floor of the grave; but in the wealthier classes, it was frequently inclosed in a wooden coffin, for in A.