Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

or-dál

(n.)
Grammar
or-dál, -dél; generally neuter, but an apparently fem. acc. pl. ordéla occurs,
  • L. Edg. C. 24
  • ;
  • Th. ii. 248, 28
  • .
(Cf.
O. H. Ger. which has fem. and neut. forms
.
)

judicial decision, judgmenta decision which follows an appeal to the Deity

Entry preview:

Ed. 3; Th. i. 160, 18-21 ne stent nán óðer lád æt tihtlan búte ordál betweox Wealan and Englan, L. O. D. 2; Th. i. 354, 1-2. The ordeal must take place in a kings burgh, Ǽlc ordál beó on ðæs kyninges byrig, L.

lád-teów

(n.)
Grammar
lád-teów, es; m.

A leaderguideconductorgeneral

Entry preview:

Ealle míne ládþeówas ðe mec on swelc earfeðo gelǽddon locorum demonstratores qui nos in insidias deducebant, Nar. 16, 25. In Mt. Kmbl.

þeóstru

(n.)
Grammar
þeóstru, (sometimes written þr- instead of þ-) and þiéstru, þístru, þýstru; f.: and þeóstre, þýstre; n. [cf. O. Sax. thiustri; n.]
Entry preview:

Ðæt þýstro eów ne befón ut non tenebrae nos compraehendant, Jn. Skt. 12, 35: 1, 5. Æfter ðǽm clammum helle þeóstra, Blickl. Homl. 83, 22: Exon. Th. 143, 28; Gú. 668. Se beorhta dæg tódrǽfþ ða dimlícan þeóstru ðære sweartan nihte ...

ge-restan

(v.)
Entry preview:

(gen.) :-- Hié heora gefeohta hie gerestan, þéh hié þæs hungres and þæs moncwealmes ne mehte cessatum est a praeliis, cessatum tamen a mortibus non est, Ors. 2, 4; S. 70, 9. to be at ease, remain quiet, dwell, lodge Hwá eardað on þínum temple, odðe hwá

ge-rýman

(v.)
Entry preview:

D. 192, 22. (4 b) the object an action, to make the way clear for, give opportunity for :-- Ne gladige hé on þæt, swilce him gerýmed sý and antimber geseald, þæt hé God bereáfige, Lch. iii. 442, 36.

ceaster

(n.)
Grammar
ceaster, cæster, cester; ceastre; ceastre, ceaster, ceastra; f. The names of places ending in caster and -chester were probably sites of a castrum

a fortressA city, fort, castle, townurbs, civitas, castellumthe cityhæc civitas

Entry preview:

a fortress, built by the Romans; the Saxon word is burh, generally f. but sometimes n. vide Gen. 11, 4, 5. A city, fort, castle, town; urbs, civitas, castellum Ne mæg seó ceaster beon behýd non potest civitas abscondi, Mt. Bos. 5, 14.

for-swelgan

(v.)
Grammar
for-swelgan, -sweolgan, he -swelgeþ, -swilgeþ, -swelhþ, pl. -swelgaþ; p. ic, he -swealh, -swealg, ðú -swulge, pl. -swulgon; subj. pres. -swelge, pl. -swelgen; p. -swulge, pl. -swulgen; pp. -swolgen, -swelgen [swelgan to swallow]

To swallow updevourabsorbdevŏrāredegluttīreabsorbēre

Entry preview:

Ne me forswelge deóp lest the deep swallow me up, Ps. Th. 68, 15. Wǽnunga wæteru forswulgen us forsĭtan ăqua absorbuisset nos, Ps. Lamb. 123, 4. Eall wísdóm heora forswolgen is omnis săpientia eōrum devŏrāta est, 106, 27.

Linked entries: for-sweolgan swelgan

FREÓGAN

(v.)
Grammar
FREÓGAN, freón; ic freó, he freóþ, pl. freógaþ, freóþ; p. freóde, pl. freódon; impert. freó; subj. pres. freóge; pp. freód [freó free] .

to freemake freemanumittĕrelībĕrāreto honourlikelovehonōrāredilĭgĕreămāre

Entry preview:

Naelig-acute;nig ó ðerne freóþ swá him God bebeád no one loves another as God commanded him, Frag. Kmbl. 70; Leás. 37. Ðú ðín ágen móst mennen ateón swá ðín mód freóþ thou mayest treat thine own servant as thy mind liketh.

leornian

(v.)
Grammar
leornian, p. ode

To learnstudyread

Entry preview:

ne leornodan non legistis, 4, 3; S. 569, 17. Leorna ðæt ðú ondrǽde drihten ut discos timere dominum, Deut. 14, 23. Leorneaþ æt mé discite a me, Mt. Kmbl. 11, 29. Leornigeaþ bigspell be ðam fictreówe ab arbore fici discite parabolam, 24, 32.

Linked entry: leornend

mǽnan

(v.)
Grammar
mǽnan, p. de

To lamentmourncomplain

Entry preview:

Hú miht ðú mǽnan ðæt wyrse ðú ðæt leófre hæfst gehealden poterisne, meliora quæque retinens, de infortunio jure caussari? 10; Fox 28, 10. Cyning mǽnan to mourn their king. Beo. Th. 6324; B. 3172.

mǽte

(adj.)
Grammar
mǽte, adj.

Moderatemeansmallpoorbadinferior

Entry preview:

Næs ðæt mǽtost mægenfultuma not poorest of aids was that, Beo. Th. 2914; B. 1455. Métestum pessimi[s ?], Kent. Gl. 711

Linked entries: mæctor ge-mǽte

mere

(n.)
Grammar
mere, mære, es; m. f(?).

the seaa merelakean artificial poolcistern

Entry preview:

Ðæt wé fundon sumne swíðe micelne mere in ðæm wǽre fersc wæter, Nar. 11, 26. On mære in stagnum, Blickl. Gl. Be norþan hodes mære ... ðonon up on ðone mære, Cod. Dip. Kmbl. iii. 10, 19-26.

Linked entries: mǽr-bróc mære mire

nebb

(n.)
Grammar
nebb, es; n.

a nebniba beaka beak-shaped thinga nosethe gristle of the nosethe facecountenance

Entry preview:

a neb (dialect.), nib, a beak, a beak-shaped thing Neb rostrum, Wrt. Voc. ii. 119, 25. Ðæt nebb ( of the Phænix ) líxeþ swá glæs oððe gim, Exon. Th. 218, 24; Ph. 299. Neb ( of a ship ), 392, 1; Rä. 11, 1. Neb ( of a plough ), 403, 1; Rä. 22, 1.

ge-mearcian

(v.)
Grammar
ge-mearcian, p. ode, ade; pp. od, ad

To mark, point out, describe, assign, appoint, determinenŏtāre, signāre, designāre, assignāre, constĭtuĕre, decernĕre

Entry preview:

Getácnod oððe gemearcod is ofor us leóht andwlitan ðínes signātum est sŭper nos lūmen vultus tui, Ps. Lamb. 4, 7. He is wuldre gemearcad it is marked with glory, Exon. 60 b; Th. 220, 11; Ph. 318.

Linked entry: ge-mercian

ge-metgian

(v.)
Grammar
ge-metgian, -metegian, -metigian; p. ode; pp. od.

To measure, moderate, temper, regulate, order, govern, restrainmensurare, temperare, moderare, regereto measure in the mind, to deliberate, meditate ondeliberare, meditariTo become moderate, to moderate one's selfmoderari, temperari

Entry preview:

Gif ðú ne gemetgodest céle and hǽto if thou didst not moderate cold and heat, Bt. Met. Fox 20, 224; Met. 20, 112: fSalm. Kmbl. 879; Sal. 439. Beorhte steorran móna gemetgaþ the moon tempers the bright stars, Bt. Met. Fox 4, 17; Met. 4, 9.

Linked entries: metgian ge-metegian

GÉN

(adv.)
Grammar
GÉN, gién; adv.

Again, moreover, besides, at length, yet, hithertoiterum, denuo, adhuc, insuper, denique

Entry preview:

Swá he gén déþ as he still does, Beo. Th. 5711; B. 2589: Exon. 29 a; Th. 89, 17; Cri. 1458. Bidon ealle ðǽr tyn niht ðá gén all waited there yet ten nights, 15 b; Th. 34, 15; Cri. 542.

sige

(n.)
Grammar
sige, es ; m.
Entry preview:

Sige habban to conquer, be victorious, Num. 31, 18. Hæfde sige vincebat, superabat, Ex. 17, 11. Ða Cretense hæfdon ðone grimlecan sige cruentiorem victoriam Cretenses exercuerunt, Ors. 1, 9 ; Swt. 42, 28.

stillness

(n.)
Grammar
stillness, e ; f.
Entry preview:

Ðú eart of ðinre stilnesse áhworfen, Bt. 7, 1 ; Fox 16, 24. Gif wé ða stilnesse habbaþ, Past. pref. ; Swt. 7, 9. Habbaþ eów stilnysse and sibbe, Homl. Th. i. 592, 6.

un-willa

(n.)
Grammar
un-willa, an; m.

What displeasesdispleasurewhat is not desiredagainst one's willunwillinglynot voluntarilywithout one's consentin despite of one

Entry preview:

What displeases, displeasure, what is not desired Nafa ðú tó yfel ellen, ðeáh ðé sum unwilla on becume; oft brincð se woruld ðone willan ðe bið eft, Prov. Kmbl. 40.

weorþ-líce

(adv.)
Grammar
weorþ-líce, weorþelíce; adv.
Entry preview:

Ne gefrægn ic nǽfre wurðlícor sixtig sigebeorna sél gebǽran, Fins. Th. 74; Fins. 37: Cd. Th. 126, 12; Gen. 2094. Men wurðlícor lybbaþ þonne treówu the life of men is more excellent than that of trees Shrn. 168, 24.