Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gleáwlíce

(adv.)
Entry preview:

Gif wé gleáwlíce æfter gástlicum andgite tócnáwað þæt se arc getácnode Godes gelaðunge, Hml. Th. ii. 60, 1. Hit gleáwlíce undergeat, i. 122, 18. Ic þæs wénde þæt ic mid wísdóme full gleáwlíce ongitan mihte existimabam ut cognoscerem hoc, Ps.

mód

Grammar
mód, <b>. I a.</b>
Entry preview:

On hálgum gewrite bið gelómlíce heáfod gesett for þæs mannes móde, for ðan ðe þæt heáfod gewissað þám óðrum limum, swá swá þæt mód gediht ðá geðóhtas, Hml. Th. i. 612, 11-14.

flód

flooda riverwatera flooddelugethe Delugea torrent

Entry preview:

Þaelig;t ýðgende flód þe þá synfullan ádýlegode, ii. 60, 4. figurative: Þæt flód (diluvium) þǽra myclena wæterena, þæt synt þás andweardan earfoþa, Is. Th. 31, 7. On cwilde flód, Ps.

ciric-sceat

Grammar
ciric-sceat, v. cyric-sceat
Entry preview:

On þæt gerád þe hé ǽlce geáre of þám lande geerige twégen æceras, and þǽron his circsceat gesáwe, and þæt eft gerípe and in gebringe, 398, 20.

ge-sceádwísness

Entry preview:

Th. ii. 132, 29. a reckoning Hér æfter synt ámearkode þá feówer gesceádwýsnyssa ymbe þæne forman mónoð, and ymbe þæne termen, and ymbe þæne Eásterdæg and þæs dæges mónan, Angl. viii. 324, 28. reason, the reasoning faculty Ús segð ǽlc gesceádwísnes ꝥ

Linked entry: sceádwísness

fǽringa

unexpectedlyof a suddenall at oncesoonat onceearlyby chanceforte

Entry preview:

Þá fǽringa (repente) stód þǽr ætforan þǽre dura sum man, Gr. D. 62, 9: Bl. H. 173, 24; 175, 2: B. 1414. Fǽringa ymbe þá herehúðe hé hlemmeð tógædre grimme góman, Wal. 60: 44.

setlung

Entry preview:

</b> a session, an assembly of persons sitting Ætforan þǽre engelican þæs heofenlican pleghúses setlunge ante angelicum cęlestis theatri consessum, An. Ox. 1753. add Seó sunne setlunge geneálǽhð on þæs dæges geendunge, Hml.

a-fligan

(v.)
Grammar
a-fligan, l. á-flígan, -fífan,
Entry preview:

Þæt hý mid þǽm ungemete áflígede ne sýn ( effugentur ), R. Ben. 75, 10. Áflígde, Wrt. Voc. ii. 142, 66. Áflégedo, Rtl. 147, 17. Áflígedum profligatis , An. Ox. 3886

gnídan

Entry preview:

S. 14, 46. to rub material on a surface Hé gnád on ansýne þæs mannes ꝥ dúst . . . hé lange hwíle gnád, Gr. D. 216, 15

brýd

Entry preview:

On þone gemánan þæs brýdguman and þǽre brýde, Bl. H. 11, 6. Hé onféng æþele brýd, Shrn. 49, 2. Brýda beháta pacta sponsalia, Hpt. Gl. 498, 43

Persisc

(adj.)
Entry preview:

Th. i. 518, 17. used substantively Þǽra Persiscra cyning wæs þǽm Cásere wiþerrǽde, Jud. Thw. 162, 23

ofet

Entry preview:

Hé æt him ofet, and þæt þæt hé on wuda findan mihte, ii. 38, 8. Add

Dryhten-lic

Entry preview:

Drihtenlic gebed, þæt is Pater noster, R. Ben. 41, 13. Þysses drihtenlican þeówdómes dominici servitii, 5, 11. Lǽran mid ðǽre drihtenlican láre, Hml. A. 12, 298. Dón æfter þǽre drihtenlican bisene, 160, 198.

á-rǽdan

(v.)
Grammar
á-rǽdan, p. -réd and -rǽdde; pp. -rǽden and -rǽd(ed).
Entry preview:

Þæt hé him bócstafas árǽdde and árehte, Dan. 741. Swá hwilc man swá mínne rǽdels riht árǽde, Ap. Th. 3, 10. Hé árǽdan ne mihte þæs apostoles dégol. Bl.

ge-innian

(v.)
Entry preview:

Stande hé þǽr úte . . . oð þæt hé mid hreówsunge geinnige hine sylfne . . . intó Godes húse, 155, 24.

be-wépan

Grammar
be-wépan, bewopen

woe-begone

Entry preview:

Hé beweóp ungemet*-*godra manna líf, 604, 27. þæt se Hǽlend beweópe ðǽre ceastre tó-worpennysse, 402, 6.

flet

Entry preview:

Ic seah in heall, þǽr hæleð druncon, on flet beran wudutreów, 56, 2: 57, 12: B. 1647: 1036. Hé mid fǽmnan on flet gǽð, 2034: 2054. Þæt hié him óðer flet eal gerýmdon, healle and heáhsetl, 1086. Land eal geondhwearf, . . . Méda máddumselas, . . .

ceaster-ware

Entry preview:

Þǽre burge ceasterware ( cives urbis illius ) gecyrdon, Gr. D. 198, 15. Þæs éþles ceasterware wǽron englas, 260, 20. Þá ceasterwara (-e, v. l. ) þǽre burge, 210, 12. Hwá bigþ fixas þíne? Ceasterwara cives, Coll. M. 23, 27.

full-dón

(v.)
Grammar
full-dón, p. -dyde
Entry preview:

þæt fuldón hoc perficiant, R. Ben. 70, 21. Praeteritum imperfectum, þæt is unful*-*fremed forðgewiten, swilce þæt ðing beó ongunnen and ne beó fuldón, Ælfc. Gr. Z. 124, 5. [O. H. Ger. fol-tuon perficere. ]

Linked entry: dón

hǽl

Grammar
hǽl, health.
Entry preview:

Þæt þú hire cn hǽle gestóde that you would be her salvation, Ps. Ben. 34, 3. Þæt mín mód næbbe náne hǽle æt his Gode, Ps. Th. 3, Þíne hǽle ic sǽde salutare tuum dixi, 39, 10.