ge-wyrdelíce
Entry preview:
Isaias wítegode be Críste swíðe gewislíce, swilce hé godspellere wǽre, swíðe gewyrdelice ( as if recording actual events ), Ælfc. T. Grn. 9, 8. See preceding word
mǽg-rǽdenn
Entry preview:
Be his freóndum þe him gesibbeste synt and þurh mǽgrǽdenne nébste, Hml. A. 139, 36. Add
nume-stán
Entry preview:
Could nume-stán be a mistake for nume[rus tæfl]stán ?
scip-líþend
Entry preview:
On sǽ bið þæt sciplíðendra cwalm swá mycel, ꝥ nænig man ne wát tó secganne ne nǽnigum eorðcyninge be ðám sciplíðendum illo tempore navium adcessio erit in pelago, ut nemo nemini novum referrat regi terrę, Verc. Först. 119, 15.
Linked entry: líþend
sǽ-rima
The sea-shore, coast
Entry preview:
The sea-shore, coast Hí mycel yfel gedydon ǽgðer ge on Defenum ge wel hwǽr be ðæm sǽriman, [Bí ða sǽrime áhwǽr in Engelande in littore marino alicubi in Anglia,Chart. Th. 422, 2.] Chr. 897; Erl. 95, 20: 994; Erl. 133, 19.
word-fæst
Adhering to what one says ⬩ keeping one's word
Entry preview:
Adhering to what one says, keeping one's word Se hláford sceal beón egesfull ðam dysegum, ðæt hé heora dysig álecge ; and hé sceal beón wordfæst and witan hwæt hé clypige (he seal beon weordfeste and wise lare lusten, III, 32), O. E.
Linked entry: word
belle
A bell ⬩ tintinnabulum
Entry preview:
A bell; tintinnabulum Hleóðor heora bellan a sound of their bell Bd. 4, 23; S. 595, note 40 : Ælfc. Gr. 5; Som. 4, 39
ge-stillan
To rest ⬩ cease ⬩ be still ⬩ quiet ⬩ mute ⬩ quiescĕre ⬩ sĕdāri ⬩ sĭlēre ⬩ obmutescĕre ⬩ rētĭcēre ⬩ To restrain ⬩ still ⬩ stop ⬩ stay ⬩ calm ⬩ keep in ⬩ compescĕre ⬩ cŏhĭbēre ⬩ sĕdāre ⬩ mītĭgāre ⬩ rĕtĭnēre
Entry preview:
To rest, cease, be still, quiet, mute; quiescĕre, sĕdāri, sĭlēre, obmutescĕre, rētĭcēre Hí ne móten ǽfre gestillan they may not ever be still, Bt. Met. Fox 11, 51; Met. 11, 26.
Linked entries: ge-stellan ge-styllan ge-styllan ge-styltan
mǽg-burh
Kindred ⬩ family ⬩ relatives ⬩ tribe
Entry preview:
Ða ðe mǽgburge mǽst gefrunon frumcyn feora fæderæþelo gehwæs those who were best informed as to families, as to the origin of men, and the ancestry of each, Th. 200, 21; Exod. 360
gnornan
To grieve ⬩ mourn ⬩ be sad ⬩ bewail ⬩ lament ⬩ mœrere
Entry preview:
To grieve, mourn, be sad, bewail, lament; mœrere Ic gnornige mereo, Ælfc. Gr. 33; Som. 36, 49: Ps. Th. 54, 2. Ic cúþlíce wát for hwon ðú gnornast scio certissime quare mæres, Bd. 2, 12; S. 513, 42.
þweál
washing ⬩ what is used in washing ⬩ ointment
Entry preview:
Be weres þweále de viri lotione, L.Ecg. C. xxvi. tit.; Th. ii. 130, 10. Æfter fóta ðweále post pedum lavationem, Anglia xiii. 392, 392: R. Ben. 83, 23. For ðæs reáfes þweále, 91, 4. Swýn ðe cyrþ tó meoxe æfter his ðweále, Homl. Th. ii. 380, 11.
Linked entry: þweán
ǽmettig
empty, void, vacant ⬩ devoid, void of, free from ⬩ unoccupied, at leisure, exempt from ⬩ free to do ⬩ unmarried
Entry preview:
Ben. 84, 19. Swá hié ǽmettegran (ǽmetegran, Hatt. MS.) beóð ðonne óðre men, Past. 190, 14. with gen. :-- Hié ǽmettige (ǽmtige, Hatt. MS.) beóð ðǽre scíre, Past. 126, 23.
god-bearn
Entry preview:
Beóð heó rihtlice ealswá hý genamode beóð, godfæderas, gif hý heora godbearn Gode gestrýnað, 121, 5. Add
FÓT
a FOOT ⬩ pés ⬩ the foot ⬩ pēs
Entry preview:
Hæfde gefeormod fét and folma he had devoured feet and hands, Beo.
stund
Entry preview:
On ðam fæce ðe stunda beón gehringede in interuallo quo signa pulsantur, 406, 952. Gecnyllendum óþrum stundum pulsatis reliquis signis, 380, 219. Cf. tíd, <b>I c.
ládian
to excuse ⬩ clear ⬩ exculpate ⬩ defend
Entry preview:
Bútan hé hine ládian durre be ðæs flýman were [the degree of lád to be determined by the status of the fugitive] ðæt hé hine flýman nyste, i. 20; Th. i. 210, 13. Ládián be ðæs cynges wergilde oððe mid þrýfealdan ordále, L. Eth. v. 30; Th. i. 312, 6.
ge-mót
A meeting, coming together, MOOT, assembly, council ⬩ conventus, congregatio, concursus ⬩ Concĭlium, Conventus, Synŏdus, Synŏdāle concĭliābŭlum,
Entry preview:
Be geotum of moots.
Linked entry: ge-mét
wel
Well ⬩ well ⬩ prosperously ⬩ well ⬩ much ⬩ thoroughly ⬩ freely ⬩ well ⬩ properly ⬩ well ⬩ very ⬩ quite ⬩ thoroughly ⬩ very ⬩ quite ⬩ well ⬩ ah
Entry preview:
Gié magon him woel dóe (wel dóa, Rush.) potestis illis bene facere Mk. Skt. Lind. 14, 7. Wese ðín mildheortnis well ofer ús Ps. Ben. 32, 18. marking degree well, much, thoroughly, freely: Gecnua wel Lchdm. ii. 322, 26.
Linked entry: BET
feld
plain ⬩ field
Entry preview:
Th. i. 106, 10. land that affords pasture or that may be cultivated Nétenu feldes pecora campi, Ps. Srt. 8, 8. Ic (the ploughman) gá út þýwende oxan tó felda, and jugie hí tó syl, Coll. M. 19, 15.
wanian
Entry preview:
Hé leóde míne wanode and wyrde, Beo. Th. 2678 ; B. 1337. (The last two passages might be taken under 3. . ) Wirceaþ ealle ða þing ðe Drihten eów bebeád, and ne íce gé nán þing ne ne waniaþ (nec addas quidquam nec minuas), Deut. 12, 32.
Linked entry: a-wanian