cúþ
Entry preview:
Ꝥ hé ꝥ feoh undeornunga his cúðan ceápe ( with property known to be his ) gebohte, i. 34, 10. Hæfde Marcellus Rómánum cúð gedón þæt mon Hannibal gefliéman mehte, Ors. 4, 9; S. 192, 14.
á-slídan
to slip ⬩ fall ⬩ to fall ⬩ be removed to an unfavourable place ⬩ to fall into sin ⬩ lapse ⬩ relapse ⬩ to fall ⬩ be hurt ⬩ destroyed
Entry preview:
Se cniht feóll of ðám munte . . . hwǽr se líchama þæs áslidenan cnihtes mihte beón funden, 212, 29.
ÁWA
Always ⬩ ever ⬩ for ever ⬩ semper ⬩ unquam ⬩ usque
Entry preview:
Áwa to ealdre for evermore, Exon. 93 a; Th. 348, 22; Sch. 32: Beo. Th. 1914; B. 955.
druncen
Drunkenness ⬩ ēbriĕtas
Entry preview:
Gif hit þurh druncen gewurþe, béte ðe deóppor si ex ebriĕtāte accidĕrit, eo grăvius emendet, L. M. I. P. 41; Th. ii. 276, 12. Gif ðú hwæt on druncen misdó, ne wít ðú hit ðam ealoþe if thou have misdone in drunkenness, blame not the drink, Prov.
eáðe
Easily, readily, soon, perhaps ⬩ facĭlĭtor
Entry preview:
Ors. 3, 4; Bos. 56, 10: Beo. Th. 961; B. 478. Ic eáðe forbær rúme regulas I readily preferred the lax rules, Exon. 39 b; Th. 131, 22; Gú. 459. We ðé eáðe gecýðaþ síþ userne we readily proclaim our adventure to thee, Andr. Recd. 1721; An. 861.
felgan
To stick to ⬩ betake oneself to ⬩ go or come under, below or beneath anything ⬩ to go into ⬩ enter a place ⬩ to undergo ⬩ inhærēre ⬩ sŭbīre ⬩ ināre ⬩ intrāre
Entry preview:
Siððan inne fealh Grendles módor when Grendel's mother came in, Beo. Th. 2567; B. 1281. He searoníþas fealh Eormenríces he underwent the guileful enmity of Ermanric, 2405; B. 1200
Linked entry: ge-felgan
fyrmest
At first ⬩ most ⬩ very well ⬩ best ⬩ prīmo ⬩ maxĭme ⬩ optĭme
Entry preview:
At first, most, very well, best; prīmo, maxĭme, optĭme Hie feónda gefær fyrmest gesǽgon they first saw the enemies' march, Elen. Kmbl. 136; El. 68: Cd. 158; Th. 197, 21; Exod. 310.
heolfor
Blood from a wound ⬩ gore ⬩ cruor
Entry preview:
Flód blóde weól hátan heolfre blood and hot gore bubbled up in the water, Beo. Th. 2850; B. 1423: 1702; B. 849: 2609; B. 1302: Andr. Kmbl. 2483; An. 1243: 2555; An. 1279: Cd. 166; Th. 206, 9; Exod. 449: Th. 208, 1; Exod. 476
Linked entry: helabr
húðe
Prey ⬩ spoil ⬩ booty
Entry preview:
Kmbl. 297; El. 149: Beo. Th. 248; B. 124. Cómon tó Moyse mid micelre húðe adduxerunt prædam ad Moysen, Num. 31, 12. Se Chaldéa cining com ðá tó his earde mid ðære húðe, Ælfc. T. Grn. 8, 23: Cd. 174; Th. 220, 2; Dan. 65.
irfe-láf
heirloom ⬩ inheritance ⬩ heir
Entry preview:
Ǽghwylcum máððum gesealde yrfeláfe to each he gave a gift, an heirloom, Beo. Th. 2110; B. 1053. Hé bátwearde swurd gesealde, ðæt hé syððan wæs mádme ðý weorðra, yrfeláfe, 3810; B. 1903.
meagol
Earnest ⬩ strenuous ⬩ firm
Entry preview:
Mandryhten holdne gegrétte meaglum wordum the lord (Hygelac) greeted his liege (Beowulf, on his return) with earnest words, gave him a hearty greeting, Beo. Th. 3964; B. 1980: Exon. 43 a; Th. 146, 8; Gú. 706.
níd-behéfe
Necessary ⬩ needful
Entry preview:
Ben. 92, 2 : 127, 5. In Godes lofe and in nýdbehéfum weorcum wé sceolon gewunigan, L. E. I. 42; Th. ii. 438, 31. Wé habbaþ ða nýdbehéfestan ánunga áwritene, Boutr. Scrd. 23, 12
Linked entry: níd-behóf
nyt
use ⬩ advantage ⬩ profit ⬩ office ⬩ duty
Entry preview:
Tó nyttum ad pensas, Wrt. ii. 4, 40 : ad expensas, 7, 30 : ad penses, 99, 23. office, duty Ðegn nytte beheóld, se ðe on handa bær hroden ealowǽge, Beo. Th. 993; B.494 : 6228; B. 3118
grǽg
Entry preview:
Grǽgan sweorde with a grey sword, Cd. 138; Th. 173, 22; Gen. 2865: Beo. Th. 665; B. 330: 673; B. 334
blíð-heort
BLITHE of HEART, merry, joyful ⬩ lætus corde, hilaris ⬩ kind of heart, merciful ⬩ benignus corde, misericors
Entry preview:
BLITHE of HEART, merry, joyful; lætus corde, hilaris Hrefn blaca, blíðheort, bodode cuman beorhte sunnan the black raven, blithe of heart [merry], foretold, the coming of the bright sun, Beo. Th. 3608; B. 1802: Andr. Kmbl. 2526; An. 1264.
wyrt-tún
Entry preview:
Ben. 71, 18. Syle mé ðínne wíneard mé tó wyrtúne, Homl. Skt. i. 18, 173. Wyrttún ne sáw ðú, Lchdm. iii. 184, 19: Lk. Skt. 13, 19. Wyrtúna hortorum, Wrt. Voc. ii. 83, 27.
Linked entry: leác-tún
wringan
To wring ⬩ to twist ⬩ to squeeze out
Entry preview:
Genim ðære ylcan wyrte leáf, ðonne heó grénost beó, wyl on wætere, and wring ðæt wós, Lchdm. i. 72, 7. Wring ðæt seáw, ii. 110, 26: 240, 8. Ne miht ðú wín wringan on midne winter. Bt. 5,2; Fox 10, 31. Tó wringen[n]e ad exprimendos, Hpt. Gl. 468, 32.
Linked entry: a-wringan
ymb-hygdigness
Entry preview:
Ben. 50, 18 : 54, 19 : 137, 21. Ǽlc ðæra wæs hám tó his ágenum farende myd mycelre ymbhýdignysse and mid mycelum ege, Nicod. 33; Thw. 19, 26. Wé sceolon ða ymhídignysse fram ús áwurpan, Homl. Th. ii. 462, 12.
ge-lystan
Entry preview:
Ben. 136, 22. Þa mé gelyste þǽre deóglan stówe þe ic ǽr on wæs in mynstre; seó is þǽre gnornunge freónd secretum locum petii amicum moeroris, Gr. D. 3, 10.
heóflan
Entry preview:
Eádige beóð ðá þe heófiað beati qui lugent, Hml. Th. i. 550, 27. Hí biterlíce on wópe heófodon, Hml. S. 23, 66. For þám earmlican swǽsnyssum þissera heófiendra (-igendra, v.l.) 5, 56.