Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mynster-timbrung

(n.)
Grammar
mynster-timbrung, e; f.
Entry preview:

Building of a monastery Hú þurh gesihðe gedihte þá mynstertimbrunge neáh Terracinense defabrica monasterii Terracinensis per visionem ab eo disposita Gr. D. 147, 11

Linked entry: timbrung

plúm-feþer

Entry preview:

For '43' at end substitute 144, 4, and add On plúmfeðerum ( the rich man ) líð, ac þéhweðere oft ǽblǽce, E. S. viii. 473, 19

Linked entry: feþer

scipe

Entry preview:

Add nán þing him sylfum of his campdómes scipe on his seóde ne heóld, Hml. S. 31, 55. [v. N. E. D. shipe.] add:

Linked entry: beór-scipe

sundor-folgoþ

(n.)
Grammar
sundor-folgoþ, es; m.
Entry preview:

An appointment, office sǽde þæt nán crísten man ne móste habban nǽnne his sunderfolgeþa, Ors. 6, 31; S. 286, 5. Cf. sundor-notu, -nytt

sworettung

Entry preview:

on mænigfealdum sworettungum geanbidode, Hml. S. 23 b, 647

temian

(v.)
Entry preview:

swíþe his líchaman tæmede (temode, v.l.) and swæncte per abstinentiam carnem domavit, Gr. D. 11, 9

þeów

Entry preview:

cwæð þæt hit ná geweorþan sceolde þæt sé wǽre leóda cyning, sé þe ǽr wæs folce þeów, Ors. 4, 6; S. 178, 21. Add

þurh-standan

(v.)
Entry preview:

to persist, continue Þone æftran dæg mid his nihte on bénum þurhstód secundo die cum nocte subsequent in precibus perstitit, Gr. D. 200, 8

wéden-heort

(adj.)
Grammar
wéden-heort, adj.
Entry preview:

Sumre nihte þá þá ýpte swá wéden-heort mycle stefne nocte quadam cum magnas voces scilicet ut insanns ederet, Gr. D. 247, 15. Add

Linked entry: wóden-dreám

hleów

(n.)
Grammar
hleów, hleó, es; n.
Entry preview:

him beád his recedes hleów he offered them the shelter of his house, Cd. 112; Th. 147, 18; Gen. 2441.

irre

(adj.)
Grammar
irre, yrre; adj.

Gone astraywanderingconfusedperversedepravedangryenragedwrathfulindignant

Entry preview:

Ealle synt yrre ða ðe unwíse heora heortan hige healdaþ mid dysige turbati sunt omnes insipientes corde, Ps. Th. 75, 4. angry, enraged, wrathful, indignant And ierre hwearf ðonan and he went away in a rage, Chr. 584; Erl, 18, 25.

sorh-full

(adj.)
Grammar
sorh-full, adj.
Entry preview:

Hig heora synna andetton mid sorhfullum móde, Jud. 10, 10. hafaþ wérige heortan, sefan sorhfulne, Salm. Kmbl. 757; Sal. 378.

sinc

(n.)
Grammar
sinc, es ; n. (used only in poetry)
Entry preview:

bebohte bearn Wealdendes on seolfres sinc, 301, 7 ; Sat. 578. beágas dǽlde, sinc æt symle, Beo. Th. 162 ; B. 81. Ðone hring hæfde Higelác nýhstan síðe, siððan under segne sinc ealgode, Beo. Th. 2413 ; B. 1204.

swingel

(n.)
Grammar
swingel, swingell, e; and swingel[l]e, an ; f.
Entry preview:

Ð á eode tó ðam bysceope . . . and hym eówde ða lǽla ðæra(-e?) swingellan ðe from Dryhtne onféng, Shrn. 98, 14-18. wénde ðæt mid swinglan (verberibus) sceolde ða ánrédnesse his heortan ánescian . . .

Linked entry: swincgel

Coludes burh

(n.)
Grammar
Coludes burh, burhg; gen. burge; dat. byrig; f.

Colud's city, Coldingham, Berwickshire, Scotland Coludi vel Coludana urbs, Colania, in agro Barovici

Entry preview:

Hér Coludes burh forbarn mid godcundum fýre in this year A. D. 679 Coldingham was burnt with divine fire Chr. 679; Erl. 41, 12.

ge-bídan

Entry preview:

hæfde his ende gebidenne on eorðan unswǽslicne, Jud. 64. to obtain Hí bǽdon þone híréd ꝥ Ælfstán móste beón þæs þriddan peniges wurðe of þǽre tolne . . . ac hý forwyrndon heom ealle tógædere endemes, ꝥ hit ná sceolde nǽfre gebídan (that he should

ge-hycgan

(v.)
Grammar
ge-hycgan, -hicgan; p. -hogde, -hogede, -hogode; pp. -hogod [see March, § 222]

To thinkconceiveconsiderdevisereflectbe mindfulthink aboutcareintendresolve

Entry preview:

Sceal gehycgan hæleða ǽghwilc ðæt he ne abælige bearn wealdendes every man must be mindful that he offend not the son of the powerful, Cd. 217; Th. 276, 25; Sat. 195 : 219; Th. 282, 7; Sat. 283.

tó-bregdan

(v.)
Grammar
tó-bregdan, -brédan; p. -brægd, -brǽd, pl. -brugdon, -brúdon (-brudon ?) ; pp. -brogden, -bróden (-broden ? in O. and N. tobrode
Entry preview:

He tobraide his clothes, Gow. ii. 53, 11.]

grǽdig

Entry preview:

Gítsung ontent ðæs mannes mód tó máran ǽhte, and swá máre hæfð swá grǽdigra bið, Hml. Th. ii. 220, 9. ¶ here probably belongs :-- On grǽdigum cupidineo, Wrt. Voc. ii. 137. 61. <b>III a.

tó-slúpan

(v.)
Grammar
tó-slúpan, p. -sleáp, pl. -slupon; pp. -slopen
Entry preview:

Ða wénde heó ðæt seó snód tóslupe, ac heó áfunde ða snóde mid eallum cnottum fæste gewriðen, Homl. Th. ii. 28, 25. Gif ða (brídlas) lǽt tóslúpan hic si frena remiserit, Bt. 21; Fox 74, 33 : Met.II, 80.