wundor
a wonder ⬩ a circumstance ⬩ act that excites astonishment ⬩ a circumstance that excites astonishment as being out of the usual course of nature, ⬩ a prodigy ⬩ portent ⬩ a wonder ⬩ miracle ⬩ a miracle ⬩ a wonderful object ⬩ wondrous thing ⬩ wonderful ⬩ miraculous power ⬩ wonder ⬩ admiration
Entry preview:
Eal ðæt folc ðe ðis wundor (the giving sight to the blind man) geseah, Blickl. Homl. 15, 29. Ic bebeóde wundor geweorðan, Andr. Kmbl. 1459; An. 730: Cd. Th. 245, 31; Dan. 471: Elen. Kmbl. 2241; El. 1122.
heofon-ríce
Entry preview:
Wuldorcyning, heofonríces God, Jul. 239: El. 1125. of Christ Ic (Eve) ðé hálsige, heofonríces weard . . . þú fram mínre dóhtor, Drihten, onwóce, Sae. 422. Críst wæs ácenned . . Hǽlend geháten, heofonríces weard, Men. 4.
BIDDAN
To ask, pray, intreat, beseech, BID, order, require ⬩ petere, poscere, orare, quærere, precari, deprecari, rogare, postulare, præcipere, requirere
Entry preview:
Ðú bitst me ðæt ic lǽde út ðis folc præcipis ut educam populum istum, Ex. 33, 12. Bide his me eft de manu mea require illum, Gen. 43, 9
un-rótness
Sadness ⬩ sorrow ⬩ trouble ⬩ gloominess
Entry preview:
sed ea ipsa est vel maxima nostri caussa moeroris; quod..., Bt. 36, 1; Fox 172, 2-4.
Linked entry: rótness
godcundnys
Entry preview:
... swá wé cweðað ꝥ ꝥ sié God þe þá godcundnesse hæfð and ðá gesǽlða, and ǽlc gesǽlig bið God beatitudo uero est ipsa divinitas ... divinitatem adeptos, Deos fieri necesse est.
lícian
Entry preview:
L. 6, 34. impersonal, with dat. of person Ne þé on þínum selegescotum swíðe lícað neque in tabernaculis viri beneplacitum erit ei, Ps. Th. 146, 11, On ðee lícað mé in te complacuit mihi, Lk. L. R. 3, 22. ' Gif eów swá lícige. . . " Hit him lícode.
man
One ⬩ anyone ⬩ they ⬩ people
Entry preview:
Tó middyre nihte man hrýmde media nocte clamor factus est, 25, 6. His bróþur Honsa man ofslóg, Chr. 455; Erl. 12, 15. Man gehálgode ii. biscopas on his stal, 678; Erl. 41, 7. Hine man héng . .
næs
Not
Entry preview:
Gesceapene tó ðon écan lífe, næs ná tó ðon écan deáþe, Blickl. Homl. 61, 8. Næs ná mid golde, ac mid gódum dǽdum, 95, 19. Lufian wé hine næs nó on gesundum þingum ánum, ac eác swylce on wiðerweardum þingum, 13, 7
nama
a name ⬩ a noun
Entry preview:
Ðære (eá) is Geon noma, Cd. Th. 15, 9; Gen. 230. Ego hoc feci, ic dyde ðis, ðon stent se ic on ðínes naman stede, Ælfc. Gr. 5; Som. 3, 33. Naman titulo, Hpt. Gl. 509, 4 : vocabulo, 517, 61.
níwan
Recently ⬩ lately ⬩ newly
Entry preview:
Seó núgyt neówan is becumen and gelǽded tó Godes geleáfan quae (ecclesia Anglorum) nuper adhuc ad fidem adducta est, Bd. 1, 27; S. 489, 12. Hé eów neón gesceód lately he harmed you, Andr. Kmbl. 2354; An. 1178
be-tweoh
Between, BETWIXT, among, amid, in the midst ⬩ inter, in medio
Entry preview:
Betweohs him among them; in cujus medio, Ex. 34, 10. Betwyh him among them, Bt. 39, 12; Fox 230, 27. Betwuh ðám wæs seó Magdalenisce Maria, and Maria Iacobes móder inter quas erat Maria Magdalene, et Maria Iacobi mater, Mt. Bos. 27, 56.
Wóden
Woden
Entry preview:
Fram ðan Wódne áwóc eall úre cynecynn, and Súðan-Hymbra eác. Chr. 449; Erl. 13, 20: 547; Erl. 16, 13: 560; Erl. 16, 32: 855; Erl. 70, 9.
wundorlíce
Wonderfully
Entry preview:
In ðis tó uundranne ł uundorlíce is in hoc mirabile est, Jn. Skt. Lind. 9, 30. And eác ðæt wunderlícor wæs, ðá ðá heora án bodade mid ánre sprǽce, ǽlcum wæs geðúht swilce hé sprǽce mid his gereorde, Homl. Th. i. 318, 26.
ge-dréfednes
Entry preview:
Seó gedréfednes mæg ꝥ mód onstyrian ea perturbationum valentia est, ut movere loco hominem possit, Bt. 5, 3 ; F. 12, 24. Þá þeóstro þínre gedréfednesse, 6; F. 14, 30.
Linked entry: ge-dréfnis
gita
Entry preview:
Cf. gít; 1 Þá þing þe ic hér tó gíta geþeóde ea quae subjungo, Gr. D. 42, 18. 2. Cf. gít; 2 Se Wísdóm gól gyd æfter spelle, song sóðcwida sumne þá géta, Met. 7, 3. with idea of incompleteness.
spinnan
to spin ⬩ to writhe ⬩ twist
Entry preview:
Ða of his leáfum and of his flýse ðæs treówes spunnon and swá eác tó godewebbe wǽfon and worhtan foliis arborum ex siluestri uellere uestes detexunt, Nar. 6, 18. of the action of the tide on the sand Sand sǽcir span (Grein would read spán) the ebb hath
Linked entry: spornan
ge-swencan
To disturb ⬩ agitate ⬩ trouble ⬩ vex ⬩ fatigue ⬩ outweary ⬩ afflict ⬩ harass ⬩ oppress ⬩ pulsāre ⬩ agĭtāre ⬩ trībŭlāre ⬩ vexāre ⬩ fătīgāre ⬩ afflīgĕre ⬩ affĭcĕre ⬩ opprĭmĕre
Entry preview:
Híg eów to deáþe geswencaþ morte affĭcient ex vobis, Lk. Bos. 21, 16: 8, 45. Sarai híg ðá geswencte and heó sóna fleáh út to ðam wéstene afflīgiente igĭtur eam Sarai fŭgam iniit, Gen. 16, 6.
Linked entries: ge-swæncan swencan
BERAN
to BEAR ⬩ carry ⬩ bring ⬩ bear or carry a sacrifice ⬩ offer ⬩ bear off ⬩ carry out ⬩ extend ⬩ wear ⬩ support ⬩ endure ⬩ suffer ⬩ ferre ⬩ portare ⬩ afferre ⬩ offerre ⬩ deferre ⬩ proferre ⬩ extendere ⬩ gerere ⬩ tolerare ⬩ to BEAR ⬩ produce ⬩ bring forth ⬩ facere ⬩ ferre ⬩ edere ⬩ parere
Entry preview:
Eft byreþ ofer lagustreámas leófne mannan shall bear back over the water-streams the beloved man Beo. Th. 598; B. 296 : 4117; B. 2055. Se ðæt wicg byrþ he whom the horse carries, Elen. Kmbl. 2390; El. 1196.
Linked entries: a-beran æðel-boren aweg-beran bær bearn be-beran be-boren-inniht berend borettan beoran berende biereþ ge-byrd
un-nyt
Useless ⬩ vain ⬩ idle ⬩ unprofitable
Entry preview:
Nán bróðor ymbe ídelnesse and unnette sprǽce (unnytte sprǽca, v.l.) beó ... ne biþ hé ná him ánum unnyt ne frater vacet otioso et fabulis ... non solum sibi inutilis est, R. Ben. 74, 15-18.
Linked entry: un-net