Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-brecan

(v.)
Entry preview:

bæd ꝥ hé ðæt deófolgild gebrǽce and gefylde. Þá hé hit gebrecan ne móste, þá cómon twégen englas . . . and ꝥ gild gebrǽcan, Bl. H. 221, 2-32. Nó gebrocen weorðeð holt on híwe, Ph. 80.

hladan

to loadto loadfreightcargoto loadto drawto drawto drawto drawobtainto scoop out

Entry preview:

Windhladen (q. v.) ventuosus. to put as a burden, freight, or cargo, to load something on a porter or vehicle Ic mé [on] hrycg hlade, þæt ic habban sceal, Rä. 4, 65, Hý ne móston on bǽl hladan leófne mannan, B. 2126.

Æ

Grammar
Æ, The short or unaccented Anglo-Saxon æ has a sound like ai in main and f
Entry preview:

airy, as appears from these cognate words Wæl wail, brædan to braid, nægel a nail, dæg, spær, læt, snæce, mæst, æsp, bær, etc.

milts

(n.)
Grammar
milts, milds, e; f.

mildnesskindnessfavourmercymeeknesshumilityjoy

Entry preview:

Hé Drihtnes mildheortnesse gecýgde and ða mildse bæd monna cynne misericordiam Domini invocaret, et eam generi humano propitiari rogaret, Bd. 4, 3; S. 569, 9. Miltse gecýðan, onwreón, Blickl. Homl. 39, 23: 107, 2. Hæbbe hé Godes miltse (mildse), L.

Linked entry: milds

nídan

(v.)
Grammar
nídan, p. de

To forcecompelurge

Entry preview:

Ðone hig nýddon ðæt hé bǽre hys róde, Mt. Kmbl. 27, 32. Nýd compelle, Lk. Skt. 14, 23 : Homl. Th. ii. 376, 14. Ne niéde (MS. H. nýde) ðú hine you shall not press him (the debtor), L. Alf. 35; Th. i. 52, 22.

BÓSUM

(n.)
Grammar
BÓSUM, bósm, es; m.

The space included by the folding of the arms, the BOSOM, lap, breast, interior partssinus, gremium, pectus, internasinus

Entry preview:

The space included by the folding of the arms, the BOSOM, lap, breast, interior parts; sinus, gremium, pectus, interna Ðæt ic híg bǽre on mínum bósume, swá fóstormódor déþ cyld ut portarem eos in sinu meo, sicut portare solet nutrix infantulum, Num.

ge-crístnian

(v.)
Entry preview:

Fleáh hé tó Godes ciricean, and bæd ꝥ Ðeáh hé þá gyt nǽre fullíce gefulwad, ah hé wæs gecrístnod ... hweðre hé þæt gerýne þǽre fulwihte mid gódum dǽdum heóld, Bl. H. 213, 15.

Linked entry: crístnian

helm

a helmeta crowndiademthe topcrowncoverconcealmenta covering

Entry preview:

Huni-bǽrum clǽfran helmum melligeris caltarum frondibus, An.

grétan

(v.)
Grammar
grétan, to greet.
Entry preview:

Wyrd þone gomelan grétan sceolde, sécean sáwle hord, B. 2421. to attack with weapons Ic þé bæd þæt þú þone wælgæst ne grétte, B. 1995.

fulwiht

(n.)
Grammar
fulwiht, es; n.

Baptismbaptismus

Entry preview:

Fulwihtes bæþ the bath of baptism, Bd. 2, 5; S. 507, 17: Chr. 604; Erl. 20, 18: Cd. 225; Th. 299, 8; Sat. 546: Elen. Kmbl. 978; El. 490. Bútan fulwihte without baptism, L. In. 2; Th. i. 102, 20: Chr. 601; Erl. 20, 13: 661; Erl. 34, 16.

ge-tíðian

(v.)
Grammar
ge-tíðian, -týðian, -tigðian; p. ode; pp. od

To grantallow

Entry preview:

Ðú bǽde me and ic ðé ne getíðode you asked me and I did not grant thee, Swt. A. S. Rdr. 57, 16; Bd. 3, 3; S. 525, 30. Gif he eów ðises ne getíðode if he has not granted you this, Homl. Th. ii, 144, 17.

Linked entries: ge-tigþian tíþian

for-niman

(v.)
Grammar
for-niman, -nyman; p. -nam, -nom, pl. -námon, -nómon; pp. -numen; v. trans.

To take awaydeformplunderdestroyransackwasteconsumedevourrapĕreperdĕreextermĭnārevastāreconsūmĕredevŏrāre

Entry preview:

Eów in beorge bǽl fornimeþ fire shall consume you upon the hill, Elen. Kmbl. 1153; El. 578. Se ðe fornimþ þearfan on dýgelnysse qui devŏrat paupĕrem in abscondĭto, Cant. Abac. Lamb. fol. 190 b, 14.

Linked entry: for-nyman

fultum

(n.)
Grammar
fultum, fultom, es; m.

helpaidassistancesupportsuccourauxĭliumadjūtōriumadjūmentuma helperan armyforcesadjūtorcōpiæ

Entry preview:

Bæd fultumes wǽrfæst hæleþ the righteous man sought their aid, Cd. 94; Th. 122, 12; Gen. 2025: Ors. 3, 7; Bos. 59, 38: 3, 7; Bos. 60, 32.

Linked entry: fultom

scyld

(n.)
Grammar
scyld, e: scyldu (o); indecl. f.
Entry preview:

Hé his scylde forgyfenysse bæd veniam reatus postulans, Bd. 3, 22; S. 553, 33. Ða byrðenne suá micelre scylde tanti reatus pondera, Past. 2, 2; Swt. 31, 14. Bútan scylde sine culpa, 3, 1; Swt. 33, 16: L. H. E. 12; Th. i. 32, 9.

Linked entry: GYLT

ge-tíþian

(v.)
Entry preview:

Him næs þǽre béne getíðod, ii. 528, 6. with dat. of request Hé bæd ðá heáfodmenn ꝥ hí his bénum getíþodon, Hml. S. 26, 49. with clause and dat. of person Getíða mé synfullum ꝥ ic átéo þás hringan, Hml. S. 21, 66.

miltsian

(v.)
Grammar
miltsian, mildsian; p. ode

To have or take pity upon a personshew mercybe mercifulpity

Entry preview:

bæd ðæt Hǽlend him miltsade, 19, 13. Hé ðínum mándǽdum miltsade eallum qui propitiatur omnibus iniquitatibus tuis, Ps. Th. 102, 3. Mon mildsige ðám yfelum, Bt. 39, 1; Fox 212, 7: 38, 7; Fox 210, 18. Gebróðru, miltsige eów God, Homl.

síðian

(v.)
Grammar
síðian, p. ode
Entry preview:

Sum undercyning hine bæd ðæt hé hám mid him síðode, i. 128, 6. Ðá ðá se Hǽlend síðode, sum man him cwæþ tó : 'Ic wille síðian mid ðé and ðé folgian,' Homl. Skt. i. 16, 154. Nǽnig wæs ðæt hé eft síðade hyhta leás, Exon. Th. 157, 24 ; Gú. 896.

gylt

Entry preview:

Hé heánlíce hámweard oðfleáh . . . þá bæd his fæder þæt þá senatum forgeáfen þǽm suna þone gylt (pater. . . ignominiam filii deprecatus), Ors. 3, 10; S. 140, 16.

in-gang

Entry preview:

Hé læg fíf dagas beforan ðæs mynstres geate, swá hé ne æt ne dranc, ac hé bæd ingonges. Þá underféng se abbod hine on ꝥ mynster, ðá geleornede hé his saltere on feówer móndum, Shrn. 109, 5. Cf. on-gang

orf

Entry preview:

Gif bǽd genumen sý on monnes orfe for óðres monnes þingum, 354, 6. Æt ǽlcon smalon orfe, 224, 22. Man offrode fela cinna orf Gode tó láce binnan þám getelde, Ælfc. T. Grn. 24, 2. Hire hyrdeman his orf lǽswode, Hml. Th. ii. 150, 31.