Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-hwirfedlic

(adj.)
Grammar
for-hwirfedlic, adj.

Perverse

Entry preview:

Perverse Se forhwyrfda gást spræc forhwyrfedlice word, Bl. H. 31, 4

Linked entry: -hwirfedlic

cínan

(v.)
Grammar
cínan, cán, cinon;cinen

To gape, to break into chinkshiare, dehiscere

Entry preview:

To gape, to break into chinks; hiare, dehiscere, Som. Ben. Lye

for-scít

(n.)
Grammar
for-scít, for-scíte ?

a flood-gatesluice

Entry preview:

a flood-gate, sluice Catracte forscéta (cataracte aquam concludunt), Bl. Gl

Linked entry: fór-sceótan

ofer-hogodness

(n.)
Grammar
ofer-hogodness, e; f.
Entry preview:

Pride: — Þurh oferhogodnysse gást per superbiae spiritum, Gr. D. 144, 4

blis

Entry preview:

intó þínes hláfordes blisse (gaudium), Mt. 25, 21. Add

be-seón

Entry preview:

<b>III a</b>. to observe, look at :-- Beseóþ gé hine, þonne hé . . . , Bd. 2, 2; Sch. 117, 11

Galwalas

(n.)
Grammar
Galwalas, galwealas, nom. acc; gen. a; dat. um; pl. m. [wealh foreign; cf. Bryt-walas]

GaulsFrenchmenpeople of Gaul in a bodyGaulFranceGalliGallia

Entry preview:

D. 650] Ægelbyrht of Gaul received the bishopric of the West Saxons, Chr. 650; Th. 50, 2, col. 1 : 660; Th. 54, 16. He fór in Galwalas he went into Gaul, 380; Erl. 11, 2

á-hirstan

(v.)
Entry preview:

to roast, fry Gáte blǽdre, áhyrste, sele etan, Lch. ii. 88, 25

Linked entry: á-hyrstan

glǽdan

(v.)
Grammar
glǽdan, to cause to slip or totter. A compound form, á-glǽdan, seems to be concealed in the gloss
Entry preview:

Sax. biglédda labefactat, Gall. 23

Linked entry: á-glǽdan

norþ-west

(adv.)
Grammar
norþ-west, adv.

North-west

Entry preview:

North-west Se þridda [gára líþ] norþwest, Ors. 1, 1; Swt. 24. 5

paradís

(n.)
Grammar
paradís, es; m.
Entry preview:

Paradise Ðæt wé inn móton gaan tó ðám upplican paradíse, Hex. 28, 9

hwæt-hwega

(adv.)
Grammar
hwæt-hwega, -hwigu, -hugu; pron. and adv. [cf. use of something in Shakspere.]

Somethingsomewhata little

Entry preview:

Hwæthwega ufor gán, 32, 22. Hwæthwegu tódǽled somewhat separated, Bt. 34, 6; Fox 142, 14. Hwæthwiga aliquantulum, Ps. Th. 89, 15. Hwæthwygu, 93, 8. Hwæthwugu, Bt. Met. Fox 221; Met. 20, 111

ge-seóþan

(v.)
Grammar
ge-seóþan, p. ge-seáþ; pp. ge-soden
Entry preview:

Gáð and geseóðað (coquite) úra wyrhtena sufl, Gr. D. 201, 24. Gedó on ꝥ fæt þe þú hit mæge on mid gefóge geseóþan, 28, 16. Genim þás ylcan wyrte, seóð on ele, and syððan þú hý gesoden hæbbe tógædere gedón, i. 142, 17.

Linked entries: seóþan ge-soden

cancer

(n.)
Grammar
cancer, gen. cancres;
Entry preview:

Wið cancre, nim gáte geallanand hunig against cancer, take goat's gall and honey, L. M. 3, 36; Lchdm. ii. 328, 13: Herb. 32, 3; Lchdm. i. 130, 12, MS. O, note 24. Wið cancre for cancer, Med. ex Quadr. 6, 21; Lchdm. i. 354, 25. a crab; cancer, animal

ídel-hende

(adj.)
Grammar
ídel-hende, adj.

Empty-handedempty

Entry preview:

Ne lǽt ðú hine gán ídelhende fram ðé nequaquam vacuum abire patieris, Deut. 15, 13. Forleórton hine ídelhende dimiserunt eum inanem, Lk. Skt. Lind. 20, 10, 11. Ðonne gé út faraþ ne fare gé ídelhende cum egrediemini, non exibitis vacui, Ex. 3, 21

mis-faran

(v.)

to go astrayto errtransgressto fare badlyhave ill success

Entry preview:

If Joseph sag hise breðere misfaren His fader he it gan unhillen and baren, Gen. and Ex. 1911.] to fare badly, have ill success Sume secgaþ ðæt hí (certain animals) þurh bletsunge misfaraþ, and þurh wyrigunge, geþeóþ, Homl.

Linked entry: mis-féran

brún

(adj.)
Entry preview:

Wíf móton under brúnum hrægle ( sub nigro velamine ) tó husle gán, Ll. Th. ii. 162, 7. Brúnne brerd the black rim of the inkhorn , Rä. 27, 9. Swearturn, brúnum beaduwǽþnurn, 18, 8. Brúne helmas, Jud. 318. [For brún applied to metal v. N. E.

fót-welm

(n.)
Entry preview:

Mid dríum fótwylmum ofer yða gán, Hml. Th. i. 108, 16. Wǽron his fét niðer áwende ... áwendað míne fótwelmas tó ðan heofonlican wege, 382, 13. Áwendan úre fótwylmas fram deádbǽrum síðfæte, 96, 25. Oþ þá fótwylmas (-mylmas, MS., -welmes, Hpt.

scot-spere

(n.)
Grammar
scot-spere, es; n.
Entry preview:

A spear for hurling, a javelin Scotsper[a], gára jaculorum, Hpt. Gl. 405, 52

á-dón

Entry preview:

Ádóþ gatu tollite portas, Ps. Rdr. 23, 7