Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mengan

(v.)
Grammar
mengan, mængan, mencgan; p. de.

to mixminglecombineto mingle togetherstir updisturb

Entry preview:

Kmbl. 612; El. 306.

Linked entries: mængan for-mengan

ge-limpan

(v.)
Grammar
ge-limpan, he -limpeþ, -limpþ; p. -lamp, -lomp, pl. -lumpon; subj. p. -lumpe, pl. -lumpen; pp. -lumpen

To happenoccurbefallcome to passtake placeaccĭdĕreevĕnīrecontingĕre

Entry preview:

Hit eft gelimpeþ ðæt se líchoma lǽne gedreóseþ it afterwards befalls that the body miserably sinks, Beo. Th. 3511; B. 1753. Gyf hyt gelimpþ ðæt he hyt fint si contĭgĕret ut invĕniat eam, Mt. Bos. 18, 13.

á-bítan

Entry preview:

Ðæt flǽsc ðæt wildro ábiton flesh that is torn of beasts Ex. 22, 31. Hine wulfas ábiton and frǽton, Bl. H. 193, 7; Gen. 41, 4. Be hundes slite. Gif hund mon tóslíte oþþe ábíte ( desubitet aut mordeat ), L. Alf. pol. 23; Th. i. 78, 2.

dǽd-bétan

Entry preview:

Ástrecce hé hine eallum limum on þám stede þe hé stande, and on þá wísan mid hreówsunge dǽdbéte oð se abbod hine geswícan háte proiciat se in terram in loco quo stat, et sic satisfaciat usque dum ei jubeat abba ut quiescat ab hac satisfactione, 70, 18

dreám

Grammar
dreám, drém, drím.
Entry preview:

Dreámas and tymende swégas iambicos et rotatiles trocheos, Germ. 403, 7. Þá eáran ásláwiað þe wǽron ful swifte tó gehýrenne fægere dreámas and sangas, Wlfst. 148, 3. v. ǽfen-, píp-, sang-, wóden-dreám

for-cuman

to seizeget hold ofto overcomeconquerto consumedestroyto reject

Entry preview:

Forcuóm (-cómun, R.) hiá ondo and fyrhto inuaserat eas tremor et pauor, Mk. L. 16, 8. Forcummen sint appraehensi sunt, Mt. p. 13, 8. to overcome, conquer Hine forcumað (printed -cinnað) þá cirican getuinnas, Sal. 107.

ge-friþian

(v.)
Entry preview:

Gif hé for slǽwðe his hláfordes forgýmð, ne bið his ágnum wel geborgen ; gif hé eal wel gefriðað þe hé healdan sceal, ðonne bið hé leánes weorðe, Ll. Th. i. 440, 17.

Linked entry: ge-freoþian

ge-brúcan

Entry preview:

E. Hml. i. 233, 3. O. H. Ger. ge-brúhan uti, fungi

sárig

(adj.)
Grammar
sárig, adj.

feeling grief, sorry, sorrowful, sad expressing grief, mournful, sad, bitter

Entry preview:

feeling grief, sorry, sorrowful, sad Ðá wæs Petrus sárig contristatus est Petrus, Jn. Skt. 21, 17: Homl. Th. ii. 248, 11. Ic mé sylfa eam sárig þearfa pauper et dolens ego sum, Ps. Th. 68, 30.

GYRD

(n.)
Grammar
GYRD, gird, gerd, e; f.

A staffrodtwiga yard the fourth part of a hidevirgavirgata

Entry preview:

Ðín gyrd and ðín stæf virga tua et baculus tuus, Ps. Th. 22, 5. Ðú ðínes yrfes gyrde alýsdest liberasti virgam hæriditatis tuæ, 73, 3. Hit ys gird it is a rod, Ex. 4, 2.

Linked entries: gird geard

ofer-hírness

(n.)
Grammar
ofer-hírness, e; f.

Disobedience, disregard, neglect, contemptdisregard, disobedience

Entry preview:

Ne quis pecuniam puram et recte appendentem sonet, monetetur in quocunque portu monetetur, in regno meo, super overhyrnessam meam, L. Eth. iv. 6; Th. i. 302, 15.

trucian

(v.)
Grammar
trucian, p. ode.

to fail in doing somethingto fail a person be wanting in duty to a person to failcome to an end

Entry preview:

Him trucode ealle his mycele cræftes, Chr. 1131; Erl. 260, 2. Him trukeþ his iwit, Fragm. Phlps. 5, 38. Heo is afered leste þeo eorðe hire trukie, O. E. Homl. i. 53, 15.

strǽt

(n.)
Grammar
strǽt, e (but uninflected forms occur) ; f.

a roada road in a town, a street, a paved road

Entry preview:

And ðæt wæter stód an twá healfa ðære strǽte, Ex. 14, 21-22. Him þurh streámræce strǽt wæs gerýmed, Andr. Kmbl. 3159; An. 1582. Tó ðære ealdan strǽt; ondlong ðære strǽt, Cod. Dip. Kmbl. iii. 79, 30. On ða sealtstrǽt; andlang strǽt, 82, 26.

Linked entry: strét

á-syndran

Grammar
á-syndran, (á-syndrian).

to separate objects already connectedto distinguishto exceptto place at a distanceto prevent intermixturekeep apartto prevent associationparticipationcut off

Entry preview:

Donne hí hæfdon þá oferfaren, þonne ásyndrede hine ǽghwilc feor fram óþrum, Hml. S. 23 b, 134. Se suíðra bógh sceolde beón ásyndred from ðǽm óðrum flǽsce, Past. 81, 20. Hiera weorc ne wurdon from him ásyndred, Past. 269, 19.

wǽdla

(n.; adj.)

poorneedyindigentwantingdeficient inpoor inbeggingpoorneedya poor, needy persona poor, needy persona beggar

Entry preview:

Wurdon menn wǽdlan hláfes, 104, 14. of things, deficient in, poor in Wæs seó stów ge wæteres wǽdla ge eorþwæstma erat locus et aquae et frugis inops, Bd. 4, 28; S. 605, 18.

mirran

(v.)
Grammar
mirran, mierran, merran; p. de.

to be a stumbling-block toto hinderobstructto wastesquanderTo err

Entry preview:

To err Gié merras ł geduellas erratis, Mt. Kmbl. Lind. 22, 29

Linked entries: meoring myrran

nytt

(adj.)
Grammar
nytt, adj.

Usefulprofitableadvantageousbeneficial

Entry preview:

Ex. 119

sester

(n.)
Grammar
sester, seoxter, es; m.
Entry preview:

Chr. 1043 ; Erl. 169, 31. xv pund (yntsan ? cf. 'sextarius medicinalis habet uncias decem,' note on this passage) wætres gáþ tó sestre, Lchdm. ii. 298, 26. Fífténe sestras líðes aloþ, Chart. Th. 105, 12.

Linked entry: seolfor-gewiht

ge-méde

(n.)
Entry preview:

Substitute: ge-méde, es; pl. (used sometimes with singular meaning) ge-médu ; n.

here-gild

Entry preview:

That payment of the Danes was not always prompt will be seen from the following passage: Gens pagana . . . promittebant se ad ecclesiam sancti salvatoris . . . ituros, et eam suis incendiis funditus delere, nisi pecunia, quae eis ab archiepiscopo Sirico