Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gifan

Entry preview:

Gif man his heówum in fæsten flǽsc gefe, Ll. Th. i. 40, 9. . to give into the hands of, hand over to possess or to keep, consign, commit, entrust Hí (hine) léton holm beran, geáfon on gársecg, B. 49.

heofon

Grammar
heofon, In later specimens the word is often feminine, e.g.

firmamenthappinessa ceiling

Entry preview:

Þá steorran synd fæste on þǽre heofene; þæt (what) menn geseóð feallan of þǽre heofone, swylce hyt sýn steorran, hyt beóð spearcan, Angl. viii. 320, 31: Cri. 940.

Linked entries: heofone heofon-lic

ge-mynd

(n.)
Grammar
ge-mynd, es; n: e; f.

Mind, memory, memorial, memento, remembrance, commemorationremembrance

Entry preview:

Mind, memory, memorial, memento, remembrance, commemoration He fæste on gemynde hæfde he had fast in mind; memoriter retinuit, Bd. 4, 24; S. 597, 26. Gecerre hine to his gemynde let him have recourse to his memory, Bt. 35, 1; Fox 156, 10.

tó-slúpan

(v.)
Grammar
tó-slúpan, p. -sleáp, pl. -slupon; pp. -slopen

To slip apart or awaybe relaxeddissolvedto have the connection between several objectsthat between the parts of the same object relaxedto be dissipated,destroyedto be loosedundoneto get relaxed,to be relaxed,get remissto get paralysed,get powerless,

Entry preview:

Ða wénde heó ðæt seó snód tóslupe, ac heó áfunde ða snóde mid eallum cnottum fæste gewriðen, Homl. Th. ii. 28, 25. Gif hé ða (brídlas) lǽt tóslúpan hic si frena remiserit, Bt. 21; Fox 74, 33 : Met.11, 80.

Linked entry: tó-swífan

for-beódan

(v.)

to forbidto restraincheckto prevent

Entry preview:

Hé forbeád þæt mon náne fæste bóc ne leornode (praecepit ne . . . ), 6, 31; 8. 286, 3: Chr. 1012; P. 142, 19. combining (a) and (b β) Forbeéd hit se bisceop ꝥ hí ne weópon, Nar. 32, 12. with gerundial infin.

sorh

(n.)
Grammar
sorh, sorg, sorhg, e; f.

careanxietysorrowgriefafflictiontroublesorrow, carecura, solicitudo, angor, moeror, laborcare, sorrow

Entry preview:

Ic ða sorge gemon, hú ic bendum fæst bisga unrím dreág, Exon. Th. 280, 5; Jul. 624. Hyge wearð mongum blissad sáwlum, sorge tóglidene, 71, 31; Cri. 1164. Sorga sárost, 122, 19; Gen. 2029. Sorga mǽst, 308, 22; Sat. 696.

Linked entry: sorg

wóp

(n.)
Grammar
wóp, es; m.

a whoopcrya cry of griefwailinglamentationweeping

Entry preview:

Ðurh fæsten and ðurh wópas (fletus) and ðurh gebedo, Bd. 4, 25; S. 599, 25. where shedding of tears is referred to Ús wópe forcynienum, bitrum bryneteárum, Exon. Th. 10, 13; Cri. 151. Mid myclum wópe (cf. wépende wéregum teárum, Andr.

wræc-síþ

(n.)
Grammar
wræc-síþ, es; m.

travel in a foreign landperegrinationpilgrimageexilebanishmentmiserywretchedness

Entry preview:

Homl. 23, 5. misery, wretchedness Uton gangan ðæt wé bysmrigen bendum fæstne, óðwíton him his wræcsíð, Andr. Kmbl. 2715 ; An. 1360. 'Ic nú þrý dagas þolian sceolde wælgrim wítu. . . .' ' Ne wép ðone wræcsíð, ' 2861 ; An. 1433.

eáca

Entry preview:

blisse getácnað, Lch. iii. 204, 16. a reinforcement to an army Him cóm micel eáca tó ǽgþer ge of Eást-Englum ge of Norbhymbrum, Chr. 894; P. 87, 11. additional words, a supplement, appendix Swíðe ryhtlíce wæs se eáca ðǽr tó gedón, ðá mon cuæð: 'Wyrceað fæsten

feówertig

alone

Entry preview:

fæsten þyses feówertiges daga, Bl. H. 35, 5, 30. On þyssum feówertigum (or pl.?) nihta, 35, 17. Daga feówertigum (dagum feórtih, L.) diebus quadraginta, Lk. R. 4, 2. Féuortig daga and feówertig næhta, Mt. L. 4, 2.

niht

Entry preview:

Add Gyf ǽnig mann wǽre áne niht on helle, Wlfst. 146, 26. used to mark an occasion or a point of time Þǽre nihte þe hié ꝥ fæsten gefæst hæfdon, Bl. H. 205, 34. On þǽre æfterfylgendan niht, 215, 15.

HRING

(n.)
Grammar
HRING, hrincg, es; m.

A RINGcirclecircuitcycleorbglobefestoon

Entry preview:

Ðonne ðæt gecnáwaþ feónd ðætte fira gehwylc on his hringe biþ fæste geféged when the devil knows that any man is fast fixed in his ring [fetters, chain or circle over which his power extends? ], 97 a; Th. 362, 22; Wal. 40.

leornian

(v.)
Entry preview:

Hé forbeád openlíce þæt mon náne fæste bóc ne leornode aperto praecepit edicto, ne quis Christianus docendorum liberalium studiorum professor esset, Ors. 6, 31; S. 286, 4. intrans. to acquire knowledge of a subject, to receive instruction, study Tó Lǽdensprǽce

HELM

(n.)
Grammar
HELM, es; m.

HELMhelmeta crownthe topovershadowing foliage of treesa covering

Entry preview:

Ðæt se stemn and se helm móte ðý fæstor and ðý leng standon that the stem and top may stand the foster and longer, Bt. 34, 10; Fox 148, 33: Fox 150, 3.

Linked entry: helmiht

hraðe

(adv.)
Grammar
hraðe, hræðe, hreðe; adv.

Quicklyimmediatelyat oncesoonforthwithstraightway

Entry preview:

Cúþ is ðætte hraðe Drihten ðæs ðe hé of ðam fulwihtes bæþe eode ðá fæstte hé sóna it is known that the Lord directly after he came from baptism at once fasted, Blickl. Homl. 27, 23.

Linked entry: hræde

binnan

(adv.)
Grammar
binnan, be-innan.
Entry preview:

Sume binnan ꝥ fæsten oðflugon, Ors. 2, 8; S. 92, 23. Wulfas bróhton monnes líchoman binnan þá burg, 4, 2; S. 160, 21. Hé binnan þæt templ becom, Hml. Th. i. 456, 11. Þá þá hé his fót nyðer ásette binnon þone wyrttún, Gr. D. 24, 32.

gréne

Entry preview:

Wunian wyrtruman þæs wudubeámes eorðan fæstne, oð þæt eft cyme gréne bléda, Dan. 518. vigorous life. v. grénnes; Græs and wyrtan and treówu foraldiað and forsérið, and cumað oððer, grénu wexað and gearwað and rípað, Solil. H. 10, 5.

háwian

(v.)
Entry preview:

Þý mon sceal fæsðne weal wyrcean, ðý mon ǽr geháwige ðæt se grund fæsst sié, ðǽr mon ðone grundweall on lecgge tunc fabrica robusta construitur, cum prius locus solidus, in quo fundamentum poni debeat, providetur, Past. 308, 3. where a condition, stated

grówan

Entry preview:

Þone rihtan geleáfan fæste staðelian on úrum heortum, ꝥ hé ðǽr mæge grówan and blówan, Bl. H. 111, 5. Hwæðer sí þín ealde gýtsung of ðínum móde áwyrtwalod, þæt heó gýt grówan ne myht, Solil. H. 37, 15.

ge-læccan

Entry preview:

L. 7, 3. to seize, lay hands on; snatch up Gelæhton þá weardmenn his wealdleðer fæste, þæt hé mid fleáme ne burste, Ælfc. T. Grn. 18, 14. Gif hwilc man ꝥ wǽpn gelæcce and hwylcne hearm þǽr mid gewyrce, Ll. Th. i. 418, 8.